EN UKE FRI

Plutselig ble det en uke skolefri på meg. Alle skolens elever skulle på idrettsleker på en annen skole dette skal vare en uke og dermed ingen korpsøvelser denne uken. Faktisk så blir det ingen øvelse før tirsdag 21/11.  Dette hadde de som vanlig glemt å fortelle meg så nå på mandag etter endt melodica øvelse fikke jeg beskjed. "Skolen er stengt i en uke" , var beskjeden. Der og da hadde jeg mest lyst  til å legge ned hele korpset. Men vi får bite tenna sammen og heller redusere antallet julelåter.

Får vi ikke samlet inn nok penger på årets julespilling så blir det ingen korpstur til Jomtien i år. I fjor betalte jeg en del av turen med egne midler, dette har jeg ikke mulighet til i år.  Så vi er avhengige av gavemilde publikummere på julaften. Hvis noen fra Norge vil bidra med en julegave til oss kan jeg minne om kontonummeret til koprset 9710 5315051, kontoen står i mitt navn Hans Petter Iversen.  Noen ganger er det tungt å drive musikkopplæring av 30 musikanter, sørge for at alle instrumentene er ok, hele tiden tigge om penger, osv.  Av og til får jeg som sagt bare lyst til å gi meg, men så kikker jeg litt på bilder av glade musikanter og tenker på hvilken spilleglede de  viser, dermed kommer motivasjonen min tilbake.  Så på tirsdag og fram til jul blir det full gass. Hvis det ikke blir mer enn to julelåter som blir klare så får det greie seg med det. Vi kommer til å spille på julaften uansett. 

Her fra julaften 2014. Den gang korpset var veldig lite

En ukes uten skole, hva skal den brukes til? Ikke noe problem å få tiden til å gå. En uke går fort i hyggelig selskap. Det har blitt mange fine mc turer denne uken. Både Røde og Mr PCX har fått luftet seg skikkelig. Under navnet "Scooterboys fra Bankruat"  har vi kjørt noen turer sammen.  På disse turene har er det blitt spist god mat og blitt fortalt mange gode  historier, latteren har sittet løst. Sammen med denne gjengen kan man ikke ta seg selv høytidelig alt kan spøkes med.

Her er guttenes kjøretøy parkert hjemme hos Ragnar.

Ragnar kunne også by på lokal snacks. Hvordan det smakte? Vet ikke, jeg foretrekker peanøtter 

Torsdagen var det klart for "lunchtur". Vi var 5 stykker som hadde mulighet til å være med. Siden det var scooter tur ble det Mr PCX som skulle få være med denne gangen. Turer opp til 10 mil går greit på denne, men fordi setet ikke er av de beste, medfører turer på mer enn 10 mil sterkt ubehag min sexy bakpart (det at jeg har sexy rompe har jeg fått høre flere ganger i badebyen så da er det nok sant). Torsdagens tur var planlagt til å være i underkant av 10 mil så den var innafor. Vi skulle jo også stoppe for lunch så det burde ikke by på de store utfordringene kroppen. Presis klokka 12, som avtalt , la vi avgårde. Jeg som kjørte først la meg i underkant av 70 km/t, siden det var en av guttene som kun hadde 125 ccm fikk vi tilpasse farten slik at han klarte å holde følge uten å presse motoren og selv alt for hardt. Turen gikk utover fine landlige veier i nærområdet  og lukter av nyslått ris og fersk bøffelmøkk kilte i nesen. 

Lunch ble det etterhvert på en av mine favoritt restauranter. Denne ligger idyllisk til ved ett stort vann i nærheten av Prakonchai. Maten er god og prisene er det helle rikke moe å si på. Min lunch bestod av pat kapow mo, ris og en flaske soda, pris 75 THB. noe som med dagens kurs skulle bli rundt 19 kr. Det er ikke maten som knekker budsjettet.

Vi venter på mat

Turen ble avsluttet med kortesje kjøring gjennom landsbyen til Ragnar til stor glede for noen av beboerne som vinket og smilte til oss. Det skal nok bli flere turer etterhvert. Han som kun har 125 ccm scooter har nå bestilt trimming slik at han skal få litt mer effekt til neset tur. Hvor den turen skal gå? Nei det vet vi ikke ennå. 

Det er lørdag og fortsatt skolefri så jeg får øve litt julemusikk sammen med Hans Petters (mitt eget one man band). Det blir tur til Frognerbadet litt seinere i dag. 

God helg folkens

 

1500 BATH I KORPSKASSA ETTER ENDT SPILLEOPPDRAG

Så var dagens spilleoppdrag historie. Nabobygda som ikke har eget skolekorps skulle ha idrettsdager med parade gjennom bygda og defilering på stadion. Hva er vel mer naturlig enn å leie inn oss. Oss, ja det er selvsagt Nongtako Skolekorps. For å få til dette hadde vi ekstraøvelse i går søndag. Det regnet det var kaldt, Thailand kaldt, jeg har spilt i -15 i Norge og det var jævlig kaldt, her var det 19 sterk nordavind og kaldt. Nipaporn tok bilen sin og hentet de fleste musikantene hjemme, dermed var vi sikret fullt oppmøte på øvelsen. Vi spilte gjennom vårt faste reportair og etter å ha fjernet  litt småplukk låt det ikke så aller verst. Siden det snart er jul fant jeg ut av vi tar med Bjelleklang, den er helt utmerket å marsjere til, bare prøv. Så etter en drøy times øvelse i går permiterte jeg musikantene. 

Dagen i dag var litt varmere enn i går. men jeg behold både jakke og olabukse da jeg dro opp på skolen ved 7 tiden. På veien dit plukket jeg opp noen musikanter som gikk langs veien i uniformene sine. Vel framme på skoen oppdaget jeg at alle rommene utenom musikkrommet var låst opp, jeg har ikke nøkkel. Så den planlagte bæring av instrumenter til bilen måtte vente. Men  omsider kom Nipaporn og hun hadde nøkkel, dermed ble lasteplanet på Mr Dark Blue fylt opp med trommer, trompeter, trombone, saksofon klokkespill samt en kasse med diverse. Dermed var lasteplanet så godt som fullt. 

    

Det meste er på plass

Planlagt avreise var satt til 0730 thaitid, noe som betyr at vi skal ihvertfall ikke reise da. Og det stemte. Klokka passerte 0800 før alt var klart til avgang. Jeg hadde trodd at når jeg hadde fylt opp med bilen med alle horna så trengte jeg ikke ha noen på lasteplanet, men der tok jeg feil. Tre trommegutter ryddet seg plass og fikk satt seg slik at de kunne spille. Det var full trommetrykk på veien bort til nabo bygda. Ikke vanskelig å høre at vi kom nei. Inne i bilen satt 4 trompetjenter som syntes at trommegutta lagde vel mye støy. Niapporn som kjørte i bilen foran hadde også musikanter både inne og ute, dermed klarte vi å frakte 30 musikanter med instrumenter med to biler. I Norge hadde dette gitt fengsel i mange år, men her på bygda er det slik man forflytter seg. Med folk på planet kjører jeg aldri fort, faktisk så gikk det så smått i dag at trompetjentene i baksetet klagde og ba meg kjøre fortere. Men safty first.

Bilen til Nipaporn ble mye fullere 

Vel framme i nabobygda var det ny venting. klokka var nå blitt 0830 men ingen parade før klokka 0900 var beskjeden. Vi benyttet sjansen til å ta ett noen bilder.

Her er vi utenfor skolen i nabobygda og venter på at klokka skal bli 0900

Sånn rundt 10 minutter over ni var det klart. Vi stilte opp 30 musikanter, en tambur, tre lærerinner og undertegnede. Bare å gi jernet. Jeg var litt skeptisk til Bjelleklang så vi varmet opp med denne før avmarsj. Den låt mye bedre i går så jeg bestemte meg for at den må øves litt til. I stedet dro vi i gang "Super G" i det paraden satte seg i bevegelse. Vi skulle ikke marsjere mer enn noen få hundre meter samt en runde på stadion så her var det om å gjøre og ha lite trommemarsj og mye spilling. Etter "Super G" en runde trommemarsj før det var oppslag og "When the Saints" kunne høres i hele bygda. I det vi marsjerte forbi vip tribunen kjørte vi på med "Welcome to Buriram" etterfulgt av "Rock Around the Clock".  Så var vi ferdige med runden vår, men de ville gjerne at vi spilte mens resten av deltagerne kom på plass. Dermed fikk de "Defilermarsj".  

Da alle deltager var kommet inn på stadion var det som vanlig nasjonalsang heising av flagg og høytidelig åpning av lekene. Når alt dette var unnagjort snudde jeg bandet 180 grader slik at trommene gikk først. Direkte oppslag og vi marsjerte ut med "Rock Around the Clock". Dermed var dagens spilleoppdrag utført og musikantene kunne kjøres tilbake til sin egen skole for vanlig skoledag restene av dagen. 

På vei tilbake til bilen fikk jeg mange gode tilbakemeldinger på spillinga vår. Alltid hyggelig med skryt. 

Noen av musikantene ser jeg igjen klokka 1500. Jula kommer fort og her må det øves. 

Ha en fin mandag folkens

IKKE SNÅSAMANNEN MEN LAHANSAI MANNEN

Som ateist er jeg skeptisk til alt som har med mirakler å gjøre, enten de ble utført for ett par tusen år siden eller de blir utført i disse dager. Men jeg har stor forståelse for at noen kan tro på slike ting og tro kan flytte fjell så viss såkalte mirakler kan hjelpe noen til å få ett bedre liv, så gjerne for meg. 

Frua hadde i det siste vært plaget med sterk migrene. Så for ett par uker siden reiset vi til ett av de private sykehusene i området slik at hun kunne får dette sjekket skikkelig. Etter flere undersøkelser fant ikke legene noe galt. Så hun fikk beskjed om å ta det med ro og spise smertestillende når anfallene ble for ille. Så noen tusen Bath fattigere og med en bærepose med medisiner forlot vi sykehuset og reiste hjem.  Bra var hun ikke og migrenen kom og gikk. Forrige fredag fikk hun høre om mirakelmannen ved Lahansai. For de av dere som lurer så er Lahansai en av våre små nabobyer, den er omtrent på størrelse med Bankruat. Men altså like utenfor Lahansai skule denne mannen holde til. Det var flere fra landsbyen vår som hadde hørt om han så da ryktet om at vi skulle reise dit lørdag morgen begynte å gå i nabolaget ringte telefonen til fra jevnt og trutt. Det var mange som gjerne ville sitte på. Siden Mr Dark Blue er en pickup og siden det fortsatt er lov med passasjerer på lasteplanet ble det sagt ja til alle som spurte. Det skulle nesten bli full  bil. 

Lørdag morgen klokka 0500 var det avreise. Utenfor huset vårt sto det 5 stykke som ville være, videre skulle vi plukke opp noen flere på veien. Frua bar ut en pakke med flaskevann og satt bak på bilen, jeg la også merke til at alle de fremmøtte hadde med seg flasker med vann. Ja ja, de blir vel tørste av å stå opp så tidlig tenkte jeg, jeg  sa ikke noe.

Etter er liten times kjøring var vi fremme ved huset til mirakelmannen. På  porten hang ett skilt som fortalte at han startet 06og holdt på til 10, så hadde han pause før han startet igjen klokka 12 og holdt på til 15  Det var mange benker utenfor huset hans slik at "pasientene" kunne sitte og vente. Denne lørdagen var det vårt følge  og 6 - 7 stykker til som satt og ventet. Frua tok pakka med flaskevannet vært og satte den på ett bord hvor det allerede sto mange flasker med vann. Kanskje det skulle være en gave til denne mannen, tenkte jeg. Presis klokka 06 gikk døren til huset opp og den såkalte mirakelmannen kom ut. En eldre litt duknakket kar kom ut. Først gikk han bort til bordet hvor alle hadde satt fra seg vannet sitt. Han stoppet så på alle flaskene rørte ved noen av dem og mumlet ett eller annet.. Så gikk han bort til de første "pasientene", han tok opp en metall skål med vann, tok en slurk og blåste vannet ut av munnen og i bakhodet på første pasient. Dette gjorde han på hele rekka med "pasienter". Så gikk han rundt og gjorde samme prosedyre men nå fikk de vannet i ansiktet og på resten av kroppen. Noen dro opp t skjortene sine slik at de fikk vannet han spyttet på huden, mulig det hadde større effekt. Mannen spyttet og blåste vann til den store gullmedaljen. Servicen var gratis fikk jeg vite, men det var vanlig at man ga en gave som takk for hjelpen. De fleste stakk til han noen tyve bathsedler men også en og annen hundrings fant veien ned i jakkelomma hans. En innbringende geskjeft, tenkte jeg. Nå var følget mitt ferdig og vannflaskene som var blitt "velsignet" ble båret tilbake til bilen. Frua dro i meg, nå mente hun ta det var min tur til å teste miraklet. Jeg nektet, jeg hadde ikke noe ønske om å bli spyttet på selv om det var aldri så mye mirakler involvert, ikke hadde jeg vondt noe sted heller. Alle maste på meg og mente det var viktig at jeg også gjennomførte denne behandlingen, tilslutt ga jeg etter og satte meg på benken, nå var det bare meg der. Mannen km mot meg gikk bak meg drakk av skålen og blåste vannet på ryggen min. Siden jeg var "vanntro" skulle jeg få skikkelig behandling. To dusjer til måtte jeg ta i mot. Frua stappet 50 Bath ned i jakkelomma til mannen og vi var ferdige. Men det var ett men. For at dette skulle være effektiv måtet man komme to ganger og de gangene måtte være etter hverandre,. Siden han ikke utførte mirakler på søndager måtte bi komme tilbake mandag og tirsdag hadde de fått beskjed om. Om han ikke kunne utføre mirakler var han ihvertfall smart tenkte jeg, men sa ikke noe.

Da vi kom hem på tirsdags morgen etter den 3. "behandlingen" var frua helt kvitt migrene sin, hennes søster som hadde vært forkjølet var nå frisk. En av naboene som hadde dårlige bein mente hen var blitt mye bedre. Jeg derimot mistet en plombe og fikk gnagsår av joggeskoene, men så hadde jeg sittet i bilen og ventet både på mandag og tirsdag og da kunne man ikke forvente annet fikk jeg beskjed om.

At tro kan flytte fjell er jeg sikker. At mannen som spytter vann har helbredende kraft, det er jeg derimot ikke så sikker på. Men nå,har jeg da prøvd det også. 

Ha en fin dag folkens.

Av hensyn til pasientene er det ingen bilder denne gangen     

ENDELIG EN OPPDATERING

Tida går fort når det er skoleferie og late dager. Ikke har det skjedd så mye å skrive om heller. Men her skal dere få siste nytt fra rismarkene. Eller rettere sagt nest siste nytt, siden det er noen uker siden forrige innlegg. En av grunnene til at det har tatt litt tid er også min gamle Lenovo pc, sin skyld. På lørdag 21.var det faktisk meningen å skrive litt, men gode gamle Lenovo ville det annerledes. Hardisken var plutselig blitt full, samtidig som vifter og prosessor jobbet for fullt. Ingenting hjalp og dermed var det bare å formatere disken og bygge opp systemet på nytt. Har gjort det før og klok av skade hadde jeg denne gangen sikkerhetskopier av alt. Men ting tar tid og først søndag ettermiddag var pc'en i full drift. Dermed gikk den helga. Nå skal ikke dette innlegget handle om pc problemer, så nok om det.

Trompeten min trengte sårt til litt service og reparasjon så den ble sendt til Bangkok mandag for to uker siden. Den befinner seg fortsatt på verksted, men jeg håper den er tilbake før skolen starter den 1/11. Hvis ikke så har jeg da flugelhornet så musikk skal det bli. Trompeten min har egentlig hatt behov for litt kyndig fiksing en god stund, men det å finne ett verksted som kan reparere instrumenter har vist seg å være vanskelig. Men plutselig dukket det opp noen på Facebook som kalte seg "brass repair" resten av det de skriver på FB er på Thai. Men jeg fikk  min gode venninne Niapaporn til å ta kontakt med dem. Joda de reparerte messing instrumenter.  Siden vi hadde en trompet i bandet med ventilproblemer ble den sendt ned for å teste dem. Trompeten var tilbake en uke seinere og  i topp stand billig var det også. Dermed bestemte jeg meg for at min gode gamle Conn skulle bli neste. Nå er den som sagt der og jeg får vente spent og se om den blir bra.

Det har også blitt en tur til Thepsatit for å besøke min gode venn Anton. Med på turen ble formannen på kontoret Herbert. Herbert som rundet 80 år nå i mai måned så fram til turen. Faktisk hadde han slik reisefeber at han nesten ikke hadde sovet natten før vi skulle dra. Det ble en vellykket tur på alle måter. På tross av øsende regn den første kvelden ble det besøk på kontoret til Anton og Jacop (Jacop er danske som bor i noen km unna Anton).  Vi fikk inntatt noen øl og hadde det meget hyggelig.

   

Ett hyggelig kontor i Thepsatit

Jeg har i tidligere innlegg skrevet mye Thepsatit og lagt ut mye bilder, så derfor ingen lang turrapport denne gangen. Som vanlig ble det en hyggelig tur med god mat og drikke og mange gode historier.

Vi reiste hjem slik at vi rakk en annen viktig begivenhet. Ragnar hadde bursdag, og jeg hadde lovet å bake bløtkake med skikkelig krem. Vi stoppet hos Tesco i Prakonchai for å kjøpe kremfløte og litt annet jeg trengte for å lage bløtkake. Ferdig kakebunn? Nei ikke hos meg, her skal det lages fra bunnene av. Sukkerbrød ble bakt kvelden i forveien og fikk tilbringe natten i kjøleskapet. Bollen til miksmaster samt vispene ble også satt i kjøleskapet. I denne varmen er det viktig at alt er skikkelig kaldt, ellers blir det ikke noe krem. To timer før avreise til selskapet ble sukkerbrødet hentet ut av kjøleskapet, delt og fuktet med sausen fra en boks frukcocktail (joda de har dette i Thailand også). Så ble kremfløte, visper og bolle tatt ut av kjøleskapet. Fingrene ble krysset og kremvispingen var i gang. Ville det bli stiv krem? Flaks igjen, kremen ble perfekt. Kaken ble pyntet og satt tilbake i kjøleskapet, kjøling er alfa og omega for at ikke kremen skal smelte. Vi skulle også kjørte bil i 15 minutter uten at kremen skulle renne av. Nok en gang flaks, litt sig hadde det blitt men kaka så fortsatt ut som en bløtkake. God var den også om jeg så skal si det selv. Nok en vellykket kveld.

 

Bløtkake med lys og krem

Fredag for en uke siden ble vi bedt på øl og mat til Gails kusine. Hun er gift med en danske og bor i Danmark men er hjemme på ferie to til tre ganger i året. Henens Danske mann derimot holder deg i Danmark. Nå var hun på plass og ville egentlig ha stor fest med levende musikk (Hans Petters) men pga den avdøde kongen som skulle kremeres uka etter var det nok en gang innført sørgeperiode og dermed skal ting være dempet. Så denne gangen ingen dansemusikk fra falangen men øl og god mat ble det. Denne gangen tok jeg sjansen på å spise noe jeg ikke har turt å prøve før. Jam moa, og den var rå. Retten består av opphakket rått storfekjøtt, det ble hakket med kniv og skjærefjøl ute, mens vi satt rundt og så på. Så ble det blandet med litt soyaolje diverse grønne vekster og rikelig med chili. Første ville de ta hensyn til meg, og bruke lite chili. Men nå har jeg bodd her så lenge at jeg spiser like sterk mat som thaiene. Jeg fikk først og alle fulgte spent med da jeg puttet den første skjea i munnen. Det var sterkt men ikke for sterkt. Jeg viste tommel opp og sa arroy mak mak (veldig godt) kokken smilte og fylte opp tallerkenen min med mer. Jeg valgte å kalle det Thailandsk biff tartar. Om jeg ble dårlig i magen? Neida, jeg er herda. Dessverre ingen bilder fra denne kvelden. 

Når dette skrives er det torsdag 26/10 og det er i dag den avdøde kongen skal kremeres. Vi har fulgt seremonien på tv i hele dag. Imponerende å se på. Da jeg syklet min morgenrunde i dag tidlig var det veldig stille i gatene, kun ett par lokale bensinstasjoner var åpne ellers så var alle matboder og små lokale verksteder og butikker  stengt. Det har jeg aldri sett før. De menneskene jeg møtte var enten gjetere som skulle ut med dyra på beite eller folk kledd i svart som skulle til tempelet eller andre steder for å ta sitt farvel med en høyst elsket konge. 

