EN FANTASTISK KORPSTUR ER OVER DEL 1

Klokka var 0500 fredag 17.mars. Det var fortsatt mørkt og veien var våt etter nattens nedbør. Men i turnebussen vår var det verken mørkt eller vått. Her var det diskolys full guffe på anlegget og allsang. Faen tenkte jeg, skulle kjørt selv. Dette kommer til å bli slitsomt for ører og humør. Men nå var det for sent, Mørke Blå var parkert hos Nipaporn og vi hadde allerede begynt å kjøre. Kan Nipaporn og de andre voksne holde ut så skal jeg klare det også tenkte jeg. Etter en stund var det faktisk helt ok, allsangen jomet gjennom bussen og mikrofonene gikk på rundgang blant både lærere, foreldre og musikanter.  Nong Tako Schoolband var på tur.

Hans Petter Iversen sitt bilde.

Discolys karoke og allsang.

De siste dagene hadde antallet påmeldte musikanter steget fra 17 til 26, nå var det kun en trompet og en melodica som ikke var med. Alle lærerne inkludert rektor var også med, samt 3 mødre og 2 bestemødre, ett bra lag. Jeg hadde kalkulert med 8 timer busstur noe som skulle vise seg å stemme ganske bra. Med barn som koste seg med både brus og godteri ble det mange tisse stopp. Under denne bussturen oppdaget jeg at både Ja og Nipaporn kunne synge. Begge disse lærerinnene er til daglig litt stille og sjenerte, men nå, med mikrofon i hendene og karokeanlegget på, sang de med full innlevelse. Må se om jeg kan få dem til å synge sammen med meg og mitt enmannsband.

Etter drøyt åtte timer og uendelig mange tissepauser var vi framme ved Tiger Zoo. Det å se på neddopede dyr er ikke min greie, men barna vill gjerne dette og det var skolen som betalte. Så her var det bare å dilte med. Til dere som lurer. Ligg unna bruk heller pengene deres på noe annet. Vi ble guidet fra "show" til "show" der inne, og jeg var litt småkvalm da vi endelig var utenfor. Dette i mine øyne organisert dyreplageri kamuflert som underholdning. Men men, resten av turen kommer til å bli bra tenkte jeg med meg selv. Og det skulle jeg få helt rett i. 

Litt kø var det den siste biten inn til Pataya og Jomtien. Men musikantene gledet seg og etter en liten periode kun med video i bussen (Thailandsk såpe) var allsangen i gang igjen. Herlig! Da bussen rundet bakketoppen på Jomtien og vi kunne se havet gikk det gisp gjennom bussen. For de fleste musikantene var det første gang de så havet, våre to bestemødre hadde heller ikke sett havet før. Da bussen svingte inn på beachroaden stilnet allsangen og alle sammen satt og så ut. Her var det mange som gledet seg til å bade.

 

Hans Petter Iversen sitt bilde.

Kort vei til stranda

Inne på tempelområdet fikk vi nøkkel til rommet vårt. Her skulle alle bo i en stor sal og det var stråmatter til å sove på samt puter. Salen hadde plenty med vifter i taket og vinduer til å åpne så ikke noe problem med varmen. To netter her skulle jeg fint takle. Men, det var ett stort MEN for meg. Dassen. Her var det ikke noe fallangdass her var det stådasser som gjaldt. Jeg har vokst opp med utedo (fikk ikke bad og vannklosset før jeg var 6 år) men stå do, det har jeg aldri prøvd. Og jeg tenkte at det prøver vi ikke nå heller. Dermed ble det hotell på meg. Jeg unnskyldte meg med dårlig rygg. Jeg var heldig og fant ett billig hotell 100 meter unna tempelet sjekket inn der og gikk tilbake til reisefølget mitt. Badebukse hadde jeg også fått på meg, jeg hadde jo lovet musikantene kveldsbad. 

Men først var det middag. Moren en til en av trommegutta holdt det hun lover sist vi var her. Middagen kom varm rett fra hotellkjøkkenet hennes. Her var det ris, kokt kylling og litt grønnsaker. Nydelig mat. Jeg var bare halvveis i min porsjon da de første gutta lurte på om jeg ikke snart var ferdig, vi skulle jo bade. Her var det bare å tygge raskere. Endelig var farangen ferdig og vi kunne begi oss til stranda. Stranda lå rett over veien for tempelet så det tok kun 3 minutter å gå dit. Dermed ble det bading en drøy time. Da var det begynt å bli mørkt så jeg kommanderte alle på land. 


Staben slapper av, barna sover
 

Det var mange trøtte og slitne musikanter nå. De fleste hadde vel knapt sovet om natten, så var det busstur hvor ingen sov, men brente av mye energi på sang og dans. Så hadde det vært tiger zoo og nå avsluttet vi med bad. Det var ingen som protesterte da våre medbrakte mødre og bestemødre tok dem med til tempelet for å sove. Lærerne og meg ble sittende en times tid og nyte lyden av bølger og en frisk havbris. Da jeg sa god natt og gikk til hotellet, slo det meg hvor stort dette hadde vært for barna og enda var det mer i vente, Dette kom til å bli bra!

Forresten, jeg sovnet omtrent før hodet nådde puta. Det var ikke bare barna som var slitne.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Skolekorps og dagliglivet i Buriram Thailand

Skolekorps og dagliglivet i Buriram Thailand

54, Drammen

En som ble lei av Norge og statusjag. Flyttet til Thailand og staret skolekorps på rismarkene.

Kategorier

Arkiv

hits