Gails kusine er nå i Bangkok for å overvære kremasjonen. Men når hun kommer tilbake skal det bli fest, sa hun til meg før hun dro. "Men ikke for deg", la hun til. "Du skal spille og synge" . Så da må det øves. Men ikke i dag, i dag skal det være stille.

Ha en fin dag folkens 

 

NOK EN UKE LIGGER BAK OSS

Så var det lørdan og siden det nesten har blitt tradisjon med oppdatering på lørdager så får dere få litt i dag også. Dvs akkurat nå er jeg offline grunnet ett hælvetes uvær som raser over bygda her. Jeg er offline fordi jeg har valgt å koble fra modem og annet dyrt utstyr når været er som nå. Men med bærbar maskin med friskt batteri samt gode gamle Word får jeg da skrevet. Når uværet etter hvert gir seg kommer dette ut på bloggen.  Nok om været la meg ta ett tilbakeblikk på uka som ligger bak oss.

At planlegging er umulig her i Thailand har jeg skrevet om før. Denne uka fikk jeg flere bevis på at det er riktig. Merkelig nok alle de aha opplevelsene kom på fredag, så det kommer jeg tilbake til litt lenger ned i innlegget.  

Sykkelen klar til bruk

Søndag og mandag var jeg atter tilbake på sykkelen etter noen dagers avbrekk. Avbrekket skyldtes forkjølelse og idrettsdager. Søndagen var altså både forkjølelse og idrettsdager historie. Planen var å ta en kort tur men slik ble det ikke. Været var fint og sykkelen trillet lett av gårde, dermed ble det den vanlige ruta på 43 km.  Ingen topptid men det var deilig å være i gang etter nesten en ukes pause. Seinere på søndagen ble det en runde på kjøkkenet. Medisterfarse ble produsert samt en ladning med agurksalat. Siden søndag er hviledag ble det ikke gjort mer den dagen.  

Mandagen som for inntil noen uker siden også var fridag er i stedte blitt en travel dag, slik var det også med denne mandagen. Først som allerede nevnt, sykkeltur, deretter litt mer kjøkkenarbeid. Etter lunch gikk ferden  til skolen hvor halve melodica gruppen skulle ha sin spilletime. For en gang skyld var alle elevene klare klokka 1530. Det ble en snau time med øving på Bjelleklang og Amazing Grace.  Jeg har tenkt jul siden slutten på august, for jeg vet at vi trenger mye tid på å få til julemusikken. Amazing Grace er da ikke julemusikk tenker der nå. Joda her er Amazing Grace julemusikk, i tillegg kan den brukes når vi drar til Jomtien og sjømannskirka i mars. 

Etter øvelsen full fart hjem for å hente Gail. Deretter inn til Bankruat for å rekke ?Kontoret?.  Kontortiden er fra 1600 ? 1700 , men jeg har gitt meg selv dispensasjon slik at jeg kommer seinere. Denne mandagen var jeg på plass 1640 dermed rakk jeg en hel Chang sammen med de andre.  Mens jeg drakk øl med gutta var frua må markedet og shoppet inn middag, grønnsaker og frukt.  Mr PCX skulle bli fullastet på vei hjem i dag også. Litt før 1800 sa jeg takk for meg. På tide å komme seg hjem før det ble mørkt. Mr PCX er født før Honda utstyrte alle hans brødre med LED lys, så Mr. PCX har ikke all verdens kjørelys. Med 9 km uten veilys er det derfor helt greit å komme seg hjem før det blir skikkelig mørkt .  Drikke øl og kjøre MC  det er da ikke lov tenker dere nå. Her i Thailand er promillegrensen 0,5. så en langpils går helt fint.

Vått 

Tirsdag morgen regnet det. Eller på godt norsk: Det bøtta ned. Noen sykkeltur var derfor utelukket. I stedet tenkte jeg at det kunne være greit å bruke  dagen til noe fornuftig. 90 dager på imigration kunne jeg gjøre og hvis det var ledig kapasitet hos Nissan kunne jeg ta Mr.Dark Blue på service. Jeg gikk i safen og fant passet mitt, kikket på lappen far imigration og så at jeg hadde bommet på datoen. Jeg var overbevist om at det var inne den 5. jeg skulle være der, men det var feil. Det var den 18. Dermed ble tur til imigration utsatt inntil videre. I stedet ringte vi til Nissan i Nang Rong. Om vi kunne komme med bilen og ta service? Joda bare å komme var svaret. Lurer på om det hadde gått i Norge? En time senere svingte vi inn på Nissan og stoppet utenfor kundemottaket. I Norge må man parkere ta med serviceheftet og vognkort  gå inn og stille seg i kø, for deretter å ta bussen eller taxi og komme tilbake på ettermiddagen for å hente bilen. Sånn er det ikke her.  I det vi stopper foran kundemottaket kommer to av de ansatte ut. Den ene ber om serviceheftet og gjør tegn til at vi skal bli med inn, den andre kjører bilen rett inn på verkstedet. Gail og jeg blir vist inn på venterommet. Her er det dype skinnstoler, panoramavindu inn til verkstedet, slik at vi hele tiden kan se hva de gjør med bilen, det er en stor tv på veggen og samt kaffebar. Vi får vann, kaffe og litt småkaker. Jeg nipper til kaffen og ser at bilen min blir heist opp på verkstedbukken. Motoroljen blir tappet ut og dekkene blir skrudd av. Endelig ett verksted som faktisk gjør det de skal tenker jeg.  Mekanikeren sjekker slitasje på bremser, blir dekkene rotert. Bakdekk blir fordekk og motsatt. Bra. De dekkene som har sittet bak og nå skal monteres foran blir også avbalansert får de settes på plass.  Bilen blir senket, ny motorolje og nytt oljefilter blir montert. De blir koblet på pc kabel og bilen blir sjekk for feilkoder, alt i orden ser det ut til. Servicen avsluttes med at bilen blir vasket både innvendig og utvendig. Siden bilen ble solgt med gratis service fram til 50 000km skal jeg kun betale for olje og deler. Drøyt 2000 THB  (500 NKR) . Vi blir bukket ut av verkstedet og kjører hjem i ren og pen bil. Nok en gang er jeg strålende fornøyd  med min Nissan forhandler.

Seinere på tirsdag er det klart for nok en korps øving , eller rettere sagt, trompetundervisning. I dag skal det også starte en ny elev. Han skal spille på den gamle trompeten til Em, som nå har blitt reparert. Det er en stolt 10 åring som pakker ut trompeten og får sin første trompettime. Helt ukjent med korpset er han ikke, han har vært litt til og fra på trommer, så han kjenner både meg og musikken.  Det er vanskelig å få noe skikkelig inntrykk etter kun 30 minutter, men eleven er motivert og ivrig så hvis han bare klarer å være litt tålmodig så kan dette sikkert bli bra. Resten av trompetelevene gjør store framskritt denne tirsdagen, så det er en fornøyd lærer som låser musikkrommet klokken 1800 denne kvelden.  Før han drar hjem til en velfortjent Chang.

Onsdagen er svært lik torsdagen. Det regner og det regner. Pga alt regnet i det siste er bakken rundt huset veldig bløt. Derfor er det nå vanskelig å ta ut bilen, rett og slett for at hjula synker ned i jorda og det er lett å kjøre seg fast. Vi må inn til Bankruat for å handle, men jag har ikke lyst til å prøve med bilen sp jeg sier til Gail at vi venter og ser om regnet gir seg utover dagen. Klokka har nesten blitt 12 da det letner. Det er faktisk nesten sol. Vi setter oss på PCX?en kg kjører inn til byen.  Vi er vel innen i butikken i 10 minutter. Da vi kommer ut med posene våre har været skifta fra nesten sol til øsende regn. En titt opp på himmelen tilsier at det ikke er noen vits i vente på at det skal gi seg. Her er det bare å kjøre. Trøsten får være at man blir våt bare en gang.  Våte og kalde kommer vi da hjem. En varm dusj og litt lunch hjelper. En times sløving på sofaen før skole. I dag er det saksofon, lyre, trombone samt de to flinkeste trompetene som skal ha spilletime. I dag setter jeg opp det lille lydanlegget mitt, slik at alle elevene får spille med komp.  Ett populært tiltak. Jeg er ikke ferdig før sent. Både lærer og elever glemmer tiden litt i dag. Det er gøy med komp og elever som får det til.

Torsdag og Buddha dag ja og regn på morgenen. Gail skal i tempelet og drar av gårde litt over 6. Det har regnet i hele natt det er vått ute og det regner fortsatt ørlite. Ingen sykkel foreløpig. Jeg setter meg ned foran pc?n og leser nyheter far steinrøysa. Klokka 0800 har regnet gitt seg, det er skyer rundt omkring men det ser litt lysere ut. Jeg skifter til treningstøy og setter meg på sykkelen. Været blir bedre og bedre mens jeg sykler. Dermed full runde i dag.  Resten av torsdagen forløper som normalt. Litt kjøkken arbeid, før det er skole og øving med melodica gruppe 2.  Vi får øvd inn Amazing Grace sånn delvis samt puset litt på Bjelleklang.

Så om fredagen, dagen hvor det meste av planlegging  går i dass.  Starten på dagen går bra med sykkeltur først. Ett par timer seinere drar jeg og besøker en kamerat og drikker litt kaffe. So far so good.

Siden Mr. Dark Blue snart er ett år er det på tide å ordne forsikringen for det neste året. Agenten som skaffet meg priser for noen uker siden blir ringt opp. Joda, hun er på kontoret, bare å komme, men bilen må være nyvasket. ?Hvorfor det? ? Spør jeg.  Den må fotograferes slik at forsikringsselskapet ser at bilen er hel og pen, får jeg forklart. Bilen er jo nesten ren sier jeg, men nei den må være nyvasket er beskjeden. Dermed er det bare å fylle vann i bøtta og vaske, Siden bilen var nesten nyvasket er det fort gjort.  Ved ankomst hos agenten blir bilen fotografert fra alle vinkler. Damen legger seg faktisk på bakken og tar bilder av undersiden også. Her skal alt dokumenteres. Forsikring og årsavgift for ett år beløper seg til 20500 THB (ca 5100Nkr) . Også ett beløp jeg kan leve med. Da har jeg en super forsikring som vil gi meg helt ny bil hvis denne blir totalvraket, ikke dårlig på en ett år gammel bil.

Jeg har fått forespørsel fra en kamerat i Norge om jeg kan kjøre en slekting av kona hans til Korat for å ordne med pass. Noe jeg selvsagt sa ja til. Jeg kikket på kalenderen og fant ut at den 11. hadde jeg tid til å ta turen. Så etter at vi har vært hos forsikringsagenten går turen hjem til dem for å avtale tur til Korat. Vi har sagt ifra at vi kommer slik at vedkommende skal være hjemme. Det er hun også men moren hennes må vekke henne. Hun ligger og sover. Etetr 10 minutter kommer hun.  Hun holder ett langt foredrag til Gail og Gail svarer. Jeg kikker på klokka og ser at det snart er skoletid for meg, så jeg prøver å avbryte. Etter to forsøk lykkes jeg. Jeg sier at den 11. kan jeg kjøre deg til Korat fro å ordne pass. Hun rister på hodet. Hun skal dra sammen med broren sier hun. Dermed trenger ikke jeg å ta turen.  Dagens første planlagte gjøremål avlyst.

Da jeg ankommer skolen ved 15 tiden er halvparten av elevene klare, resten er opptatt med prøver, men vil komme så fort de er ferdige. Noe de også gjør. Men det blir en dårlig øvelse. Elevene er ukonsentrerte og det er vanskelig å få til noe. Men det er fredag, tenker jeg, og de har hatt prøver i hele dag så de er slitne.  Vi avslutter øvelsen etter en drøy halvtime. Noen ganger er det ikke noe vits å drive på. Etter å ha låst musikkrommet ønsker jeg Nipaporn god helg og sier: ? see you on Monday?. ? Nei det gjør du ikke?, svarer hun. ?Da er det ferie?. ? Vi stenger skolen i dag?, fortsetter hun. Det er den 11. som jeg har forholdt meg til og planlagt ut ifra. Men sånn er det bare. ?Elevene kommer i morgen? , sier Nipaporn i det jeg drar hjem.  Da skjønner jeg hvorfor de var ukonsentrerte i dag. Ferien starter. Dermed 2 planer avlyst, og ingen beskjed til meg.

Da jeg kommer hjem går jeg i gang med å lage pizza. Noen av Gails slektninger er bedt på pizza så i dag må det lages en ekstra stor en. Deigen hever mens jeg lager saus og gjør fyllet klart. Gjestene har fått beskjed om at maten er klar klokka 1830. Men sidne jeg vet hvordan det er med Thaier og klokkeslett bestemmer jeg meg for ikke å sette pizzaen i ovnen før de kommer.  I stedet skjenker jeg meg en øl og setter meg ut for å nyte stillheten. ?Skal du ikke steke pizzaen?? Spør Gail. ?Nei jeg venter til gjestene kommer?, svare jeg. ?men de kommer ikke?, Sier Gail. ?Kommer ikke??  ?Nei de reiste til Bangkok i natt? , svarer hun. Dette har hun visst i hele dag, men å si ifra til meg nei det tenkte hun ikke på. Ja ja da her vi pizza i minst to dager, tenker jeg lettere irritert. Fredag og 3 planer avlyst, uten at jeg fikk beskjed. Dette må være årsværste så langt. Det ble tidlig sengetid i går og jeg var nok litt grinete i går kveld

Satser på at det blir likar neste uke. God helg folkens

 

      

5 ÅRS JUBILEUM OG PARADE LITT FOTBALL OG MYE MORRO

Så var det lørdag og 2 dager med idrettsleker på den lokale skolen er historie. Tidligere år har jeg ledet korpset i paraden og så reist hjem, men i år ble det annerledes. Siden jeg nå bor her i bygda,noe jeg ikke har gjort før, var det helt naturlig å delta i moroa sammen med de fleste andre fra landsbyen. Det var ikke bare skolens elever som skulle bli svette og varme, neida her var det fritt fram for alle, også for undertegnede. Men la meg starte med paraden.

Årets parade var faktisk den 5. i rekken. Dermed er faktisk korpset 5 år i år. Gratulerer til oss! Paraden i 2013 var faktisk den første opptreden korpset gjorde. 

For  5 år siden med lånte uniformer  året var 2013

Den gangen bestod korpset av 4 melodica, 4 trompeter og 7 trommer. På torsdagens parade var vi 29 musikanter. Det har vi fått til takket være alle dere som bidratt med penger og instrumenter. For 2 år siden fikk vi også samlet inn nok penger til egne uniformer. Men nå har vi blitt så mange at vi må ha flere uniformer så håper vi får samlet inn litt mer penger sånn etterhvert..

Som dere ser vi har ikke uniformer til alle

Med 29 musikanter i alderen 8 - 12 år var vi klare for å blåse i gang paraden. De første årene hadde vi 3 tamburer men i år kun en og det er attpå til en av melodicaene som måtte ta jobben. Hvorfor det? Jo fordi 99% av elevene fra 3 klasse og oppover spiller i korpset. Så derfor måtte Elisabeth (hun har Engelsk far) være tambur i år som i fjor.

 Med tamburen på plass, snart klar for avmarsj

0830 var det klart for avmarsj. En runde trommemarsj så oppslag og musikantenes nye favoritt "Super G" runger gjennom bygda. De som ikke er våkne nå ja de våkner ikke. Paraden beveger seg mot skolen og neste marsj er "When the Saints". Dessverre hadde jeg ingen fotograf i år men jeg dristet meg til å filme litt av denne låta mens jeg gikk sammen med korpset. Det hørtes slik ut . https://youtu.be/8Dlq0-YmWkM

Da vi i strålende sol og varme defilerte foran de høye herrer og damer med "Rock Around the Clock" med nogenlunde rette rekker og svette musikanter (sol og mer enn 30 grader mens man spiller og marsjerer det er faen så varmt) tenkte jag at jeg skulle like se det aspirantkorpset i Norge som hadde gjort dette bedre enn oss. Alle blåserne så nær som to begynte å spille i slutten av mai. Neste åt vil jag ha ett korps hvor grunnstammen har spilt i over ett år, det skal bli gøy det.

Til dere som ikke fikk hørt oss, ny sjanse til jul. Som vanlig spiller vi på julaften i Bankruat. Vi har allerede begynt å øve på julemusikken.

Nå var det klart for idrettsleker, det skulle som vanlig konkurreres i mange forskjellige grener. Fotball, fotballtennis, volleyball og bocha. Så her var det noe for enhver smak. Jeg hadde som nevnt tidligere i innlegget tenkt å tilbringe dagen på skolen, men da som tilskuer. Jeg hadde takket nei til å spille fotball på det jeg trodde var to damelag. Jeg ruslet rundt og så på gutta spille fotballtennis, barnehage barna spille fotball og to lokale damelag spille volleyball. Mens jeg sto å så på damene , jeg mener så på volleyball, kommer Nipaporn og Ya bort til meg. "Hvis du blir med å spille fotball i ettermiddag, så skal Ya også spille", sier Nipaporn, "Ok " svarer jeg skal spille. Jeg ser på Ya at dette svaret hadde hun ikke regnet med, nå må hun også spille. Jeg drar hjem med trompeten og  samtidig skifter jeg til noe mer fotball vennlig. Så går turen tilbake til skolen. Jeg rekker akkurat lunch med lærerne. Etter lunch er det fortsatt en stund til min fotballkamp skal gå av stabelen, så jeg bruker tiden på å grue meg samt takke nei til flere tilbud om å drikke på wiskey og øl. Best å være klar i toppen når jeg skal gjøre noe jeg ikke kan, tenker jeg. 

Så endelig er det klart for den store kampen. Old boys mot young girls. Laget mitt består av voksne menner i alderen 40 + til 60+ . Damelaget som vi skal møte har vesentlig yngre spillere. Dette skal bli tøft tenker jeg i det jeg entrer banen barbeint. Det er ingen som har fotballsko eller andre egnede sko. Det å spille fotball i kjipp kjapper er ikke noe særlig så det blir barbeint. Gresset er mykt så det går greit. Bare å unngå å tuppe til ballen, det kan gjøre vondt. 

Jeg skal spille på midtbanen, rektor som er kaptein på laget mener at siden jeg sykler så mye da kan jeg spille midtbane og løpe mye.  Dommern blåser og kampen er i gang. Umiddelbart får jeg ballkontakt. Jeg løper med ballen foran meg ca 10 meter før en av damespillerne henger i skjorta mi og holder meg igjen. Ikke noe frispark her nei. Jeg får sendt ballen over til rektor. Han løper kanskje  5 meter før to damer kaster seg over han og han går i bakken. Dommeren vinker spillet videre. Damene stormer mot mål. To av våre forsvarspillere blir lurt og damene har er alene med keeper. Keeper redder. Kampen bølger fram og tilbake. Det skal jo være en showkamp og derfor er det meste lov. Plutselig har jeg ballen og har åpent leide mot mål. Jeg løper og fyrer av men så kommer en av forsvarspillerne og redder på målstreken, med hendene. Straffe! Men nei. Damene viser to fingre til dommeren. De har to keepere. Dommeren nikker og det blir ikke straffe. Noen minutter seinere er det jeg som skal stoppe ett dameangrep. Jeg roper BØ HER KOMMER JEG på norsk. Damen med ballen skvetter stopper opp og jeg får tatt ballen. Kommentatoren på sidelinjen ler så han rister av Mr Hans. Pause 0 - 0 . Iskaldt vann nytes og jeg kjenner at det verker i i legger og lår. Men jeg er klar for 15 minutter til.

2. omgang blåses i gang.  som i første omgang bølger spillet fram og tilbake. Det er ikke bare jeg som har litt dårlige ferdigheter. Det bommes på ball og det bommes på åpent mål. Det rives i skjorter og det spennes bein på motspillere. Men alle ler og vi har det gøy. Så scorer damene. Herrelaget  må ta seg sammen. Og det gjør vi. Alle mann går i angrep, damene løftes vekk på vår ferd mot mål og der sitter kula i mål bak damelagets 3 keepere. Kampen endte 1- 1. Nå skal det bli spennende å se om jeg kan gå i morgen sier jeg til rektor da jeg drar hjem for å dusje. Vel hjemme blir det en dusj og en pils før en sliten kropp tar kvelden. 

Fredag og dag 2 beina verker og er litt stive men jeg kan gå. Etter å ha gjort unna noe forefallende arbeid går ferden opp på skolen. Da jeg ankommer sånn litt 12 blir jeg først bedt på lunsj men siden jeg spiste før jeg dro takker jeg nei. Jeg setter meg i gresset og ser på jentene som spiller fotball. En av mine naboer setter seg sammen med meg og byr på øl. Jeg takker høflig nei og forklarer at jeg venter til litt seinere. Så kommer rektor bort. Om jeg kan spille volleyball? Joda det kan jeg vel. Jeg går sammen med han bort til volleyballbanen. Landsbymenn mot landsbydamer. Det blir en varm kamp. Sola steiker med på banen og svetten renner. I pausen kommer rektor med en iskald ølboks han dytter den inn i handa mi. Jeg har ikke hjerte til å¨si nei. Ølet glir ned og jeg er klar for ett sett til. Herrene vinner to sett på rad og dermed er kampen ferdig. Jeg får beskjed om at det er ny fotballkamp om 30 minutter. Jeg kikker ut på den store banen som ligger badet i sol. "Skal vi spille der? " spør jeg. Ja det skal vi. 

30 minutter seinere står jeg utpå banen i steikende sol, her får man ta det pent tenker jeg. Ingen av lagene er de samme som i går for nå får alle som vil være med. Mitt lag teller 15 spillere damelaget 17 spillere. Vi er i gang. Det er varmt veldig varmt og kampen får aldri det store tempoet. Men til gjengjeld er det mye show og tull på banen til stor glede for tilskuere.  Pause det står fortsatt 0 - 0 . Øl til alle i pausen. 2. omgang jeg har ballen blir taklet bakfra av en av damene og går i bakken. Jeg kommer meg på beina og blir ropt inn til sidelinjen. Her får jeg ett plastglass med øl, viktig med medisin etter ett slikt fall får jeg beskjed om. Jeg svarer med å danse litt Isandans til stor applaus fra tilskuerne, før jeg går ut på banen. Like etter blåses kampen av. 0-0 da blir det straffespark konkuranse sier rektor. 5 straffer til hvert lag. Det er nå meget høy stemning blant alle spillerne. Damelaget tar sin første straffe og scorer. Han som skal ta herrelagets første bærer tydelig preg av å være dopet på øl og wiskey, han tar fart bommer på ballen og går på trynet. Stor applaus fra tilskuere og spillere. Damelaget skyter over. Herrelaget skyter utenfor. Damelaget scorer. Herrelaget skyter rett på keeper. Damelaget vinner. Vi takker hverandre for kampen. Nå skal det være oppvisningskamp fra to lokale fotballag. Endelig litt skikkelig fotball på banen. Jeg sitter å ser kampen sammen med  naboer og gode venner vi deler ett par øl og har det veldig hyggelig. 

Disse to dagene har vært noen av de fineste jeg har hatt her i Thailand. Det er så hyggelig å få være med på det som skjer i nærmiljøet og det er så herlig å føle seg velkommen blant de andre som bor her. Når landsbyhøvdingen sier at "du er av oss nå" da blir jeg stolt. 

Ha en fin helg folkens

 

 

SNART PARADE

Når dette skrives er det mindre enn ett døgn igjen til vi skal ha bygdas store parade. Paraden vil i år som i fjor og de foregående årene gå fra sentrum og opp til skolen. På skolen skal bygdas og skolens årlige idrettsleker arrangeres . Elevene på skolen skal konkurrere seg i mellom og det skal kåres en mester på hvert klassetrinn, nei forresten to mestre, en jente og en gutt. I tillegg skal lærerne spille volleyball mot ett lag bestående av lokaleungdommer som har gått ut av skolen. I år skal det også være damefotball. To lag bestående av damer i alderen 17 - godt voksne, skal spille. Jeg ble tilbudt jobb som målvakt for det ene laget men takket høflig nei. Trenger de derimot en massør så skal jeg takke ja.

Stevnet går over to dager og er en stor begivenhet er i bygda. De aller fleste vil i disse to dagene tilbringe mye tid på skolen.  Både for å se på, delta eller bare ta del i det sosiale. Siden det er lite trolig at det kommer noe tilbud om å være massør for ett av damelagene, får jeg nok delta i det sosiale. Rusle litt rundt, kjøpe mat fra en av de mange bodene, heie litt på elevene mine og bare nyte livet her på bygda. Holder regnet seg unna vil det bli en folkefest. Blir det regn blir det en våt folkefest. 

Fra den høytidlige åpningen i 2015. Her avlegges den "olympiske ed"

Skriver om dette i neste innlegg. Nå er det på tide å komme seg på skolen for å finpusse de siste detaljene til morgendagens parade.

Ha en fin dag

PLANLEGGE DET ER VANSKELIG DET

Jeg har vel skrevet litt om dette i tidligere innlegg men må nevne det igjen. Det å planlegge noen i forbindelse med skolen og korpset, det er vanskelig det. Denne uken fikk jeg nok ett bevis på det. 

Det er mindre enn en uke til den store paraden. Selv om det begynner å bli ganske bra når vi marsjerer og spiller er det mye å gå på. Så jeg var nå bestemt på å ha full fokus på øving mot parade den uken som ligger bak oss. Mandagen gikk som vanlig melodica gruppen fikk sin tilmålte spilletid og gjør stadig fremskritt, Tirsdagens øvelse med trompetene ble også gjennomført nesten som planlagt. Disse musikantene er også i rute. Onsdag dukket en av tirsdags elevene opp, hun hadde "glemt" spilletimen på tirsdag. Kunne hun få spille nå? Siden hun var tidlig ute og ingen av onsdagselevene var dukket opp ennå sa jeg ja. Vi satte i gang.

In som denne eleven heter er dyktig og veldig musikalsk. Da hun spilte melodica i fjor var hun ofte litt bråkete og utålmodig i timen, men det var fordi hun er så musikalsk at hun lærer så mye fortere enn de andre. Det var nok derfor hun "glemte" timen på tirsdag sammen med de andre trompetene . De de andre terper på, kan hun spille som ingen ting. Etter skoleferien nå i oktober tror jeg at hun skal få spille sammen med Må. Må er den eneste som har spilt i over ett år og har dette skoleåret hatt enkelttimer fordi hun allerede kan det de andre øver på. Jeg tror Må og In kan bli perfekte solister til julekonsertene våre, derfor parrer jeg dem etter høstferien.    

Mens In spilte dukket lyre musikanten opp, hun skulle egentlig hatt spilletime på tirsdag, men ingen hadde gitt henne beskjed. Siden det snart er parade og lyren er ett horn jeg gjerne vil ha med, måtte hun også lures inn nå på onsdag.Hun fikk spille etter In. Nå dukket også saksofon, trombone og Må opp. De ble litt sure da de skjønte at klokka kunne dra seg mot 1800 før alle var ferdige. Ok tenkte jeg kanskje to av dem vil spille i morgen i stedet. Nei det gikk ikke an var svaret. Jeg måtte spørre Nipaporn.  Har de misforstått spørsmålet? I stedet for å holde på til 1800 i dag kan to av dem komme i morgen, seier jeg til henne. "Nei i morgen og fredag er skolen stengt," svarer hun." Lærerne skal på kurs og eleven skal være på en annen skole" . "Beklager at du ikke har fått beskjed før". En uke til parade og vi mister to viktige øvelser, deriblant fredagens felles øvelse. Etter noen år her på skolen er jeg ikke overasket, snarere litt oppgitt. Onsdagen ble det spilling til 1800 med to litt småsure elever på den siste timen. Det var nok ikke den spilletimen de har hatt mest utbytte av.

Nå er det forøvrig lørdag og snart klart for dagens øvelse. Jeg har blitt lovet fullt oppmøte i dag, men vi får se hvor mange som dukker opp. Jeg må også lage en ny plan for neste uke.Vi må legge inn ekstra fellesøvelser mot torsdagens parade. Tror det blir felles øvelse på mandag og onsdag. Så da har jeg en plan. Men nok en gang må jeg være fleksibel og løsningsorientert, vet aldri om det er noe de har glemt å fortelle meg. 

God helg folkens

 

Her fra en tidligere lørdagsøvelse med innlagt pause mitt i ruta vår

LYRE NY TROMPET SNART PARADE HER GÅR DET UNNA

Så vare det lørdag igjen, klokka, her på rismarkene, har akkurat passert 0700. Det er 2 timer til korpsøvelse og rundt 4 tiner til svømming. Været er som følger: 26 grader overskyet med noen truende skyer i en retning og litt lysere i en annen retning. Satser på at de lyse skyene vinner. For vi dag må vi marsjere. Kun en og en halv uke til parade så det er mye som skal på plass.

Dere som følger meg på Facebook så sikkert meldingen om at vi har fått en musikant på lyre. 

Lyre: sånn ser en ny lyre ut, vår er gammel litt rusten men låter helt greit. 

Musikanten på lyre spilte egentlig trompet. Men moren hennes mente hun hadde for svake lunger til å kunne traktere trompeten. Jeg protesterte og sa at det å spille trompet eller ett annet blåseinstrument faktisk gjør lungene sterkere og vil være en fin trening for personer med svake lunger.Men nei moren ga seg ikke så musikanten måtte kutte ut trompeten. Det var da jeg kom på at vi hadde to gamle lyrer liggende.  Den ene av dem viste seg å være spillbar og den låt også rent. Bæresele og stikke (heter det det?) ble kjøpt inn og musikanten ble veldig glad for å få sjansen på lyre. Hun har hatt en spilletime så langt. Siden hun kjenner reportoairet vårt fra tidligere tar hun dette lett. Hun er garantert klar for paraden den 28/9. 

Det gikk kun 5 minutter fra hennes gamle trompet ble ledig til den nok en gang var i bruk. Det måtte loddtrekning til. Hun som vant går i andre klasse og  har nå hatt to spilletimer. Hun er faktisk så ivrig at hun ikke vil gå når spilletimen er over. Da sitter hun ved siden av de andre elevene og følger med og lærer mer. Slike ivrige elever er det gøy å undervise. Han som tapte loddtrekningen må vente noen uker, så vil han også få en trompet og komme i gang. Dette løser vi på følgende måte.

Da vi var på tur til Jomtien i mars fik vi overrakt en gammel men spillbar trompet av en av de som hørte på oss. Denne trompeten har den siste tiden slitt med dårlig og treg 3. ventil. Jeg har gjort det jeg kunne for å fikse det men den har aldri blitt 100%. Det å spille på ett horn som ikke er helt i orden er ikke gøy og man mister fort motivasjonen. Dermed ble det besluttet å kjøpe en ny trompet. Nok en gang ble det ett "Kina horn" fra Lazada. Ja jeg vet hva noen tenker nå. Elendig blikk trompet og leketøy. Men da tar dere faktisk feil. Til vårt bruk er disse billigtrompetene helt ok. Jeg syntes de er lettspilte og helt greie. kanskje ikke den helt store klangen men det holder for oss. Etter en drøy uke ble denne levert på døren til meg. 3200 THB, rundt 800 nkr er mye horn for penga. 

Kina horn fra Lazada

Em  som fikk dette hornet er kjempefornøyd og koser seg med den. 

Endelig fant jeg ett firma som kan reparere instrumenter. De holder til i Bangkok men vi kan sende instrumentene til dem i posten. Nipaporn som har stått for kontakten med dem ordner det slik at trompeten med den dårlige ventilen blir sendt sammen med ett bilde som viser hva som er feil. Gjør de en ok jobb vil de etterhvert få lov til å overhale min velbrukte Conn trompet også. Den lengter ett en kyndig reparatør.

En ventil som  henger

Gutten som tapte denne ukas loddtrekning vil få denne trompeten når den er tilbake fra reparasjon.Dermed vil jeg ha ansvaret for å lære opp 29 musikanter. Ikke rart det har blitt 6 dagers uke på meg. Men en hobby er kjekt å ha så klager ikke.

Drømmen er nå å få noen i Norge til å hjelpe oss. Min avdøde mor gjorde en stor jobb for oss. http://panoramamusikk.no/ i Drammen er en butikk som min mor hadde god kontakt med. Fra dem her det kommet en ny trompet, munnstykker, oljer, pussekluter trommestikker, alt helt gratis. Men etter at min mor døde har vi ingen som kan hjelpe oss lenger i Norge. Så hvis noen som leser dette kunne tenke seg å bidra med noe ikke nøl med å ta kontakt. Min mor  sørget også for å hjelpe oss med å samle inn penger i Norge. Vi har en bankkonto med nr 9710 53 15051 som står i mitt navn Hans Petter Iversen. Så hvis du vil støtte oss med ett lite eller stort beløp på forhånd tusen takk. Vi har også noen instrumenter stående i Norge som trenger frakt til Thailand. Skla du eller noen du kjenner reise og har muligheten til å ta med ett instrument til oss blir vi glade. Ta kontakt.

Vi skulle egentlig marsjert i går fredag, men siden det regnet hele dagen og veiene var både våte og sølete tok vi stå stille øvelse i stedet. Det ble en bra øvelse med 27 musikanter og fullt trøkk. Hele marsjrekka vår ble gjennomspilt og jeg fikk rettet på noen småting.

Jeg har begynt å tenke på jul. Det er ennå lenge til men tida går fort. Det er skoleferie i det meste av oktober så derfor må vi begynne på julesanger allerede i august. Bjelleklang har alle instrumentgruppene øvd inn på enkelttimene og i går prøvde vi for første gang med fullt band. Jeg kan love alle i Bankruat området at det blir spilling den 24/12  som vanlig. Bare å glede seg. Så får vi se hvor mye julemusikk vi får på plass før den tid.

Ny titt ut vinduet. Joda det klarner opp, her skal det bli både marsjering og svømming. I dag er det trompet, trombone og saksofon sin tur til å svømme. Men først marsjere og øve til parade. 

Her er en videosnutt fra gårsdagens øvelse. Litt ustø kameraføring grunnet, dirigering og filming ikke er så enkelt å gjøre på en gang. Alle musikanten bortsett fra to trompeter og en trommis begynte å spille i slutten av mai. https://youtu.be/rhATgyBe_JY

Ha en god helg folkens

 

EN SLANGE, LITT HARD ASFALT, NOEN VEPS OG BIER

Dette innlegget skal handle om insekter, en slange, litt sykling samt litt såret selvtillit.  La meg starte med insektene. 

Her på rismarkene er det rikelig med insekter, faktisk så mye at jeg suger i meg noen på hver eneste sykkeltur. Når jeg drar på litt og begynner å puste med åpen munn kjenner jeg noen ganger at det er "klumper" i lufta. Siden det ikke finnes klumper i lufta er det  fluer eller mygg jeg får i meg. Noen ganger prøver jeg å hoste og rense halsen samt spytte for å få dem ut, men det har aldri virket. De som har greie på det påstår at det er mye proteiner i insekter så derfor får jeg ta det som ett kosttilskudd. Men jeg tenker med gru på den dagen jeg gulper i meg en sint veps, eller en bie. Sinte veps og bier skal det handle om nå.

På skolen er det stort tre, faktisk er det veeeldig stort. Under dette treet er det bord og sittemuligheter, her sitter jeg ofte og venter på elevene mine. Skoledagen er normalt slutt klokka 1600 men alt mellom 1500 - 1630 er normalt, derfor ankommer jeg skolen ved 15 tiden hver dag i håp om å komme i gang litt tidlig. Noen ganger er elevene klare 1500 andre ganger må jeg vente. Denne onsdagen i uka som gikk var de ikke klare. Onsdagen er speiderdag på skolen. Da øves det på flaggheis, oppstilling, det lukes og plukkes søppel, alle elevene er ute sammen med lærerne. Når de har slike dager er de aldri ferdige før 1600. Så denne onsdagen var det bare å sitte og vente under det store treet.

Under det stooore treet 

Jeg sitter og ser på elevene som øver på flaggheis, da jeg får øye på en av lærerinnene. Hun løper og vifter med armene og har litt panikk. Pung (bier) skriker hun i det hun løper forbi med viftende armer. Jeg flirer litt , men det skulle jeg ikke ha gjort. Nå har disse biene oppdaget meg. De er ikke hissige, men de er innpåslitne. Jeg flytter meg og oppdager hvorfor de er så innpåslitne. Rett over meg er det en bikube, så disse biene vil nok ha meg vekk slik at honningen deres er trygg. Jeg flytter meg, ingen grunn til å hisse dem opp  eller  dra på seg noen stikk. Lærerinnen hun skriker til og løper inn i ett klasserom og lukker døra. Etterpå får jeg vite at bier oppunder skjørtet ikke var noe hun satte veldig pris på. Hun kommer ut noen minutter etterpå rød i toppen men uten stikk.  Dagen etter er bikuben fjernet.

Torsdag kveld satt Gail og jeg ute, jeg koste meg med min daglige Chang og bare  nøt stillheten og den lille brisen som var akkurat nok til å holde myggen unna. For meg så er denne skumringstimen på terrassen med ett glass øl samt fred og ro ett av dagens høydepunkt. Det å kunne sitte slik og bare se utover landskapet og nyte, det er balsam for sjelen. Vi tenner ikke utelyset før det er nødvendig. Så hører jeg en moter som dunker som en gammel snekke. Tuk tuk med Kubota motor, lyden er ikke til å ta feil av. Ganske riktig der kommer den dunkende. Den rygger inn til Gails søster og parkerer inntil huset hennes. Foruten sjåføren er det 3 mann til, de sitter på taket av førerhuset. En lang stige ligger på lasteplanet. Søsteren kommer ut, men hva de snakker om klarer jeg ikke å oppfatte. Så kommer de over til oss. Søsteren har fått ett digert vepsebol under taket. Dette skal disse gutta fjerne. Men de må vente til det er helt mørkt slik at vepsen er inne i bolet sitt. Vi får beskjed om å slukke utelys, lukke vinduer og holde oss inne mens de jobber. Denne vepsen er farlig for Falang får jeg beskjed om. Men siden det ikke er helt mørkt ennå skal gutta drikke seg til mot. En stor flaske LaKao går på rundgang. Jeg takker høflig nei og skylder på at jeg har litt vondt i magen. Etter en halvtime er det mørkt, gutta har drukket opp medisinen og er klare til innsats. Stigen blir plassert på lasteplanet på tuk tuken, den er ikke lang nok ellers, og de begynne på jobben med å fjerne vepsebolet. Jeg blir jaget inn og får ikke med meg mer. Dagen etter er det mye veps rundt huset til søstra, de leter nok etter bolet sitt. Så antagelig var ikke all vepsen hjemme da bolet ble fjernet. Da jeg kommer tilbake fra sykkelturen min er vepsen borte. Roen kan igjen senke seg rundt husene våre.

Sykkeltur ja. Denne uka gikk turen nok en gang til Buriram. ikke på sykkel men med bil. Nå skulle  bakhjulet rettes og gearet fikses nok en gang. Frua som skjønte at jeg var irritert og kanskje kunne komme til å heve stemmen ovenfor servicemannen, valgte å vente i bilen. Jeg tok sykkelen av lasteplanet og gikk inn i butikken. Innehaveren (servicemannen) kjente meg igjen og ristet oppgitt på hodet da jeg viste han bakhjulet. Denne gangen byttet han ikke bare eiken som var røket han løsnet og justerte samtlige eiker. Felgen ble rett og fin. Så pekte jeg på gearet og sa at det var kaputt. Denne gangen tok han meg på alvor, han skrudde av drevene og holdt dem opp mot lyset. Det minste drevet var nesten uten tenner, ikke tvil om at dette var kaputt. Han foreslo at jeg byttet hele sulamitten med kjede og det hele. Samt at jeg tok ett sett som var dyrere og garantert bedre kvalitet, og slik ble det. Jeg betalte la sykkelen bakpå bilen og kjørte hjem. Endelig hadde jeg fått viljen min.

 Nye deler på plass klar for første tur

Dagen etter ut på tur, nå gikk det unna, alt fungerte prikkfritt. Ingen fusking i gearet, ingen eiker som knakk, ingen punktering, alt var 100%. Livet på sykkelen var igjen bekymringsløst.

Torsdag morgen 0615 satt jeg igjen på sykkelen, nå hadde jeg syklet helt siden tirsdag med en sykkel som var en sann fest å sykle på. 38 km var tilbakelagt og jeg hadde kun sjarmøretappen på 5 km igjen. Når jeg sykler disse rundene har jeg fått noen faste vaner. Noen steder strekker jeg ut litt muskler og lar rumpa hvile , andre steder er det drikke. Har jeg noe vann igjen i flaska er det på dette stedet jeg pleier å drikke resten. Slik var det også på torsdag. Det heller litt nedover på dette stedet, ikke mye, men nok til at jeg kan drikke uten å tape for mye fart. Da jeg hadde fått i meg resten av vannet skulle flaska tilbake i holderen. Ren rutine som jeg burde gjøre i blinde, men etter å ha bommet noen ganger med dertil påfølgende stopping og henting av vannflaske fra grøfta senker jeg blikket for å få den skikkelig på plass. Flaska er tilbake i holdere, sykkelen holder en fart på rundt 25km/t, jeg hever blikket og får øye på den. En stor jævel av en slange som er i ferd med å krysse veien rett foran meg. Jeg er så nærme at det ikke er mulighet til å kjøre utenom. Full panikkbrems, noe som medfører at bakhjulet først låser seg før det letter. Jeg kommer til å treffe slangen når jeg går på trynet tenker jeg. I det jeg faller klarer jeg å få vridd meg over på siden. Dermed unngår jeg å tryne opp på slangen og sparer nok, i tillegg til mulig slangebitt , ett mulig knekt kragebein. I stedet lander jeg på siden med sykkelen over meg og temmelig mitt i veien. 100 kg lander aldri mykt på hard asfalt. Så rystelsen kan ha blitt registrert som nok en prøvesprenging i Nord Korea, men slapp av, det var bare meg. Litt fortumlet ser jeg etter slangen, den er borte, den fikk nok sitt livs sjokk og kommer aldri mer til å krysse veien når jeg kommer syklende. Litt øm i sida kommer jeg meg på beina. En pickup stopper og spør om det gikk bra, noe jeg kan bekrefte at det gjorde. Når jeg først skulle gå i asfalten så måtet det selvsagt være en av mine bekjente fra bygda som stopper, han driver det lokale MC verkstedet og han og jeg tar av og til en øl sammen. Dermed blir det ikke mulig å holde dette hemmelig.

Siden både sykkel og rytter er like hele kun med litt ømme muskler og såret stolthet, går ferden hjem. En bekymret kone venter på meg da jeg kommer hjem. Joda hun hadde fått beskjed allerede at jeg hadde hatt acident. Jeg forklarer at jeg er like hel så jeg trenger hverken medisin eller doktor.  Da jeg ankommer skolen noen timer seinere og det pekes på meg, skjønner jeg at nyheten har nådd hele bygda. Jeg får mange spørsmål om jeg har det bra og mange mener at denne syklinga mi kan være skummel. For en Farang tåler mye mindre enn en Thai, i vertfall her i Thailand. Uansett så er det hyggelig at folk er opptatt av hvordan det gikk med meg. 

God helg folkens

 

SAMHOLD BLANT BARNA HER PÅ RISMARKENE

Jeg leser jo ofte om mobbing og annen dritt som skjer på norske skoler og i norske ungdomsmiljøer. Det får meg til å tenke hvor heldige barna her i bygda er. Her gjelder Arbeiderpartiet sitt slagord "alle skal med". Kanskje det er fordelen med en liten skole? Alle kjenner hverandre med navn, alle foreldrene kjenner hverandre. Lærerne kjenner alle elevene med navn, nu vel, ikke alle lærene. Han som driver skolekorpset sliter med navnene.Men han jobber med saken og blir stadig bedre.  

På Nongtako skole hvor jeg holder til er  det i år rundt 200 elever, fordelt på 1 - 6 klasse , ja så har vi barnehage og førskole i tillegg. For noen år siden var jeg også engasjert på naboskolen, denne skolen hadde elever fra 1 - 9 klasse, samt førskole. Det var en skole med mellom 500 og 600 elever. Her opplevde jeg heller aldri noe mobbing eller annet tull blant elevene.

 Kanskje Thailandske barn er  mindre egoister enn norske barn?  I Norge gjelder det å ha fine klær den hotteste mobilen perfekt utseendet osv. Her er det skoleuniform , jentene skal ikke ha lenger hår enn til nakken, hvis de har lenger hår skal det være flettet eller satt opp. Guttene skal også være kortklippede. Husker da min stedatter for noen år siden farget håret i skoleferien. Da skolen begynte satt det fortsatt farge igjen i håret. Hun fikk beskjed om at enten måtte fargen vaskes vekk, ellers så måtte håret klippes. Frist? Til neste dag. Sminke? Glem det. Sminke får jentene bruke på parader og opptredener, ellers er det forbudt. Siden alle bruker uniform og må ha tilnærmet samme frisyre og siden sminke stort sett er forbudt er det ingen som skiller seg ut hverken på den ene eller andre måten.  Må nevne at jeg ikke vet hvordan reglene er i resten av Thailand, men her hvor jeg holder til er det sånn.

Når man driver ett skolekorps alene med 27 spillende musikanter så kreves det mye av læreren. Men jeg krever også mye av elevene. Dere er 27, jeg er bare en, pleier jeg å si til dem, så hvis dere vil lære å spille og vil at bandet skal bli så bra at jeg kan forsvare en tur til  Jomtien for å spille, da må dere følge med å holde kjeft når jeg snakker. Ikke alltid, men veldig ofte er det nok til å få full oppmerksomhet. Her som i alle andre settinger er det noen som tar ting veldig lett og noen som trenger litt lenger tid. Det fine er at de som tar det lett de hjelper mer enn gjerne til med å vise de som trenger litt lenger tid.  Med slike elever er det ikke noe problem å lære 27 nybegynnere å spille. Ikke bare å spille men spille så bra at vi faktisk kan opptre og vise oss fram. 

På lørdager, hvor øvelsen er for dem som harv lyst og anledning har det nå blitt en tradisjon og dra å svømme etter øvelsen. På det meste har jeg hatt med 18 barn og det var kun meg som var med som voksenperson. Dette hadde aldri gått med norske barn, men her er de så disiplinerte at det aldri blir noe tull. De har også fått beskjed om at jeg betaler for svømming (og noen ganger leie av badetøy siden ikke alle har)men skal de spise eller drikke der må de ha penger selv.  Dette er ett fattig strøk og ikke alle familier kan sende med barnet 20 Bath eller mer . Men hva skjer? Joda de som har fått med penger deler maten og brusen med dem som ikke har noe. Jeg blir like varm i hjertet hver gang jeg ser dem sitte å kose seg med litt mat og brus på deling. Jeg som voksen kan slappe helt av, de ordner opp selv. 

På lørdagssvømming

Er det aldri noe slåssing eller krangling? Lurer du på nå. Joda det hender at noen blir sinte og slåss litt og at noen gråter. Men det er sjelden. Noen minutter seinere er de stort sett venner igjen. 

Siden jeg har verdens beste elever har jeg nå besluttet å ofre en fridag for å gjøre tilbudet enda bedre og de kommende konsertene enda bedre. Fram til nå har jeg hatt fri søndag og mandag. Men fra i morgen mandag så ofrer jeg mandagene  for å gjøre bandet bedre. 

Så bestill flybillett kom og feire jul her i Bankruat. Vi skal spille for deg på julaften som vi pleier, bare i år enda større og bedre. Vi gleder oss

AUGUST ER HISTORIE SYKLING OG TALLENES TALE

Kjære lesere, jeg må benytte anledningen til å takke for alle råd og tilbakemeldinger på de to siste innleggene som handlet om sykling og sykler. Takk for alle gode råd. Den sykkelen jeg har nå kommer jeg  nok til å ha en god stund. Rett og slett for at mitt  budsjett ikke tillater noen store investeringer for tiden. Jeg har ikke hatt muligheten til å reise for å rette hjulet, så jeg sykler nå med en røket eike og litt kast i hjulet. Det har ikke blitt noe verre så det MÅ holde ett par turer til.

Her en selfie far en av mine turer

Når jeg sykler så bruker jeg sykkelcomputer på telefonen, to stykker faktisk. Før så syklet jeg med telefonen i lomma. Dette medførte ett stort  forbruk av ørepropper. Ledningene ble bøyd og røyk etter noen uker. Så fant jeg  en fin telefonholder på Lazada. Ikke var den dyr heller. Etter at den ble montert har jeg ikke kjøpt nye årepropper en eneste gang. I tillegg er det lett å lese av fart og andre data mens jeg sykler.

Her ser dere telefonfestet. Genialt

Hvilket app bruker jeg?  Jeg bruker Samsung sin app, Health, som underveis gir meg tilbakemeldinger på både fart og distanse. I tillegg bruker jeg en som bare heter Bikecomputer, denne har jeg brukt helt siden jeg startet med sykling her i Thailand. Denne appen har logget samtlige km jeg har syklet den er ikke veldig avansert (jeg bruker gratisversjonen) men den er utrolig stabil. Hver måned fører jeg syklet distanse inn i ett regneark som en slags dagbok. Sånn blir det når man liker å lage statistikk og samtidig har (alt for?) god tid. Siden jeg har disse tallene skal jeg dele noen med dere.

Hittil i år har jeg syklet 5018 km. Noe som for meg er ny rekord. Det beste hele året jeg har hatt hittil var 2015 hvor jeg syklet 4401 km totalt. Så 2017 er allerede etter 8 måneder det beste så langt. August er årets beste måned så langt der logget jeg 950 km, noe jeg er godt fornøyd med. Juli som er nest beste måned ble det logget 714 km. Men som dere vet juli var preget av mye husbygging og det ble derfor mange dager hvor det ikke var tid til å sykle.  Siden jeg startet med mine morgenturer i november 2014 har jeg totalt syklet 13905 km.  Jeg har brukt 4680 Bath på dekk og reparasjoner av syklene mine.  Så km kosten er ikke så veldig stor. 

Om det er trygt å sykle her? Der hvor jeg sykler er det trygt, flotte veier med liten trafikk. Jeg bruker også en gul vest slik at jeg skal syntes ekstra godt. Det som kan være plagsomt er løshunder, disse skal passe på og vokte sin del av gata. En syklist de ikke er vant til å se skal jages. Før så brukte jeg en elektrosjokk sak. Når jeg tok fram den og fyrte av var smellene som oftest nok til at bikkjene bråsnudde og og løp hjem. Men jeg husker en bikkje som ikke var redd den pistolen. En kamerat av meg var ute å gikk og støtte på denne bikkja, jeg hadde forøvrig advart han mot den. Bikkja brydde seg ikke om smellene fra elektro våpenet hans. Den gjorde tegn til å angripe, noe den også gjorde. Min kamerat ventet til hunden var helt innpå han, så satte han pistolen i snuta på bikkja og trykket på knappen. Det virket. Siden den dagen var det nok å ta fram våpenet så stakk bikkja og gjemte seg. Nå bruker jeg ikke dette våpenet lenger.  Jeg har oppdaget at det holder å stoppe og se hardt på disse bikkjene, da gir de seg. Noen ganger får de også en dusj av vannflaska mi. Er dte bnoe thaihunder ikke liker så er det å bli våte.  Bilene tar stort sette hensyn og passere meg med god klaring, noe som ikke alltid var tilfelle i Norge.  Så selv om Thailand har en av verdens verste statistikker når det gjelder drepte i trafikken så føler jeg meg hel trygg. Men bevares det finnes mange veier her i distriktet som ikke er egnet for sykling, men slike veier finnes det også veldig mange av i Norge. Men med min erfaring så langt. Thailand er ett flott sykkelland.

Ha en god helg folkens 

 

SYKKEL OG HJELPSOMME THAIER DEL 2 DYRT OG DÅRLIG

Ett par dager etter turen med med Wilbert var det tid for å skaffe seg ny sykkel. Jeg hadde sjekket Thailands svar på Finn for å se om det var mulig å skaffe seg en brukt sykkel av kjent merke til en god pris. Det var det faktisk, men da måtet jeg reise enten til Pattaya eller Bangkok. Litt lang for kanskje finne ut at annonseteksten ikke stemte eller at sykkelen var solgt mens jeg satt i bilen. I stedet ble det tur til Buriram og servicemannens sin nye butikk. Siden jeg var der sist hadde han flyttet inn i helt ny butikk litt lenger ned i veien. Hans gamle butikk var egentlig ett verksted hvor det sto stablet nye sykler overalt samt at det også hang en god del i taket. Nå hadde han fått seg ett lokale som kunne minne mye om en Norsk butikk, hvor syklene ikke lenger var stablet i høyden men nå sto pent utstilt i lokalet. Sjefen selv var ikke tilstede, men til gjengjeld var det en ung pen dame som villig fortalte om priser og  annet på de syklene jeg kikket på. Etter å ha prøvesittet noen sykler sto valget mellom en Merida sykkel og en Trek sykkel. Trek sykkelen var det kampanje på kunne damen fortelle. Den hadde tidligere kostet 20 000 THB men var nå satt ned til 15 000 THB. I tillegg ville jeg få med gratis hjelm to lykter samt drikkeflaske hvis jeg kjøpte Trek sykkelen. Tok jeg Merida sykkelen, som også var priset til 15 000 var det ikke noe innbakt i prisen. Dermed dreit jeg på draget og kjøpte Trek sykkelen. 

Verste møkkasykkelen jeg noen gang har hatt. Bildet er tatt på en dag den ikke gikk i stykker

Vel hjemme var det klart for prøvetur. Jeg sykler alltid tidlig på morgenen før det blir for varmt, men med ny sykkel så måtet jeg bare ut å teste, selv om temperaturen var på mye over 30 grader.  Allerede etter noen få meter kjente jeg at dette vare andre saker enn min gamle billigsykkel. Da jeg etter en km kom ut av byen og inn på landeveien og kunne tråkke på, lurte jeg på om sykkelcomputeren på telefonen min var helt på jordet. Så fort hadde jeg aldri syklet på denne veien før. Men den var riktig, det var bare det at alt rullet lett og fint. Prøveturen ble på rundt 20 km i varmen. Svett og fornøyd kom jeg hjem og var strålende fornøyd med nyanskaffelsen. Men hvor lenge var Adam i paradis?

Allerede etter 4 uker begynte gearet å fuske. Når jeg kjørte på det tyngste gearet og brukte krefter hoppet kjede over ett tannhjul eller to. Var virkelig kjedet eller tannhjulene i gearet utslitt etter mindre enn 1000 km? Sykkelen ble lagt bak på bilen og ferden gikk tilbake til butikken (legg merke til at jeg ikke lenger kaller innehaveren service mann). Da vi kom var det kun den unge damen som var i butikken. Jeg forklarte henne problemet med gear/kjede. Nei dette hadde ikke hun greie på hun måtte ringe til the boss. Etter en halvtime kom sjefen sjøl. Jeg forklarte problemet nok en gang og spurte om det var så at kjede eller tannhjul måtet skiftes. Nei, han ristet på hodet, kun en justeringssak sa han. Wire og gearskifter ble justert. Nå er det i orden, fikk jeg beskjed om. Jeg tok sykkelen med ut og prøvde den. Det var ikke mulig å komme opp i noe fart utenfor butikken alt for mye trafikk, men det kjentes greit ut. Jeg betalte de 100 Bhatene han forlangte og reiste hjem.

Dagen etter fungerte gearet 100% til jeg hadde syklet rundt 20 km. Så begynte det nok en gang å glippe på det tyngste. Det ble å kun bruke det tyngste gearet når det gikk nedover eller var helt flatt uten motvind. Men nå fikk det være sånn til neste gang jeg skulle til Buriram. Det er tross alt 6 mil hver vei.

Den 17/7 hadde sykkelen rullet 1109 km siden den ble kjøpt. Gearet fusket som vanlig på det tyngste mens de andre gearene var helt ok. Denne morgenen skulle jeg nok en gang bli kjent med en hyggelig Thai. Det ble punktering. Ikke mer enn 10 km fra heimen. Som vanlig stoppet det en bil og tilbød meg å sitte på. Sykkelen ble lagt bakpå og ferden gikk hjem. Som vanlig ville den hjelpsomme sjåføren ikke ha betalt. Men han tok da til slutt i mot min hundrelapp selv om det sikkert bød han i mot. 

Bakdekket var nå ganske så slitt,  jeg så dermed ingen grunn til å lappe, her var det bare å kjøpe ett nytt. 111 mil det var altså så lenge ett moderne bakdekk skulle holde, tenkte jeg mens jeg kjørte til Buriram. Nytt bakdekk og ny slange ble montert. Gearet ble også justert selv om jeg hadde mine bange anelser om at det ikke hjalp. 1100 Bhat fattigere gikk ferden hjem. For den prisen kunne jeg fått tre dekk til min gamle sykkel. Det koster å være kar. 

Gearet var same shit også etter denne justeringen. Nå hadde jeg gitt opp og brukte sykkelen slik den var. Men den 18/8 (ja jeg fører logg) kom det ett lite smell far bakhjulet. Jeg skvatt til å kikken ned. Hjulet gikk skjevt, her måtet det være en eike eller to som var gått. Ganske riktig en av eikene var røket. Jeg bestemte meg for å sykle hjem. Sykkelen var jo kjørbar. Kjørbar var den i 150 meter. Så punkterte den. Den eika som hadde røket hadde hadde røket helt inne ved felgen. Dermed hadde den biten som satt inn i felgen stukket hull på slangen. Bare å begynne å trille. Denne gangen var jeg ganske nærme huste til en av Gails slektninger. Planen var å trille dit og se om de kunne kjøre meg hjem. Så lang kom jeg ikke. En dame på en gammel motorsykkel stoppet. Jeg måtte sette meg bakpå mens jeg holdt i sykkelen. Hun ga gass og vi trillet avgårde. Jeg hadde forsøkt å forklare henne at jeg skulle til huset til slektningene, men nei hun kjørte forbi. 300 meter senere stoppet hun ved ett motorsykkel verksted . Før jeg rakk å si takk eller tilby meg å betale litt var hun borte. Mekanikeren kom ut og jeg pekte på hjulet. Joda, lappe kunne han gjøre. fikse eikene kunne han ikke.Hjulet ble lappet og jeg betalte 20 Bhat for jobben. Det kostet kun 10 men siden jeg ikke hadde lommer fikk han beholde vekslepengene. Jeg kom meg hjem og la sykkelen på bilen. Nok en gang gikk turen til Buriram.

Hjulet ble rettet ny eike ble montert, jeg spanderte også en ny slange. Nok en gang foreslo jeg at det måtte være kjede eller det minste tannhjulet i gearet som var problemet. Men nei. Ny justering. Denne gangen holdt han på i 10 minutter. Han var nå så sikker på at han hadde gjort en perfekt jobb at han ikke ventet mens jeg prøvesyklet. Som vanlig fungerte det utenfor butikken. Jeg reiste hjem 300 Bhat fattigere.

Dagen etter ut på tur, gjett hvor lang jeg kom, Rundt 9 km punktering, på bakhjulet. Som vanlig. Denne gangen var det Gail som kjørte meg til det samme verkstedet jeg hadde vært på dagen før. Mekanikeren så ordentlig lei seg ut da jeg kom. Så jeg fikk Gail til å forklare han at det ikke var han som hadde gjort dårlig jobb dagen før. Da han tok ut slangen kom det en liten eikebit ut. Eksperten i Buriram hadde byttet eike satt i ny slange men glemt å sjekke felgen for løse deler. Slangen ble lappet felgen ble sømfart for flere løse deler og 10 Bhat skiftet eier, dvs det ble som dagen i forveien rundet opp av meg til 20 Bhat. Lykkelig kunne jeg fortsette dagens runde, uten andre problemer enn ett gear som ikke gjorde jobben, men det var jeg jo vant til.

På Verksted med flatt hjul dag 2

Dagen etter gikk turen uten problemer, ja bortsett fra gearet da. Så kom lørdagen og ingen sykling. I går, søndag, derimot var det sykkeltur. Det regnet ganske mye på morgenen så jeg satt værfast i heimen og skrev gårsdagens innlegg, før regnet ga seg og jeg kunne legge ut på runden min. Det var fin temperatur vindstille litt vått her og der men ellers fint å sykle. En titt på sykkelcomputern viste at jeg lå på snittfart langt over det vanlige. KLANG sa det fra bakhjulet. Ganske riktig der hadde det røket en ny eike. "Fy faen for en drittsykkel" , sa jeg til meg selv. Jeg stoppet og så på skaden. Eiken var røket ved navet denne gangen, så sjansene for å punktere ville være minimale. Det var tross alt søndag og de fleste  verksteder har stengt. Jeg bestemte meg for å ta hele runden ferdig. Joda det gikk, med ett bakhjul med betydelig kast i kom jeg rundt. Mens jeg syklet bestemte jeg meg for at nå må jeg finne en annen til å fikse sykkelen eller gi faen i hele møkka sykkelen og kjøpe meg en billig sykkel i stedet. Siden sjansen for å finne en kvalifisert sykkelsmed er relativt liten blir det vel til at jeg sykler så lenge bakhjulet går rundt. Så får jeg se hva jeg gjør etter det. Blir det ny billigsykkel eller kanskje joggesko? 

En ting er dog sikkert. Jeg har kjøpt min siste sykkel av merke Trek. Styr unna det merket folkens.    

  

SYKKEL OG HJELPSOMME THAIER

Som mange av dere vet starter jeg stort sett dagen med en sykkeltur. Da jeg begynte med dette for ett par år siden hadde jeg en gammel brukt sykkel kjøpt for 1500 THB på ett grensemarked  ved Cambodsja (Chong Chom). Denne sykkelen var tung og solid og gjorde en god jobb helt til kranklageret sa takk for seg. Min lokale servicemann bare ristet på hodet. Deler til denne fantes ikke.

Min første sykkel her i Thailand. Bildet er tatt på en tur jeg satt værfast

Dermed måtte en ny sykkel kjøpes inn. Nok en gang gikk turen til Chong Chom, her er det mange tusen sykler å velge i, både brukte og nye. Jeg lette først blant de brukte uten å finne noe som passet til mine krav og lommebok. Så kikket jeg litt på de nye syklene. Prøvde også ett par stykker men prisen var for høy til mitt noe begrensede budsjett. Men tilslutt fant jeg en sykkel som virket grei nok og da jeg hadde prutet ferdig var prisen også innenfor budsjett.

Min nye sykkel av det kjente merke Comp

Lykkelig kjørte jeg hjem med ny sykkel bak på pickupen. Jeg visste at det ikke var noe toppsykkel og at den ikke ville vare evig men det var dette jeg hadde råd til. Sykkelen viste seg å være bra den på tross av prisen.  Mens jeg hadde denne ble turene langsomt økt i både lengde og hastighet. De orginale nylondekkene fra fabrikken var de første som sa takk for seg, noe annet hadde jeg heller ikke ventet. Men da det skjedde hadde jeg flaks, kun 500 m fra heimen sa bakdekket takk for seg og flatet ut. Trille de siste 500 meterne var ikke noe problem. Min lokale servicemann monterte nye dekk både foran og bak og sykkelen var klar til neste dag. Denne sykkelen hadde ett enkelt Shimanogear uten noe finesser, dermed var det helle rikke mye som kunne ryke annet enn gearwire. Så i nesten ett år syklet jeg uten punktering eller annet trøbbel. Men så sa gerawireren takk for seg. 15.km  med bare det tyngste gearet gikk på ett vis. Takker værgudene for at det ikke var motvind den morgenen. Ny wire ble montert samme dag. Men nå begynte kranklageret å synge på siste verset, men jeg tenkte at det er litt tyngre å tråkke men det er bare mer trim. Så jeg fortsatt å sykle. Så, tidlig en morgen 28.km fra heimen låser det seg. Kranlageret har ikke bare sunget på siste vers, nå har det sunget ferdig, det var ikke mulig å tråkke lenger. Jeg tar telefonen for å ringe til frua, hun er på jobb og telefonen ligger under setet på scooteren, ikke noe svar. Jeg begynner å trille. Etter rundt 100 meter stopper en pick up. En eldre herre peker på meg og spør hvor jeg skal. "Bankruat" , svarer jeg. Han skal samme vei, så dermed blir sykkelen lempet bak på pickup'en hans og jeg får plass inne i bilen. Da vi kommer til Bankruat spør han hvor huset mitt er. Jeg forklarer at jeg kan gå herifra. Men nei, han insisterer på å kjøre meg helt hjem. Dermed blir jeg kjørt helt til døra. Jeg har alltid 100 THB i lomme når jeg sykler, i tilfelle det skjer noe. Jeg tar fram pengene og vil betale for hjelpen. Men nei, han vil ikke ha penger. Jeg takker pent for hjelpen og han vinker og smiler i det han kjører avgårde. 

Min lokale servicemann har nå lagt ned verkstedet sitt og flyttet. Kanskje jeg var den eneste kunden? For å få byttet kranklager må jeg til Buriram. Jeg fikk forklart veien av noen som har vært der før. Jeg finner verkstedet, som ikke bare er ett verksted, men en butikk full av sykler. Her er alle de kjente merkene. Mens innehaveren bytter lager på min sykkel kikker jeg på nye sykler til øyet blir stort og vått. Neste gang  skal jeg kjøpe en skikkelig sykkel her, tenker jeg da jeg 500 THB fattigere men med nytt kranklager (som jeg nå har lært heter kassett) kjører hjem. Min billigsykkel er igjen klar til dyst. 

Nå går det noen måneder uten problemer, min daglige runde er nå i underkant av 40. km. Så skjer det noe nok en gang. Pedalen ryker tvers av. Dvs den brekker slik at litt av den sitter igjen inne krankakselen. Nok en gang skjer dette langt hjemmefra. Jeg begynner å trille. En liten hvit bil stopper og damen som kjører lurer på om jeg trenger hjelp.  Jeg gjør jo det, men hun har da ikke plass til sykkelen min.Men hun har ett hus like borte i veien, jeg kan sette sykkelen dert så kan hun kjøre meg hjem og jeg kan hente sykkelen seinere. Slik blir det. Damen kjører meg hjem, jeg henter tar bilen og reiser tilbake for å hente sykkelen. Om damen ville ha penger? Nei, men denne gangen ga jeg meg ikke og truet på henne hundrelappen min. 

Nok en gang gikk turen til Buriram og min nye servicemann. Joda han kunne fikse dette også, men orginale deler hadde han ikke, men hvis det var greit for meg med en brukt krankarm kunne han fikse det her og nå. Sykkelen ble nok en gang fikset og siden jeg likevel var her ble det montert nytt bakdekk og ny gearwire. Sykkelen var som ny i mine øyne. Faktisk litt bedre.

Nå gikk det en lang periode hvor alt virket som det skulle hele tiden, ikke en gang punktering skjedde. Så en morgen avtalte jeg å sykle sammen med en kamerat. Han er noen ør yngre enn meg og har nok en mer sykkelriktig kropp. Men siden han akkurat hadde kjøpt sykkel og dermed ikke var vant til å sykle i varmen tenkte jeg at dette skulle bli jevn match. Selvfølgelig skulle vi ikke konkurere, vi skulle bare ha en hyggelig morgentur sammen. Da vi møttes på avtalt sted hadde Wilbert, som han heter, allerede syklet 9 km hjemmefra. Jeg hadde syklet en km. Vi la i vei i ett ganske rolig  tempo og vi pratet om løshunder som noen ganger kan være ett problem når vi sykler. Men ettersom vi syklet økte farten gradvis og det ble mindre prat. Jeg tråkket og holdt god fart, men la merke til at Wilbert kunne trille og hvile litt innimellom, hvis jeg prøvde det mistet jeg farten. Mine bein var dømt til jobbe hele tiden. 

Wilbert hadde vært hos min servicemann i Buriram og kjøpt en skikkelig sykkel en Merida med 29 tommers hjul. Forskjellen på syklene våre kom virkelig til syne på veien tilbake. Wilbert pratet og trillet avgårde mens jeg svettet og tråkket det jeg var kar om for å holde følge. Det er ikke mange bakker på ruta mi men noen slakke hellinger er det. Der kunne Wilbert ta med seg farten utover sletta, mens mine grove dekk og 26  tommers hjul samt litt slitne hjullagere måtte tråkke. Det siste Wilbert sa til meg da vi skiltes var: " Get a new bike" . Og slik ble det. Noen dager seinere gikk turen til Buriram og min servicemann. Denne gangen for å kjøpe ny sykkel.

Alt om den nye sykkelen i neste oppdatering.    

 

GUTTETUR TIL PATTAYA FOR Å STEMME

Som lovet i forrige innlegg, her skal dere få en rapport fra helgens tur til badebyen Pattaya. 

Tidspunkt for avreise var avtalt til 0700 på lørdag. Og slik ble det. Tre glade herrer på tur for å gjøre sin borgeplikt. Tom og jeg foran og Anton lettere sammenkrøpet i baksetet. Baksete og baksete fru Blom. Det er egentlig ikke noe baksete på Mr Dark Blue, det er mer en benk enn ett sete. Benplass som gjør at selv de billigste flyselskapene har veldig mye mer plass, samt ett ryggstø som er en pute limt fast i veggen til kupeen. Så i dette torturkammeret skulle Anton sitte i drøye 5 timer og 38 mil. Utrolig nok klare han det uten varige men. 

Siden det var trangt for nevnte Anton ble det til at vi foretok en del stopp underveis. Vi hadde  relativt god tid, så ingen grunn til hverken å sprenge fartsgrenser eller avvenne mine to venner fra å røyke. På andre stopp tok undertegnede og kjøpte seg pølse med ketchup. Pølsene blir servert i en plastpose ketchupen sprutes ned i plastposen og det hele spises med en spiss pinne. Fort å spare søppel takket jeg nei til en ekstra plastpose utenpå den med pølsebitene i. Noe som skulle vise seg å være veldig dumt, siden pinnen til å spise pølsebitene med var veldig spiss. Dermed stakk jeg hull i posen men oppdaget det ikke før pølsebitene var spist og min fine hvite t-skjorte  hadde fått en pen stripe av ketchup. Så lærte jeg at det alltid skal være to plastposer når man spiser slike pølser.

Bildet er tatt før pølseulykken

Resten av kjøreturen gikk uten noen større avvik og dermed var vi framme på sjømannskjerka rundt klokka 1300.  Jeg byttet t skjorte før vi gikk inn. Nå hadde jeg sjansen til å søle grøt på den reine skjorta. Vi betalte for grøt og ga beskjed om at vi skulle stemme. Joda, ikke noe problem, men spis grøten først det er flere som skal stemme fikk vi beskjed om. Jeg fikk en diger porsjon med grøt, kanel og smørøye ble det også samt rød saft. Nå skulle det nytes,reine julekvelden. Mens vi spiste kom flere bort og takket for sist. Sist, det var i mars da vi var her på en meget vellykket korpstur. Jeg fikk også se noen bilder fra denne turen og se ett par videoer fra vi spilte. Hyggelig og gøy å se. (for dere som har lyst til å se noe fra denne turen kan klikke her https://www.youtube.com/watch?v=g19ywX2l91o  ) Korpset mitt ble ønsket hjertelig velkommen tilbake neste år. Får vi til 17.mai blir det topp, hvis ikke blir det i slutten av mars.

Så var det tid for stemming. Siden det er hemmelig valg ble vi geleidet en og en inn på kontoret, her fikk vi utdelt stemmeseddel, denne skulle legges i en brun konvolutt som deretter ble lagt i en større konvolutt som ble adressert til stemmekontoret der vi hørte hjemme i Norge. Siden jeg for tiden har adresse hos min datter i Norge, som akkurat har flyttet husket jeg ikke adressen. Men med internett og ett lite søk på meg selv kom riktig adresse opp. Dermed gikk alt i orden og jeg fikk sagt min mening om hvem skal styre i Norge neste 4 år. 

Etter stemmegiving var det shopping. Kirken har en kiosk som selger diverse norske varer. Jeg endte opp med noen bokser med Stabburets makrell i tomat, mine reisevenner var mer sugne på norske smaker og handlet både Mills kaviar og diverse Toro produkter. Så da vi satte oss i bilen for å kjøre til hotellet var vi både mette og ferdigshoppede. Nå skulle bilen parkeres før vi måtet finne ett kontor. Det var jo tross alt lørdag. 

Lørdagskontor ble det 

Etter lørdagskontor en skikkelig middag og ett par øl til var det en mett og fornøyd gjeng som ruslet bort til hotellet. Undertegnede gikk og la seg og drømte om neste korpstur som blir i mars eller mai. 

Søndag morgen og en skikkelig frokost på nabohotellet. Bufeet til 190 B helt ok. Som vanlig spiste jeg såpass at de ikke tjente noe penger på meg samt at jeg kunne skippe lunch. Vinn, vinn for meg.  Da frokosten var fortært ble det ut å gå. Passe temperatur å gå tur i. Innen dagen var omme klokket jeg inn 14 km på telefonen. Helt grei mosjon som ble belønnet med en tur på Svensen Icecream. Dermed var de forbrente kaloriene tilbake i kroppen. Best å passe på vekta. 

Utsikt over Pattaya bukta

Søndagen ble avsluttet med pizza og øl. De to som ikke skulle kjøre dagen etter tok noen flere øl, mens jeg ruslet tilbake til hotellet. Der sparte jeg de penga.

Mandag og frokost klokka 0800, nok en gang bufeet og nok en gang  passe på at de ikke tjener penger på meg. Etter noe som altså ble en solid frokost var det avreise. Anton og Tom skulle nå bytte plass. Tom krøllet seg sammen og fikk plass på bakerste benk. All honnør til både han og Anton som klarte å holde ut baki der i over 5 timer hver seg. Men hva gjør man ikke for å få sitte på med meg? På turen hjem ble det mange kraftige regnskurer. Så hadde vi kjørt MC som vi opprinnelig planla ja da hadde vi blitt skikkelig våte. I stedet satt vi tørt og gått inne i Mr Dark Blue og vi som satt foran nøt turen. 

Når det regner som verst her da er man rett og slett nødt for å slakke farten, rett og slett for at vinduspusserne ikke klarer å ta unna. Dere som kun har opplevd skybrudd i Norge vet ikke hav jeg snakker om. Men ta ett kraftig norsk skybrudd og gang med 10 så er vi der. Når det står på som verst er jeg ofte nede i tilnærmet gangfart på bilen, rett og slett fordi det er vanskelig å se veien.  Selvsagt også med nærlyset tent. Mange Thaier mener nok at jeg er en dårlig sjåfør. Kjører sakte når det regner, kjører med lys på og noen ganger med varselblinkere på i tillegg. En skikkelig god sjåfør her i Thailand han kjører like fort uansett vær, nærlys skal kun brukes når det er skikkelig mørkt, ikke ellers. En middels dårlig sjåfør slakker farten ørlite når det regner, han bruker kun parklys helt til det  blir skikkelig mørkt. I motsetning til meg som har lært å kjøre bil i Norge er jo se fleste thaier, i egne øyne, født ferdig utdannede sjåfører. Det er derfor det nesten aldri er ulykker her. Men nok om det. 

Vi kom oss velberget hjem, vi rakk mandagens kontor og alle var vi enige om at det hadde vært en fin tur.  

17.08.2017

Det drar seg mot valg i gamlelandet og i den forbindelse blir det en tur til storbyen for å stemme. Storbyen i denne sammenhengen er Pattaya. Her er det faktisk 2 steder vi kan forhåndsstemme, både sjømannskirken og konsulatet. Siden vi velger å reise på lørdag og hjem mandag morgen blir det kjerka på oss. Planen er å kjøre hjemmefra ved 7 tiden lørdag morgen, da skal vi være framme ved Sjømannskirken mellom 12 og 13. Dermed skal vi få med både lørdagsgrøt og stemming. Det blir 2 ting på en gang det Hvem er vi? Lurer du på nå. Joda det er mine gode venner Anton og Tom. Opprinnelig var det meningen å kjøre MC og det var faktisk 2 til som ville være med. Så jeg så for meg en liten kolonne som kjørte mot Pattaya Men disse to har måttet trekke seg. På grunn av  regntid og det faktum at en i følge for tiden ikke har en skikkelig langturs MC blir det bil. I stedet for en koseweekend med Røde blir det biltur med Mr.Dark Blue i stedet. Så før jeg heller ta Røde på en langtur om ett par uker.

Mr Dark Blue

Det passer også bra å reise denne helga siden  musikantene mine skal på tur sammen med resten av skolen både fredag og lørdag. Etter forrige ukes konsert er det nå den store paraden i oktober vi øver mot. Så hver torsdag og lørdag fremover blir det marsjering. Marsjering ja. Det er en stor utfordring for trommegutta. Det er varmt det er tungt og attpåtil skal de gå i takt, holde formasjonen samtidig som de spiller. Vi har fått det til tidligere år så vi skal klare det i år også, selv om vi i år ikke har så mange storvokste trommisser. Jeg er også spent på hvordan vår saksofonist vil takle og marsjere med tenorsaksofonen. Jeg har kjøpt inn ny sele til henne men saksofonen er fortsatt like tung. Det finner jeg ut om en time, for da er det marsjøvelse. 

Ellers så er det lite å melde fra bygda. Livet går sin vante gang. Opp om morgenen se på NRK sine nyheter fra dagen i forveien, ut å sykle ett par timer for så  enten å ta unna noe forefallende eller som i dag gjøre ikke noe noen timer. Litt før 1500 ut på skolen og holde på med der til nærmere 1800. Og sånn går no dagan.

Neste oppdatering skal nok handle om Pattaya. Så her er det bare å glede seg

MORSDAG OG KONSERT

Det har blitt en tradisjon på skolen at skolekorpset har premiere på morsdagen. Når musikantene begynner etter ferien i slutten av mai er dette første mål for sesongen. I år er det som tidligere skrevet ett rekordstort korps  Hele 28 musikanter er med i år. Når skolen består av rundt 100 elever (ikke medregnet barnehage og førskole) er dette veldig bra. Siden jeg driver dette helt alene har jeg  nå måttet innføre inntaksstopp, jeg har ikke mulighet til å ha flere elever. For mange korps i Norge ville dette vært ett luksusproblem. For meg er litt trist at ikke flere kan få være med  men de som står på venteliste får sjansen neste år.  I år er det også første gangen vi har rekruttert med tanke på fremtiden. De foregående årene har automatisk de eldste elevene fått spille trompet og trombone, i år er disse instrumentene fordelt fra 2 - 6 klasse, dermed er dette siste året hvor jeg har startet helt forfra. Melodica musikantene, 12 stykker i alt, kommer fra 2 og 3 klasse. Noen av disse musikantene vil neste år begynne på trompet, dermed får jeg elever som allerede kjenner låtene våre, noe som gjør opplæringen på trompet enklere.Nei nå skriver jeg meg helt bort, dette skulle jo handle om morsdagen.

"Vi planlegger å starte 0830" , sa Nipaporn til meg dagen forveien, før hun la til: "Men du vet jo hvordan det er med oss og klokkeslett". Etter noen år her så har jeg fått en viss erfaring med det ja. Derfor svarte jeg bare at jeg skal være på plass i tide. Rundt kvart over åtte var jeg på plass på skolen. Jeg ble ikke overasket over at det var langt igjen til alt var klart. Her var det bare å stresse ned. Alle elevene skulle opptre i dag og det var mange flotte kostymer å se. Jentene sto i kø foran klasserommet til Nipaporn, her var det sminkerom. Som vanlig var vår lokale katoy på plass som sjefsminker. Når man har godt med skjeggvekst og er ganske grov i huden blir man god til å sminke. Vår lokale katoy er nemlig ikke noe femi type, han/hun har kropp som en tømmerhogger og er 190cm høy, ikke lett å finne kjoler og damesko da. Men som sagt det å legge på sminke er han/hun god til. Den ene jenta etter den andre kom ut stolte som bare det med skinnende  lepper og røde kinn. Jeg stilte meg opp i køen til stor latter fra både lærerinner og sminkør. Men jeg ble høflig avvist. Istedet fikk jeg beskjed om å gå opp til fellessalen hvor festlighetene snart skulle starte.  Der ble jeg møtt av rektor som vaiet og jeg vaiet tilbake. I år som tidligere år skulle jeg selvsagt sitte sammen med rektor, landsbyhøvding og representanten for kommunen. Ja det er en stor ære å få sitte på æresplass. Etterhvert ble salen fylt opp av elever og mødre og seremonien kunne starte. 

Salen var full av forventningsfulle elever 

Som vanlig var det først tale av rektor, deretter fellessang til ære for dronningen. Så var det klart for dagens hovedpersoner. Mødrene og bestemødrene. Her på bygda bor de fleste barna sammen med med besteforeldrene. Mor og far er gjerne i Bangkok, Pattaya eller andre steder for å skaffe inntekt til familien. Så i år som fjor var det flest bestemødre i salen, med en og annen mor innimellom. Vi begynte med barnehagen mødrene/bestemødrene til disse barna gikk opp på senen og satte seg, så kom barna og knelte foran sine respektive og overrakte en blomst. Barna fikk så klemmer og ett armbånd med en seddel i fra sin bestemor eller  mor.  Slik gigg det slag i slag til alle elevene hadde vært på senene sammen med sine. Nå var det endelig klart for show. I år var det korpset som skulle åpne forestillingen. 

Musikantene løp til musikkrommet for å hente sine instrumenter. Jeg klarte i alt kaoset og få stemt saksofonen til Preiw og trompeten til Maa. Disse to skulle spille solo sammen og derfor litt viktig at de var sånn nogenlunde samstemte.  Musikantene stilte opp slik vi hadde øvd på dagen i forveien og vi var klare.

"If your happy and you know it clap your hands" runget utover salen. Musikantene ga jernet. Denne låta gikk rett over i "Super G" . Her kom også trommene inn, de gutta sparte ikke på noe, det ble veldig mye trommer. Men låta satt som ei kule.  Vi roet det hele ned med "When the saints" den åpnet stille og rolig kun med tenorsaks. Preiw som saksofonisten heter leverte varene, da hun hadde spilt låte en gang kom Maa snikende inn med trompet, slik at 2. gang ble en duett med saks og trompet nydelig. 3. gang kom hele bandet inn, trommene hadde fått beskjed om å dempe seg litt, noe de faktisk gjorde. "When the Saints ble avsluttet til stor applaus. Vi hadde lagd vår egen versjon av "Old Mc.Donald" i stedet for dyr brukte vi instrumenter, hver gruppe fikk sin solo del. Da trommene  hadde sin solodel var det oppslag til neste låt som var vårt rocke medley med "Rock arond the clock" og Hound dog" . Jeg er alltid litt nervøs før vi skal spille rock, vil trommene få det til? Yes! De fikk det til. Nå hadde de riktignok glemt at de skulle dempe seg, men shit, det svingte som rakkern. En fornøyd dirigent og fornøyde musikanter bukket og tok i mot applaus. 100% perfekt? Nei men vellykket ja!.

Konserten er i gang (foto Nipaporn)

Etter konserten var det ny seremoni. Nå var det æresdiplomer til mødre som hadde gjort en ekstra innsats for skolen. Jeg fikk beskjed om å holde meg på plass noe jeg gjorde, Plutselig var det meg som ble ropt opp. Mr Hans Petter Iversen. Gullkanten diplom i gullramme ble overrakt av rektor som takk for innsatsen. Jeg tørket en liten tåre fra øyekroken. Det er så hyggelig å bli satt pris på.

Æresdiplom høytidelig overrakt av rektor (foto Nipaporn)

Nå var det mer underholdning. Alle klassene hadde øvd inn noe, her var det alt fra dans til synging. Veldig mye fint å se. 5 klasse hadde dradd dansinga litt lenger og danset faktisk en historie med både humor og alvor til stort engasjement fra publikum.  Veldig bra prestert.

Da alt det offisielle var over var det lunch. Ikke nok med at jeg hadde fått æresdiplom, jeg skulle få spise sammen med de peneste damene på skolen. Alle lærerinnene samt min kjære Gail.  

Lunch med damene

Konklusjon en vellykket morsdagsfeiring og en god debutkonsert.      

  

PÅ SERVICE MED MR.PCX

Mr PCX som for de uinnvidde er en Honda pcx 150 hadde rundet 20 000 km og det var igjen tid for service, ikke en stor service men en ganske liten en. Endelig var også garantien gått ut. Dust, tenker du nå. Er han virkelig glad for at garantien har gått ut? Svaret er ja, ihvertfall nå når sykkelen skal på service. Grunnen? Jo jeg trenger ikke lenger bruke de hersens dårlige merkeverkstedene til Honda. Her i byen er vi faktisk velsignet med 4 nei forresten det har blitt 5 stykker, alle like dårlige.

Jeg er nøye når det gjelder mine kjøretøy, de skal holdes i orden og ha den service og pleie produsenten har foreskrevet. Jeg lærte meg tidlig at service hos Honda og Yamaha  det er å skifte olje, klemme litt på dekkene og det er det. Den lange fine sjekklista som står i serviceheftet blir glatt oversett hver eneste gang. Nei forresten ikke helt oversett, de krysser av for at arbeidet er gjort, og signerer og stempler. Så hvis noen vil selge deg en brukt motorsykkel her i Thailand og reklamerer med at alle servicer er fulgt opp på merkeverkstedet så vær skeptisk. De siste gangene jeg har vært på Honda for service har jeg på forhånd gjort litt forarbeidet, Ingen kan eller vil snakke engelsk og mine thaikunnskaper er noe begrenset. Derfor sjekker jeg serviceheftet for å se hva den aktuelle servicen skal inneholde for så å printe ut bilder av en tennplugg hvis denne skal byttes, drivreim hvis denne skal byttes eller sjekkes osv. Det har stort sett fungert men ikke uten at jeg har måttet bruke streng stemme til mekanikeren. Den eneste gangen det ikke har virket var sist Mr.PCX skulle ha service. Olje, tennplugg samt luftfilter ble skiftet, dog ikke uten at jeg måtte insistere. Hvorfor skal du bytte det? Motoren går jo like fint, sier mekanikeren. Men siden jeg er kunden og de faktisk tjener penger på å selge tennplugg og luftfilter ble jobben gjort. Men da jeg ville at mekanikeren skulle åpne for å sjekke drivreim nektet han. Han ristet på hodet og skrev 24 000 på en lapp. Ja jeg vet at da skal reima byttes, men nå skulle den renses  og sjekkes samt at det var en ulyd der jeg ikke likte. Nei, her kom  jeg ingen vei. Bare å gi opp. Så nå har jeg kjørt 4000 km med ulyd i drivverket

Men nå er som sagt garantien gått ut og jeg kan bruke verkstedet med skikkelige mekanikere. Mekanikere som er fulle av olje på både hender og klær og har dreibenk og annet utstyr til å lage deler med på bakrommet. Mr PCX og jeg svinget inn og innehaverens kone som styrer deler og penger lurte på hva de kunne gjøre for oss. Jeg ba om oljeskift og så satte jeg sykkelen på midtstøtta startet den og gjorde tegn til at hun skulle lytte. Hun lyttet og hentet deretter sjefen sjøl. Han satte seg på kne la øret inntil girkassa og lyttet. Han var ikke i tvil. Her må det byttes lager, sa han til meg. "Tar det lang tid og sånn ca hva vil det koste?. Spurte jeg. En time, sa han så snakket han litt med frua som sa 1000 Bhat for alt sammen inklusiv oljeskift. "Bare å sette i gang det" , svarte jeg og gikk og satte meg for å se på.

Det meste av deksler og deler er demointert

Først ble oljen skiftet noe som var fort gjort. Deretter ble det mye skruing på gutta. Utrolig mye plast som skal av for å komme til vitale deler. Men omsider var da hele giret med de ødelagte lagrene ute. Nå var det kjekt å være på ett verksted med fagfolk og skikkelig utstyr. Delene ble tatt inn i det aller helligste og de gamle utslitte lagrene ble fjernet, nye lagre ble montert og det hele kunne settes sammen igjen

Litt av delene

Mye deler å holde styr på, men jeg var helt trygg på at disse gutta visste hva de gjorde. Det stemte, og under en time etter at jeg hadde kommet var Mr. PCX prøvekjørt og erklært frisk. Nå låt maskineriet slik som det skulle, ikke noen rasling i utslitte lager. Jeg betalte de avtalte 1000 Bhat'ene og kjørte hjem, lykkelig over at jeg endelig var tilbake hos gutta på hjørnet. 

Neste uke er Røde som skal ha oljeskift, hvis du lurer: Det er gutta på hjørnet som skal gjøre den jobben også.

SNART ER DET KONSERT

Nå er det noen innlegg siden korpsprosjektet  mitt har fått spalteplass. Siden det drar seg mot konsert så er det på sin plass med en liten oppdatering om det musikalske prosjektet her på rismarkene. 

Fredag 11.august er det feiring av morsdagen på skolen. Den offisielle morsdagen er lørdag 12. august som er dronning Sirikit sin fødselsdag. Jeg har skrevet mye om denne tradisjonen tidligere, så de av dere som liese dere opp på selve feiringen kan sjekke arkivet til bloggen min. 

Tradisjonen tro blir morsdagen vår første konsert dette skoleåret. I år med ett rekord stort band og en alderspredning fra 8 - 12 år. Alle musikantene så nær som to begynte på sine instrumenter da skolen startet opp i slutten av mai. Dette er ikke uvanlig for oss, men i år altså med mye yngre musikanter og mange flere enn foregående år. Nå har vi fire øvelser igjen før debuten og det er fortsatt en del som ikke er på plass. Derfor blir det ikke noe kontor på meg i dag i stedet blir det ekstraøvelse med hele bandet. I morgen blir det enkelttimer for trompetene onsdag blir det enkelttimer for trombone, saksofon samt noen flere trompeter. Generalprøven blir på torsdag. Her skal det jobbes.  Hva skal vi spille på årets konsert? Siden jeg regner med at ingen av dere som leser dette kommer til å sladre skal dere få programmet.

  1. If your happy and you know it (en klassiker som jeg innførte på skolen da jeg underviste i Engelsk for noen år siden ny låt i år med sang)
  2. Super G ( Ny låt i år og den har blitt en favoritt blant trompetene)
  3. Old Mc. Donald (skrevet om teksten den synges men med solistinnslag fra alle instrumentgrupper. Ny av året) 
  4. Rock around the clock/Hound dog ( Her blir det solistinnslag på saksofon )

Tidligere år har jeg brukt litt komp fra Band In a Box programmet mitt på disse konsertene.Men i år skal bandet gjøre alt selv. Som jeg har sagt før 100% perfekt blir det ikke men resten tar vi på sjarmen. Dette skal bli bra. 

Lørdagsøvelsene våre var i fjor preget av dårlig oppmøte, kanskje ikke så rart siden det er barnas fridag og mange liker da å sove lenge akkurat som norske barn. Noen må hjelpe til på familiens farm. I år har derimot fremmøtet vært stort på samtlige øvelse. Grunnen er Frognerbadet. Frognerbadet ligger jo i Oslo tenker dere nå. Å joda det er riktig, men vi har da en avdeling her også. Det å gi Norske navn til en del steder her på bygda begynte vi med for noen år siden. Umulig for oss å huske navnene på noen av de stedene vi likte så derfor ga vi dem norske navn. Jeg kan nevne Bankruat Mjøsa, Øyeren samt Frognerbadet. Når vi norske her nede avtaler å feks møtes på Frognerbadet vet alle hvor det er. Smart ikke sant? 

Men det var lørdagsøvelsene jeg skulle fortelle litt om. Trommegutta har alltid vært de vanskeligste å få til og komme på lørdagene. Men da vi var på korpstur til Jomtien i mars oppdaget jeg hvor glade alle var i å bade og svømme. Derfor sa jeg til Nipaporn: "Si til trommegutta at vi drar og svømmer etter øvelsen på lørdag. Den  lørdag hadde vi full trommerekke, og som lovet ble det tur til Frognerbadet etterpå. Jeg kunne jo ikke gjøre forskjell så lørdagen etter ble det trompet, saksofon og trombone som fikk være med. Så var det melodica sin tur påfølgende lørdag. Slik har det blitt, øve først og deretter svømming. Vedder på at det ikke finnes noe korps i Thailand som er flinkere til å svømme enn oss. Så nå er jeg både musikklærer og svømmeinstruktør og selvsagt sponsor for hele greia.

Fra lørdagens bading

Noen sier til meg: "At du gidder å drive med dette, ikke får du betalt og i tillegg spanderer du inngangsbillett til Frognerbadet hver lørdag". Svaret mitt er som alltid. Det finnes verre ting å bruke penger på.  Ingen av disse barna hadde vært i svømmebassenget hvis ikke jeg hadde tatt dem med. Vi snakker om fattige familier som har mat og tak over hodet men ikke noe særlig mer. Den gleden disse barna viser både når de spiller og når vi svømmer er lønn nok. 

Jeg skriver ikke dette for å forhelige meg selv. Men hvis jeg kan inspirere noen til å gjøre noe lignende hadde det vært skikkelig gøy.

 

Ha en fin uke folkens

 

2 SLANGER OG EN SENG SOM KNAKK

Mye på en gang dette men siden det er helg og dere lesere sikkert har god tid skal dere få alt på en gang.  La meg begynne der gårsdagen innlegg sluttet.

Mandag og klokka var blitt rundt 1800 jeg sa pent farvel til mine kolleger på kontoret, på tide å komme seg hjem. I det gamle huset hadde jeg 10 minutter å gå til kontoret,nå er avstanden 9 km så det ble Mr. PCX som skulle ta meg hjem. Den jobben klarte han fint så  rundt 15 minutter seinere var jeg hjemme. Stedatter og svigersønn var også kommet de skal bo hos oss og leier ett rom i huset. Tar du penger av familien? Er det noen som tenker nå. Selvsagt tar jeg penger av dem. De jobber og dermed må de betale en symbolsk sum til meg for leie av rommet med eget bad samt tilgang til alle fasiliteter. Det hadde blitt helt feil om jeg skulle forsørge dem. Men det var ikke oppdragelse dette skulle handle om.

Da jeg kom hjem satt de utenfor rommet og jeg skjønte at det var noe som ikke stemte. Noon (stedattera) forklarte meg at det var big snake inne på rommet deres. Jeg ville sjekke selv og gikk for å åpne døra og kikke inn. Jeg ble stoppet av mor og datter. Falang hadde ikke greie på slanger så dette var livsfarlig for meg fikk jeg forklart. Gail hadde ringt til "the big boss" som skulle komme å ta den for oss. "The big boss" er forøvrig byggmestern vår, Gail omtaler han som "the big boss" siden hun har jobbet jobbet for han. 

10 minutter seinere kom "the big boss", nå skulle det bli slange jakt. Vår nabo og Gails storesøster var også kommet. "The big boss" var utstyrt med en hakke og Gails storesøster med en trestokk, så våpnene var det ikke noe å si på. Jeg fant meg også en trestokk , men ble høflig men bestemt skjøvet unna. I stedet tok svigersønnen trestokken fra meg og "the big boss", storesøster samt svigersønn gikk inn i rommet. Jeg fikk aller nådigst stå i døråpningen. Slangen skulle befinne seg i ett skap fullt av dekketøy. Jegerne brukte "våpnene" sine for å skyve litt rundt på tallerkener og kjeler. Men ingen slange viste seg. Søstra til Gail pekte på ett kjelehåndtak som stakk fram og mente stedattera hadde sett feil. Men nei, Noon sto på sitt. Det var en stor slange der inne. Søstra til Gail begynte nå å ta ut ting fra skapet, ingen hansker eller annen beskyttelse mot slangebitt. Etter at hun hadde plukket ut litt boller og annet dekketøy så vi den. Den lå inne i en krok innerst i skapet. Svigersønn og "the big boss" hylte som små jenter og hoppet opp i senga som sto like ved skapet. Dette medførte at senga knakk på midten. Der sto disse modige jegerne og var livredde. Gails søster derimot, hun var ikke redd. Hun tok og klemte hodet til slangen ned mot bunnen av skapet slik at hodet var låst. De modige mennene som sto i den knekte senga gjorde ikke mine til å hjelpe. Jeg  gikk bort til søstra ved skapet hun nikket mot stokken hun hadde klemt slangehodet med og gjorde tegn til at jeg skulle holde. Jeg holdt stokken hardt mot slangens nakke (har de nakke?). Lynkjapt tok søstra tak rundt hodet på slangen og ba meg slippe. Slangen var mye lenger enn henne og kveilet seg oppover armen hennes. Slangen ble båret ut av huset og ble slått i hjel med hjelp fra de modige jegerne som nå var kommet ut av den brukne senga. De fleste gangen jeg har vært med på å fange slanger har den blitt tatt vare på, det er jo mat. Denne slangen var ikke noe særlig å spise, kunne søstra fortelle, dermed gikk den i søpla. "The big boss" lovte å komme tilbake dagen etter og reparere senga. 

 Den modige søstra med slangen

Dagen etter kom "the big boss" og fikset senga som han hadde lovet. I tillegg hadde han ned gummilister som ble montert nederst på alle dørene i huset. Nå skulle disse være slangesikre. Slukene på begge badene ble limt med silikon, dermed var de også sikret mot slanger. Av erfaring har jeg lært at utgangsdører ikke skal stå åpne uten at noen hele tiden kan se dem. Snu ryggen til og slangen kan ha sneket seg inn. Spesielt viktig her på rismarkene hvor det er mye dyreliv. Frua mente jeg overreagerte da jeg konsekvent lukket døra som hun satte opp når hun bare skulle ordne noe. Det kommer ikke flere slanger nå fikk jeg beskjed om. Så feil kan man ta.

Tirsdagskvelden, ungdommen var på jobb, bare frua og jeg som var hjemme. Frua hadde dusjet og nå sto jeg i dusjen, det var sengetid. Så roper Gail fra kjøkkenet. "Big  snake big snake!" I bare nettoen kommer jeg til unnsetning og ganske riktig i vinduskarmen på kjøkkenet der ligger det en stor jævel. Den er så lang at den ligger nesten tredobbelt.  Nå vet vi hvor den er så om å gjøre å ikke skremme den slik at den flytter på seg. Siden jeg står i bare nettoen har jeg heller ikke noe våpen å ta den med. Jeg ber Gail stå i døråpningen og følge med mens jeg får på meg litt klær. Iført underbukse og en møkkete t skjorte er jeg klar til kamp. "Wait for sister", sier Gail. Hun går og henter søsteren. Søsteren kommer med en sigd og jeg bevæpner meg med ett mikrofonstativ. Det er mørkt ute og noe annet våpen finner jeg ikke. Vi går til angrep. Slangen flykter bortover benken. Jeg prøver å klemme den fast slik som søtra gjorde i går, men får ikke tak. Søstra som er mer erfaren enn meg klarer det. Hun legger sigden flat og dermed er slangen låst. Jeg prøver å få inn ett drepende slag med mikrofonstativet. Men treffer ikke skikkelig. Slangen klarer i stedet å komme seg løs. Søstra er lynkjapp nok en gang og tar den i hodet og holder den. Nok en gang bæres slangen ut. Søstra holder den så hardt at den begynner å bli slapp. I det vi begge mener at nå kan vi knerte den for godt vrir den seg rundt kommer løs og forsvinner over veien og blir borte. Den berget livet og kommer forhåpentligvis aldri tilbake til oss.

Nå blir utgangsdørene konsekvent lukket, trenger ikke å mase lenger. Jeg har funnet meg en skikkelig treklubbe som står rett utenfor døra i tilfelle nytt besøk. Jeg har også vurdert å gjøre om kjøkkentaket, men velger å se det an. Som en nabo sa. "Det er regntid og huset deres har stått tomt lenge, dermed har det sikkert vært mye slanger rundt huset". I dag er det lørdag og jeg har ikke sett slanger her siden tirsdag. Kanskje den som slapp unna har fortalt de andre om han gærne fallangen i underbukse som prøvde å drepe han. 

NÅ ER VI PÅ PLASS I NYHUSET

Mandag 31/7 var det tid for flytting. Selv om vi hadde flyttet det meste allerede var det mye som skulle på plass. Jeg startet dagen med å ta Røde (250 CBR) en tur til banken. Skulle vi flytte måtte vi jo ha seng samt litt andre møbler. Dette koster penger også her i Thailand og her på bygda er det cash som gjelder. På de fleste steder bare rister de på hodet hvis du kommer med Visa kortet ditt. Cash is king.

 Mandag morgen er forøvrig en dårlig tidspunkt å gå i banken på, spesielt når det var helligdag på fredag og de hadde stengt. Det var mye folk inne i lokalet. Ut ifra nummerlappen jeg fikk utdelt så jeg at det var 15 stykker foran meg. Her var det bare å vente. Det tok vel sånn rundt 40 minutter før det var min tur, så det gikk faktisk ganske raskt. Med penger i hånden var det bare å kjøre ut til nyhuset, her var Gail allerede på plass for å vaske og ordne med litt småtteri. Ved ankomst ble Røde parkert på sin nye parkeringsplass, sammen med Mr PCX som var kjørt ut på søndag. Nå kunne disse to kose seg på den nye mc parkeringa mens Gail og jeg tok hennes 115 ccm Spacy og kjørte inn til byen for å kjøpe møbler. Hvorfor tok vi ikke bilen? Bilen, Mr Dark Blue, sto parkert ved det gamle huset og etter møbelkjøpet skulle jeg fylle han med mer ting og tang for så å kjøre ut til nyhuset. Men møbler først.

Vi ble som vanlig bukket inn i møbelbutikken. Om vi skulle ha alt vi hadde sett på sist? Innehaveren så på oss og smilte. "Nei sa jeg, kun seng og skap". "Sofa og spisebord kjøper jeg når vi får tilbake penger fra husverten på det gamle huset" forklarte jeg Gail. Jeg har av erfaring lært meg at det kan være lurt å holde igjen litt slik at Thaiene skjønner at atm'en ikke er utømmelig. Vi slo til på det skapet og den senga vi hadde sett på sist vi var her, etter å ha gått en liten runde med pruting. Prisen gikk ned fra 29 tusen til 25 tusen, så det lønner seg å prute. Gail forklarte hvordan de skulle kjøre for å finne fram til oss, en bunke sedler skiftet eier og dermed var handelen i boks. De skule levere i løpet av to timer, hvis det var greit for oss at sjåfør og hjelpmann kunne spise lunsj først. Selvsagt var det greit og det passet også fint for oss.  Gail tok scoteren og kjørte ut til nyhuset mens jeg dro til gamlehuset for å fylle opp Mr. Darkl Blue med mer flyttegods.

Da jeg ankom huset med bilen full at ting og tang var det tid for lunsj for oss også. Gail hadde vært borte på restauranten og bestilt mat. En stor porsjon pat kapau til meg og noe fiskegreier til seg selv. Mens vi satt og spiste kom montørene fra 3BB , nå skulle internett kobles til. De strakk kabel fra hovedveien og ned til huset. 2 mann drev med kabel mens nummer 3 spurte hvor jeg ville ha modem. Etter å ha fått anvist plass satte han i gang inne. Effektive gutter. Jeg gikk tilbake til maten. Hadde ikke før fått satt meg så hører jeg en bil oppe i veien, der kommer møblene også. Nå skjer det ting og alt på en gang. Møbelbilen rygger inntil og sjåfør og hjelpmann begynner å laste av. Tilnærmet komplett kaos. 3 mann driver med internett og 2 mann losser møbler. Jeg tar med maten og går rundt hjørnet, Best å ikke være i veien. 

 Kabler til internett strekkes, samtidig kan bilen med møbler skimtes oppe i veien

 Det  ble folksomt foran huset

Sengeramma er montert

Når man kjøper møbler her så er det ikke som i Norge at du må bruke resten av dagen på å skru dette sammen. Neida her går ikke gutta hjem før alt er skrudd sammen og godkjent. Så mens møbelgutta losset og skrudde sammen skap og seng drev internett gutta på med sitt. Dette er fjerde gang jeg får montert internett her i Thailand, disse gutta er de kjappeste og mest effektive jeg har vært borte i. Under en time fra de startet med kabel strekket fra hovedveien til jeg hadde signaler og skrev under på at jobben var gjort. Ny rekord. Sist brukte True nesten en hel dag i det gamle huset. Så bra jobbet 3BB.

Seng og garderobeskap ble også ferdig på en drøy time og dermed var alt klart i god tid før kontoret. Vi har kontor hver mandag og lørdag inne i Bankruat. Dette er en gammel tradisjon, her møtes Nordmenn, Svensker og Dansker og løser verdensproblemer mm. Derfor fikk oppsett av pc og annet forfallende arbeid vente. Kontortiden er hellig. 

Lite ante jeg da jeg glad og fornøyd reiste hjem fra kontoret om hvilket drama som skulle komme når jeg kom hjem. Men det blir neste oppdatering som fort kan komme allerede i morgen.

Ha en god fredag folkens

HUSET FERDIG PÅ KONGENS BURSDAG

Klokka er snart 1800, det er fredag og den nye Thailandske kongen sin bursdag, noe jeg skal komme tilbake til litt lenger ut i dagens innlegg. 

I går fikk jeg beskjed av Nipaporn at skolen var stengt i dag, hun sa aldri hvorfor. Men elevene mine ville ha spilling for det, jeg har verdens beste og ivrigste elever. Om jeg kunne være på skolen klokka 0900? Litt kjapp tenking. Joda det skulle gå. Jeg hadde avtalt med snekkerne at de skulle komme hjem til meg før de dro ut på bygget denne fredagen. Dette fordi da kunne vi kjøre kjøleskap og ett stort klesskap samt Brumle (aggregatet mitt). Med to pickuper og fire mann skulle dette gå kjapt slik at jeg kunne være på skolen til 0900. Guttene møtte opp og flyttinga  gikk på skinner. Alt var på plass i huset i god tid før klokka 0900. 

Presis klokka 0900 var jeg på skolen. Drøyt halvparten av meklodica musikantene var møtt opp, resten var med familiene sine i tempelet fikk jeg forklart. Vi begynte å øve. I dag var det finpuss av When the Sains som var hovedoppgaven vår. Ble det tid skulle vi også kjøre gjennom noen av de andre konsertstykkene våre. Det er snart konsert må vite. Etter en liten halvtime kom det to musikanter til. De var ferdige i tempelet og var andpustne fordi de hadde syklet alt de orket for å være med å spille. Herlig! Etter 90 minutter så jeg meg fornøyd og ønsket musikantene velkommen tilbake på lørdag. Jeg hadde ett hus og flytte inn i så 90 minutter fikk holde. 

Ved ankomst huset fikk jeg beskjed om at kjøkkenvinduet var på vei. De skulle ha kontant betaling 2500 THB. En rask titt i lommeboka viste at det var nødvendig med en tur til ATM*en. Inni bilen og kjøre 9 km til Bankruat. ATM først deretter svingte jeg hjem for å hente noen småting jeg visste vi ville trenge i løpet av dagen. På vei ut til nyhuset ringer frua. " Fort deg de venter på penger". "Jada, er på plass om 10 minutter" , svarer jeg mens jeg venter på grønt lys.  10 minutter  seinere svinger jeg inn foran nyhuset. Vindussnekkerne sitter og venter på meg. Men ingen penger før jeg har sjekket at det ser ok ut. Her var det ingen ting å sette fingeren på. Dermed er jeg 2500 THB fattigere men med kjøkkenvindu montert. 

Nå tenkte jeg at jeg skulle kutte litt gress og rydde litt rundt huset. Men nei slik blir det ikke. Byggemesteren har fortalt Gail at de er ferdige om ett par timer og at han dermed vil ha sluttoppgjøret. 30 000 THB skal han ha. "Hvorfor fikk jeg ikke beskjed i stad?" Sier jeg litt irritert. "Nei da visste de  ikke at de skulle bli ferdige nå" , svarer frua. "Ok" sier jeg, inne i hodet mitt tenker jeg at planlegging er noe dritt. "Da blir jeg nødt til å dra til banken i Prakonchai" fortsetter jeg. Gail sier ifra til byggmesteren som smiler og nikker, han kan vente på pengene ikke noe problem. Jeg drar avgårde. Først så reiser jeg hjem parkerer Mr. Dark Blue og fyrer opp Røde i stedet. Av erfaring vet jeg at utenfor banken i Prakonchai er det dårlig med parkering for biler, motorsykkel derimot er det alltid plass til. Røde brummer fornøyd av sted, lenge siden bare han og jeg har kjørt alene. Jeg mater på med suppe og Røde langer ut. Jeg var stressa før jeg dro men nå kjenner jeg bare hvor deilig det er å kjøre mc. 

Da jeg ankommer banken ser jeg at jeg godt kunne tatt bilen, her er det rikelig med parkering i dag. Jeg setter fra meg Røde og går mot døra til banken. Stengt! Hva faen er dette? Tenker jeg. En loddselger som sitter på trappa opplyser meg om at i dag er det Happy birthday King og banken er closed. I morra er det lørdag da er også banken stengt og søndag er den stengt tenker jeg. Hva nå. Snekkerne ser fram til lønning så dette må jeg bare fikse.  Fram med minibankkortet. Maks pr uttak 20 000. Ett uttak 20 000 ett til på 10 000 dermed er lønninga til gutta i boks og kontoen min nesten tom. De 30 tusen jeg tok fra ATM skulle egentlig blitt brukt lørdag på innkjøp av seng, klesskap samt litt andre møbler. Ja ja, ingen flytting før tidligst mandag når banken er åpen og jeg kan få ut penger fra sparekontoen min. 

Da jeg ankommer huset igjen, er snekkerne ferdige. Alt utstyrer er lastet på pickupen og de sitter og venter på meg. Uvitende om at det er kongens bursdag og stengte banker. det går en jævel i meg. Jeg forklarer Gail om bomturen til Prakonchai, at det er kongens bursdag og at det derfor ikke kan bli noe penger før mandag. Hun forklarer dette videre til byggmestern, han blir trist i ansiktet.  Dette ikke var gode nyheter. Han har fire mann som skal ha lønn og som sikkert får bråk med kjerringa hvis de kommer hjem uten penger. På tide å fortelle dem at jeg fikk tatt ut fra ATM. Både Gail og byggmester puster lettet ut. 30 tusen skifter eier, brukskontoen min er tom men vi skal nok klare oss gjennom helga uansett. 

Jeg hadde ett budsjett på 200 000 THB, selvsagt sprakk det men ikke med mer enn 10%. Byggmesteren ga meg fast pris på arbeidet og selv med litt ekstra jobb tok han ikke noe for det. Det som ble dyrere enn budsjett var maling og elektrisk. Maling er faktisk jævlig dyrt her i Thailand også hvis man sammenligner med Norske priser. Det elektriske blei mye dyrere enn budsjett fordi jeg valgte å skifte ut alt det gamle, som bar preg av dårlig arbeid. Nå er uansett huset ferdig. Noe luksus hjem er det ikke, men det var heller aldri meningen. Jeg kunne ha spandert på maling utvendig samt fliser på terrassen men det får eventuelt komme seinere. Nå må det spares opp litt penger først. 

På mandag regner jeg med at vi takker for oss i Bankruat og at adressen far da av er: Rismarkene Ban Nontgtako amphur Prakonchai Buriram Thailand. 

God helg folkens


Står igjen å gjøre det pent og ryddig men det kommer. 
   

REGN OG ATTER REGN

Det er regntid har på rismarkene, noe vi i år har merket ekstra godt. De to siste årene har det vært lite regn, men i år har det virkelig bøtta ned. For oss som prøver ferdigstille ett hus skaper det problemer og forsinkelser. For meg personlig gjør regnet at jeg ofte har måttet droppe sykkelturen min. Har han ikke regntøy? Tenker du kanskje. Joda jeg har det, men å sykle i 26 - 28 grader i regntøy er ikke gøy. Men siden det er så varmt da er det vel ikke farlig å bli våt? Tenker du nå. Neida men ubehagelig og grisete er det. Grisete, fordi her på landet er det både kuer og bøfler som bruker veiene når de skal til og fra beite. Gjeterne bruker ikke pose når dyra gjør sitt fornødne, slik at flere steder ligger det rikelig ned ruker i veien. Kubæsj er en ting men rukene etter en voksen bøffel er noe helt annet. De er store. jævlig store. Husker for noen år siden da jeg var på vei til skolen for å undervise. Jeg hadde Gamle Nissan, satt med vinduet åpent og den ene armen ut av vinduet. Jeg så ikke bøffelruka. Høyre forhjul traff midt i og møkkaspruten traff hele armen min deler av t-skjorta samt en pen slump inn i bilen. Hører med til historien at jeg kom litt for sent den dagen. Treffer man en sånn ruke med motorsykkel er det fort gjort å gå på tryne. Når det regner flyter dette utover og blir til møkkavann. Jeg har ikke skjermer på sykkelen og derfor spruter det både foran og bak. Mulig det er fin gjødsel for hårvekst, men noe særlig å få i øyne munn og nese er det ikke. Så av overnevnte grunner får sykkelen hvile på slike dager. Heldig for mine lesere er det jo, for dere får en oppdatering i stedet.

Før denne regnskyllen satte inn i går regnet byggefolka med at de skulle være ferdige med alt i løpet av denne uka. Men så kom regnet i går ved 13 tiden og de måtte avbryte. Det å sveise tak og støpe terrassegulv når det regner nytter ikke. Nå er klokka 0830 og det regner ennå så lite trolig at det blir gjort noe i dag heller. Den planlaget flyttinga er det bare å forskyve med minst en dag. Vi kunne selvsagt begynt å vaske der ute, men siden det fortsatt støpes og kuttes og håndverkerne vil gå ut og inn er det bare bortkastet. Men det har da vært noen fremskritt de siste dagene.

Søndag gikk ferden til Chom Chom. Dette er ett stort grensemarked mot Cambodsja, her selges det meste til gode priser. Vi var ute etter gardiner til soverommet samt litt annet småtteri til huset. Joda gardiner ble det. Her ga jeg fruen frie tøyler slik at det skulle bli riktig. Gardiner har jeg ikke greie på. Fruen ringte for sikkerhets skyld til byggemesteren slik at han kunne ta mål av vinduene for oss. "er du sikker på at dette er nok?" Spurte jeg da jeg skulle betale, jeg syntes det var veldig billig. Joda dette skulle være det vi trengte. Min kamerat Tom og hans kone, som også bygger hus var med oss og de handlet også gardiner. De betalte dobbelt så mye, men som Tom sa vi skal ha til to soverom. Dermed slo jeg meg til ro med dette. 

Vi ruslet rundt på markedet noen timer. Sengetøy krydderhylle og nye sko ble handlet inn mens klokka dro seg mot lunsj. Tom ville ha pizza mens jeg var klar for Thaimat. Patkapov gay  til meg og nudler til frua, det smakte veldig godt. Gatemat og enkle serveringsteder kan mange ganger se litt skumle ut men som oftest her de veldig god mat. Jeg har blitt matforgiftet to ganger her i Thailand, begge gangene etter å ha spist på fine og dyre restauranter. Aldri blitt dårlig av gatemat.


Spiste ikke hos disse blide damene denne gangen. Men Isanpølse som de hadde er en av mine favoritter


Grilla Isanpølse nam nam

Etter lunsj gikk turen tilbake til Bankruat. Tom og frue ble satt av hjemme hos  seg selv mens Gail og jeg dro ut for å se hvordan gardinene  passet. Joda det passet og fargen var også flott. Men, det var bare kjøpt til to vinduer, soverommet vårt har fire vinduer. Nedtur.I går tirsdag ble det derfor ny tur for å kjøpe resten. Når dette skrives er riktig antall gardiner på plass. Neste gang sjekker jeg selv. 

Inne i huset så står det igjen kjøkkenvindu  samt en del småting. Ute er det terrassen som står igjen. Her skal taket på plass og gulvet skal støpes. Denne jobben er væravhengig. Byggmesteren ringte akkurat nå og sa de tok fri i dag. Får håpe det blir likar i morra.

I går ettermiddag ble internett innstalert i huset. Nei det ble ikke True, de ville fortsatt ikke sjekke om de kunne innstalere hos meg. De bare sa no, can not. 3BB derimot kom samme dag som vi ringte. Dermed er bredbåndet på plass ute på bygda. Siden det og aircon er det viktigste for meg er jo huset beboelig nå. Men vi lar håndverkerne gjøre seg ferdige får vi flytter. 


Så langt kom de i går før regnværet satte en stopper for videre jobb


Carporten er ferdig


Kjøkkenvindu er bestilt og kommer snart


Stua har blitt lys og fin


Dette blir min nye lokale restaurant. Har testet maten og den er god



 


 

EN UKE TIL VI KAN FLYTTE?

Jeg er en optimist og tror derfor at i slutten ev neste uke kan de siste flyttelassene kjøres. Det er snart ferdig inne, garasjegulv ble støpt i går uteavdelingen ble påbegynt i går, ja jeg ser en ende på prosjektet. 

Her er noen bilder fra de siste to ukene
 


Gjesterommet var det første som ble ferdig


Støping av kjøkkengulv

Støp av kjøkkengulv
Støpt kjøkkenbenk


Kjøkkengulvet er ferdig


Første flyttelass kjøres


Litt bilder er på plass. Jada noen er litt skjeve.


Garasjegulvet er nå ferdig støpt


Her blir det stor fin uteplass

Som dere ser så begynner det å nærme seg. Så til uka må internett bestilles. Jeg hadde jo som skrevet i tidligere innlegg håpet at mitt nåværende kunne flyttes. Jeg skal gi True en sjanse til nå på mandag eller tirsdag, får se hvilken dag jeg drar til Prtakonchai. Hvis ikke så blir det 3BB på oss. De har alt på plass der ute. 

Klokka tikker avsted så siden det er lørdag er det på tide å komme seg i retning skolen med en liten avstikker innom huset for å kikke litt. Ha en fin dag kjære leser. 






 

KORPS EN OPPDATERING

Det nærmer seg premiere for årets korps. Her er litt om hvordan vi ligger an i løypa etter drøye to måneder med øving.

Det ser pr i dag ut til at morsdagen blir feiret den 18.august på skolen. Men av erfaring så vet jeg at denne datoen ikke er 100% før vi faktisk står på senen. Det kan fort ble noen dager tidligere, men vi skal være klare uansett. Jeg var lenge bekymret i år, fordi jeg har aldri hatt så mange elever før og det har i år vært en brattere øvingskurve en tidligere.Men så kikket jeg på en video fra samme tid i fjor og oppdaget at messingen faktisk låter bedre i år. Herlig! Vi har hatt noen flotte fellesøvelser med trompeter, trombone og saks de siste torsdagene. I går var det nok en flott øvelse og både musikanter og dirigent gikk hjem med ett smil om munnen. 

Men der er alltid ett menn eller to. Det er faktisk to men. Men nr 1: Melodica. Her er det en lang vei å gå. Denne gruppa består i år av bare nybegynnere i alderen 7 - 9 år de er hele 11 stykker i tallet og jeg er bare en og fordi uka kun har 7 dager så må jeg ha hele gruppa på en gang. Så vi har kun to melodier innøvd. Mary had a little lamb og When the saints. Ingen av disse er på noen måte perfekte og for å være ærlig tror jeg heller ikke de kommer til å bli perfekte før konserten. Men det blåser vi i. Musikantene skal få opptre uansett. For å gjøre det litt mer spennende for melodica gruppen skal vi i år synge litt også. Klassikere som Old Mc Donald og If Your Happy vil bli brukt med litt omskrevet tekst. Tror nok vi skal overaske mange mødre, bestemødre, lærere og andre på den kommende konserten. Vi skal synge på Engelsk dermed blir det nok kun ett fåtall av publikum som vil skjønne hva vi synger om. Til gjengjeld er musikantene stolte av å kunne synge på engelsk, så det så. 

 Men nr 2 er i år som i fjor trommegruppa. Her er det mye å jobbe med. Pr i dag så er svært lite på plass. De to eldste trommegutta er i tillegg av den oppfatning at de ikke trenger å møte opp på øvelsene, siden de er eldst og mener at de kan alt sammen. Førstkommende lørdag har jeg annonsert svømming for trommegutta etter endt øvelse dermed regner jeg med at samtlige møter opp. For en tur på "Frognerbadet" det vil de gjerne være med på. Så lager jeg en øvingsliste og sier at når de stykkene på denne lista er på plass så drar vi. Dette vil nok hjelpe. I tillegg blir jeg nok nødt til å ofre ett par mandsgkontorer nå før konserten. Da er trommegutta allerede på skolen og med litt hjelp fra Nipaporn tror jeg det vil funke. Her er det bare å krysse fingra.

Jeg har dog en backup plan for konserten, hvis det viser seg at gutta ikke får det til. Hun heter In har tidligere spilt melodica men nå spiller hun trompet. In er supermusikalsk og kan sitte med trompeten og lære seg melodier helt på egen hånd. For noen uker siden satt hun alene inne i musikkrommet og spilte trommer.Hun hadde satt opp skarptromme og stortromme ved siden av hverandre. Hun spilte helt perfekt rock så jeg tok fram trompeten og jammet litt med henne en stund. Kjempegøy. Får vi noen gang penger til ett trommesett er hun selvskreven trommis hvis hun vil. 

Er det gøy å drive skolekorps på rismarkene? Gjett to ganger. 

Neste oppdatering kommer plutselig og skal handle om huset på prærien.


Fra en torsdagsøvelse 
 

DU SKAL IKKE KOMME HER OG KOMME HER

Torsdag hadde jeg nok en gang en liten runde på noen kontorer. Siden jeg hadde Anton på besøk fant jeg ut at det kunne være på tide å få Mr.PCX over i mitt navn. Det er over 2 år siden jeg kjøpte den av Anton. Den gangen prøvde vi også å få den over på mitt navn men siden jeg den gang ikke hadde gul husbok måtte jeg ha bostedbevis fra imigration. Den gangen hadde jeg visa fra Pattaya,  det å reise nesten 80 mil for å få dette papiret droppet vi, Dermed ble sykkelen stående i Antons navn. 

Det andre jeg skulle fikse på torsdag var å reise til Prakonchai betale for internett og høre om de kunne flytte dette til det nye huset. Hvis ikke så måtte jeg si det opp fra neste måned. Utstyrt med gulboka, thai id kort, pass og internett regning og kontrakt dro vi avgårde. 

Første stopp var det lokale biltilsynkontoret. Disse små kontorene som de fleste byer har er  private som har avtale med det statlige kontoret.  De tar imot betaling for årsavgift, ordner forsikring, omregistrering og teknisk kontroll av kjøretøy. Skal du derimot ordne førerkort må du til det statlige hovedkontoret. Men nå var det omregistrering vi skulle ordne.

Som vanlig ble vi høflig vaiet inn på kontoret. Jeg forklarte ærendet vårt og la fram gulboka, pass den grønne boka til Mr.PCX samt thai id kortet mitt. Anton kom så med passet sitt. Dermed skulle vi ha levert nødvendig dokumentasjon. Trodde vi. Damen bladde i gulboka kikket i passet mitt og tok telefonen for å ringe. Dette hadde hun tydeligvis ikke greie på. Jeg fikk straks en dårlig følelse. "Om jeg hadde bostedbevis fra imigration?" Spurte hun. "Nei", sa jeg med litt irritert stemme. "Så lenge man har gulbok og id trenger man ikke det". Svart jeg. Dette hadde jeg sjekket ut på forhånd. Tabbe av meg å si dette. Man skal aldri lære dem jobben sin. Dette skulle komme til å straffe seg. Damen gikk i vranglås. Jeg fikk tilbake alle papirer og hun ristet på hodet. "Can not" sa hun bare.  Siden Gail og jeg nå er gift spiller det egentlig ingen rolle om sykkelen står på meg eller henne. Så jeg sa til Gail. "Sette den på ditt navn da". Gail snakket med damen. Joda det kunne hun gjøre. Mr.PCX ble trillet inn i kontrollhallen, nå skulle rammenummer sjekkes, samt at sykkelen skulle avskiltes i påvente av Buriram skilter. Kontrolløren sjekket rammenummer og skulle akkurat til å skru av skiltene da damen kom ut, hun hadde nok ett ess i ermet. Om Anton hadde gul husbok med seg? "Nei", sier han " det har jeg ikke". Om han hadde bostedbevis fra imigration med seg? "Nei" , sier Anton nok en gang. "Han skal selge ikke kjøpe" sier jeg. "Det trenger han ikke han har passet sitt med visa og det er nok". Damen rister på hodet her er det hennes regler som gjelder. Ingen omregistrering på oss nei.

Anton og jeg vurderteå reise til hovedkontoret utenfor Prakonchai, for å få ordnet det der. Men ved nærmere ettertanke finner vi  ut at vi har andre ting å bruke dagen på enn å sitte i kø på ett offentlig kontor. Mr.PCX kan like godt fortsette å stå i Anton sitt navn. I tillegg sparer jeg omregavgiften også.

Kjære biltilsynet på Nikom, dere leser nok ikke dette, men jeg har vært hos dere for siste gang. Neste gang det skal betales avgifter på mine kjøretøy drar jeg til konkurenten  på den andre siden av byen. Så ikke mer penger å tjene på meg. 

Neste post på programmet var å reise til True, min internett leverandør. Her skulle en regning betales samt at de skulle varsles om flytting eller oppsigelse. Det enkleste ville jo være om de kunne flytte hele greia til det nye huset. Sikkert ikke gratis med dog det enkleste. 

Med frua som tolk og moralsk støtte gikk vi inn på kontoret deres, Penga først. Jeg betalte regninga. Så viste jeg dem vår nye adresse og spurte om de kunne flytte internettet mitt dit. Nå ble jeg imponert. Uten å sjekke på en eneste pc svart den unge mannen at. Nei det kunne de ikke, vi har ikke bygd ut der. Ok så dette hadde han i hodet. "Prøv du", sa jeg til Gail."Kanskje han ikke skjønte hva jeg spurte om". Gail  spurte om det samme, men denne gangen på Thai. Han var like skråsikker. "Det lar seg ikke gjøre". "Forklar han at dette er siste regninga jeg betaler, for da sier vi opp her og nå" , sa jeg. Nei det kunne vi ikke svart gutten. "Det koster 5000 å si det det opp, dere har binding på ett år". Jeg tok fram kontrakten. "Det er to måneder igjen av bindinga", forklarte jeg. "Spiller ingen rolle" , sa han. "det koster 5000 å si opp".  Enkel hoderegning for meg, to måneder a 700 skulle bli 1400, ikke 5000. Men nei han sto på sitt. Vi gikk.

Her i Thailand skal du aldri "komme her og komme her".

God helg folkens

DA GUTTEN KOM UT AV SKAPET OG SÅ BLE DET BRYLLUP

La meg ta dere tilbake i tid. Ikke så veldig langt men til St.Hansaften. Vi feirer jo ikke slike ting her i Thailand, men vi hadde nå bestemt oss for litt grilling denne kvelden. Mat var kjøpt inn, grillen begynte å bli varm og det var kommer rødvin i glasset. Gail min kjære stedatter og meg selv satt benker rundt bordet og ventet på at de første kjøttstykkene skulle bli ferdige. Jeg reiste meg og gikk inn for å hente noe på kjøkkenet. På veien dit passerte jeg rommet til Noon (stedattera), jeg hørte tv'en sto på og tenkte at den strømmen kan vi spare, det er jo ingen som ser på tv nå. Så feil kan man ta og i det jeg åpnet døra til rommer var det mye som skulle endre seg. Veldig mye. Det satt en gutt på senga og så på tv. Jeg skvatt og det gjorde nok han også. Jeg smalt igjen døra og ropte på Noon og Gail. "Kom hit og se". sa jeg De kom. "Hvem faen er dette?" sa jeg på Engelsk og åpnet døra. Det var ingen der. Hadde jeg sett syner? Jeg hadde da bare drukket ett par slurker av vinen. Gail trodde jeg var blitt tullete, men Noon skjønte at jeg hadde oppdaget vennen hennes. Det var kun to steder å gjemme seg på, dette rommet, klesskapet og under senga. Jeg sjekket klesskapet først. Joda med ett badehåndkle over hodet satt han helt stille inne i skapet. Akkurat som strutsen. Det hjelper ikke å gjemme hodet når resten av kroppen syntes. Der og da skal gutten være glad for at jeg ikke er av den voldelige typen.

Jeg vet om de som hadde grisebanka gutten og tatt fengselsstraffen for det. Jeg er heldigvis mer løsningsorientert. Det ble mye kjefting fra mor og litt fra meg også. Jeg var sint fordi han hadde bodd på rommet en uke uten at jeg visste det. Dette forklarte jeg begge to. At jeg syntes det var veldig dårlig gjort av dem og lure meg slik. Men da begge to gikk bed på kne og bøyde seg helt ned i gulvet og ba om tilgivelse fra meg, da var jeg ferdig med å være sint. Nå fikk vi heller ta det praktiske. Om de kunne få være sammen på rommet noen dager til? For meg var det greit men det var ikke jeg som skulel avgjøre det. Det ble hasteinnkalt til familieråd. Og en time etter var dette i gang. Jeg prøvde å blande meg inn, men ble avvist. Dette var ikke min sak. Dermed så meldte jeg meg ut av hele saken. 

To dager etter kom familien til frieren på besøk. Mange hundre tusen i medgift kunne vi nok bare glemme. Det var bestemor og bestefar som kom De hadde hverken bil eller motorsykkel så de kom med bussen. Hele familierådet var samlet nok en gang. For nå skulle det planlegges bryllup. Ikke noe store greier med munker, heller ikke noen tur på ampur for å ordne papirer. Nei dette skulle være landsbybryllup med kun de nærmeste til stedet. Den 9.juli var en ok dag det var søndag og i tillegg Buddha dag.

Her i Thailand er det ikke unormalt å gifte seg når man er 18 - 10 år. Selv var jeg like gammel som Noon 19. Gift er vel egentlig ikke det rette ordet. La oss heller kalle dem samboere, med en velsignelse far den nærmeste familien. 

Noon som bortsett fra skolen har hatt late dager ganske lenge har nå fått ny energi. De unge har fått seg jobb med å skjære gummi. Dette er nattarbeid, så nå drar de avgårde ved 6 tiden om kvelden og er tilbake formiddagen dagen etter. Jeg spurte Noon om det var dette hun ville og om hun var lykkelig. Ja nå var hun lykkelig, svarte hun. Det er det viktigste for meg. Er hun lykkelig og har det godt så er jeg også lykkelig. Begge to har fått beskjed fra meg om at når vi flytter er de velkommen til å bo på gjesterommet. Men det vil koste 500 Baht i uka, og de må kjøpe sin egen mat. De er ikke helt sikre på om de vil bo hos oss eller hos hans besteforeldre ennå. Dette får de finne ut av.

Den 9. var det klart for bryllup. Det skulle holdes ute på huset i skogen, altså det huset som vi skal flytte til om noen uker. Dårlig ide syntes nå jeg, spesielt fordi håndverkeren samtidig skulle jobbe, men det gjorde ikke noe sa Gail. Gail og jeg dro på nattmarkedet for å handle inn mat. 10 kg hele kyllinger, grønnsaker og diverse andre ting ble handlet. Så gikk turen ut til Nongtako for å begynne med maten. Festlighetene skulle starte når alle var ferdige i tempelet, sånn ca 1100, fikk jeg beskjed om. Mens Gail og noen naboer begynte på maten dro jeg hjem så lenge. Ingen grunn til å se på at de jobbet. 

I god tid før klokka 11 var jeg tilbake. Stua i huset som langt fra var ferdig var blitt feid slik at det værste byggestøvet var borte. Håndverkeren holdt på på kjøkkenet og soverommene og de hadde lukket dørene. Gjestene ankom og det var tid for mat. Det vi hadde handlet på nattmarkedet var blitt forvandlet til nydelige retter. Det er ikke noe som er så gått som skikkelig Isanmat. 

Da maten var fortært var det tid for "vielsen". Brudeparet kom rett fra jobb og hadde ikke hatt tid til å pynte seg, så hverken brudekjole eller smoking. Brudeparet satt på kne med begge familiene rundt seg. En symbolsk medgift ble overrakt fra brudgommens bestemor til den eldste søsteren til Gail, som etter at moren døde nå er familiens overhode. Søsteren telte opp pengene før disse igjen ble overrakt  til Gail. Ny telling. Sinsodden (medgiften) var akseptert. Nå ble de unge bundet sammen med tråder og brudgommen satte en ring på Noons finger. Dermed var de landsbygift. Og jeg tørket diskre en tåre. Nå er de voksne og får stå på egne ben. 


Preget av stundens alvor
 

'

 

  

DET GÅR FRAMOVER

Mye som går framover og meg bekjent ikke noe særlig som går bakover. Men siden det er søndag tenkte jeg å gi dere en oppdatering på prosjektet "flytte på landet".

Elektrikeren ble som forventet ferdig på onsdag. Nå har vi fått ett skikkelig elektrisk anlegg i huset. Han var relativt dyr, men her som ellers i verden, kvalitet koster. Når det gjelder strøm så er det ikke der jeg vil spare penger. 

Alle takplatene er på plass og stua har fått maling på veggene og i taket. Det begynner å ligne noe.


Det males samtidig som nytt inngangsparti mures



 

Det ble en liten diskusjon med Gails søster (huseieren) vedrørende inngangspartiet. Hun vill ha en brei og stor tre eller glassdør. Mens jeg vill ha noe mer innbruddssikkert . En dobbeldør er alt for lett å bryte opp. Jeg ville ha noe med solid lås og solide dørkarmer. "Når Gail og jeg en dag flytter og du vil bo her. Kan du bare slå ut det som er murt opp og setet inn dobbeldør". Sa jeg. Slik ble det. Flere lecablokker ble kjøpt inn og inngangspartiet ble bygget om. 

Hans Petter Iversen sitt bilde.
Døra på plass

Fredagen gikk turen nok en gang til Buriram og Global. Det var tid for å kjøpe inn de siste greiene. Greiene denne gangen var fliser til gulvene og aricon til soverommet samt litt mer maling. Her som i Norge er det ting på tilbud. Flisene vi hadde bestemt oss for hadde den hyggelige prisen av 119 THB pr m3. Ariconen som jeg hadde sett meg ut skulle også være på tilbud. Den var av den nye elektroniske typen og skulle koste 13000 THB. Først ble flisene og malingen ordnet. 125 m3 fliser var alt for tung for Mr.Dark Blue så her ble det lastebil fra butikken. De var ivrige å begynte og laste opp bilen før jeg hadde betalt. Sjåføren var i ferd med å kjøre da jeg sa at vi skal jo ha aircon også, den skal på samme bilen. Kjerringa, søstra og butikkdamen så overasket på meg. "Jeg har jo ikke tenkt å kjøre hit hver dag. Så når vi først er her skal vi ha kjøpe den også" , sa jeg irritert. Butikkdamen sukket, hun hadde jo allerede slått inn totalsummen på kassa. Dette ble vanskelig for henne. Det endte med at jeg måtet betale for flisene og malingen, før jeg ble geleidet bort i aircon avdelingen. Her som i Norge er tilbudsvarer noe de ofte ikke har, slik var det med den airconen jeg hadde sett meg ut. "Nei den har vi ikke" . Sa selgeren. "men vi har denne" . Sa han og dro meg mot en som var veldig mye dyrere. Så glemte han meg og kjørte hele salgsregla si mot Gail og søstra. Mens han prøvde å selge dem denne alt for dyre airconnen trakk jeg meg unna, uten at han la merke til det. Nå var jeg irritert og tenkte at nå drar vi. Jeg kan kjøpe aircin i en annen butikk. Men så så jeg en ny tilbudshylle. Denne hadde selgeren sørget for at vi ikke skulle se. For jeg som falang kunne nok i hans øyne kjøpe det dyreste, ikke det de hadde på tilbud. Men her i hylla sto en Samsung aircon med riktig kapasitet og til en knallpris. Jeg ropte på Gail. "Si til selgeren at vi skal ha denne. Hvis de ikke har den så fortell han at vi går til en annen butikk". Selgeren ble lei seg i ansiktet da han fikk denne beskjeden av Gail. Han la ut om at denne kun hadde 3 års garanti, den var gammeldags brukte mye strøm, ja det var vel det dårligste kjøpet jeg kunne gjøre i denne butikken mente han. Jeg holdt på mitt og 9900 THB skiftet eier. Jeg som var blitt litt fan av denne butikken, ved tidligere besøk var nå ikke like overbevist om at jeg kom til å handle mer der. "Men da får vi ikke brukt alle kupongene våre" . Sier Gail. Det er riktig vi er blitt utstyrt med ett helt hefte med rabattkuponger. Disse ville jeg bruke på fliser og aircon, men nei. Det gikk ikke. Gails søster forklarte meg: "Denne kan du bruke hvis du kjøper en oppvaskkum, da får du 150 THB i rabatt" ."Jammen". Sier jeg. "Vi har jo allerede kjøpt oppvaskkum" . "Denne". Fortsatte søstra. "Den gir 200 THB i rabatt på sikringsskap". Hele det heftet vi fikk vil gi oss rabatt på det vi allerede har kjøpt, hvis vi kjøper det en gang til. Ikke dårlig. Vi reiste hjem. To timer seinere kom lastebilen og leverte alt sammen. 


Her er flisene vi kjøpte

I går lørdag var det Buddha day, så alle håndverkerne hadde fri. Det eneste som ble gjort var montering av aircon. I dag søndag er det også Buddha day og det er snart tid for å dra i tempelet. I går kjørte jeg Gail ut dro hjem. I dag skal jeg være der og være sosial.Jeg kommer ikke til å gå inn og delta i bønnene. Men jeg kan vente utenfor og skravle litt med andre hedninger. Seinere i dag blir det lunch med storfamilien og nok en seremoni. Denne seremonien skal jeg skrive om muligens i neste innlegg. Så her er det bare å følge med  
 

 

PROSJEKT HUS PÅ LANDET EN OPPDATERING

Husker Ballade hadde en lår som het "katt og kaniner" . Den handlet om byfolk som ville flytte på landet. Lenge siden jeg har hørt sangen men det gikk vist ikke så bra tilslutt. Vi skal derfor ikke ha  hverken katt eller kaniner, men muligens noe verpehøner sånn etterhvert. Men først må huset bli beboelig.

Her er en liten oppdatering om prosjektet. 

Siden lørdag har det vært mellom 6 og 10 håndverkere der ute. For meg så så det ut som kaos men her vet alle sammen hva de skal gjøre til enhver tid, så det er en enorm farmdrift. Jeg er imponert. 


Lørdag morgen første vegg på kjøkkenet påbegynt


Søndag ettermiddag veggen på kjøkkenet pusses.

Som dere ser av bildene så går det fort. Mens noen holder på med kjøkkenet driver andre på med innertaket i resten av huset. Takplatene kom på lørdag og de første var på plass mandag. Her snakker vi ikke agnes takplater nei. 


Det gjøres klart til å montere takplater

Allerede mandag fikk vi beskjed om å handle inn det elektriske, maling, kjøkkenskap vannvarmer, ytterdører mm. Så utstyrt med handleliste fra elektriker og snekker gikk ferden til Global i Buriram. Global er ett kjempebyggmarked hvor de har alt og litt til, samt meget gode priser. Så med kyndig hjelp fra personalet, jeg fikk ikke engang lov til å trille handlevogna, ble det meste kjøpt inn. Mr Dark Blue har aldri vært så tungt lasta i sitt korte liv. Ikke for det, han begynner å bli innkjørt nå, passerte 10 000 km på veien hjem.


Full bil. Det var også stablet mye inne i bilen.

Tirsdag satte elektrikeren i gang for fullt. Enda mer kaos i mine øyne, kabler og arbeidere overalt. Så etter ett kort besøk på morgenen dro jeg hjem for ikke å gå i veien. På forhånd hadde vi gått gjennom hvordan jeg ville ha det. Han måtte få beskjed to ganger når jeg sa hvor mange punkter jeg trenger der jeg skal ha pc og musikkutstyr. 14? "Ja, 14 svarte jeg". Han ristet på hodet og tegnet det opp. Var og sjekket det i dag. Og det er 14. Yes!.


Elektriker gutta er i gang
 

Huset har jo hatt innlagt strøm noen år, men dette var dårlig arbeid så alt ble dratt ut og nye kabler er strukket i hele huset. Selv inntaket er byttet. Så da skal det være trygt å dusje. 


Nytt inntak må til

 

I dag er det onsdag, og elektrikeren blir ferdig i dag. Gulvet på kjøkkenet blir også støpt i dag. Regner med at de fleste takplatene kommer på plass i morgen og at det også vil bli oppstart av maling innvendig. 

Ny rapport følger om noen dager




 

ETT MØTE I NANG RONG

 La meg fortelle litt om søndagen og turen til Nang Rong. Vi lot håndverkerne få være i fred, plukket opp Nipaporn og Ya før vi kjørte de 6 milene til Nang Rong.  Ya som hadde vært og besøkt barna før guidet oss trygt fram til skolen. Skolen lå  5 km utenfor i byen i landlige og flotte omgivelser. Jeg ble virkelig slått av hvor stort det var, det var ett kjempeommeråde med murer rundt på alle kanter. "Prison" sa Nipaporn da hun fikk øye på piggtråden på toppen av muren. Hun la ikke skjul på hva hun mente om denne skolen Her var det ikke mulig å komme over muren enten man ville ut eller inn. Vi kjørte mot porten og der ble det bråstopp. Ikke lov å kjøre bil inn på skolen fikk vi beskjed om, vi kunne jo finne på å smugle ut ett barn eller to. For meg var det både betryggende og litt motsatt. Betryggende at de passer godt på barna, men tenkte jeg i det vi gikk inn porten, veldig likt ett fengsel på mange måter.  

Ya som hadde vært her før, ledet an til det riktige stedet. Hun fortalte at besøkende ikke hadde adgang til hele ommerådet. Vi kom fram til en butikk/kiosk. Den var åpen en halvtime om morgenen en halvtime midt på dagen og en halvtime om kvelden. Nå var klokka blitt 1130 og butikken var åpen. Jeg la merke til at alle som hadde handlet måtte vaie for damen i kassa før de kunne gå ut av butikken. Her var det disiplin også når elevene skulle bruke opp lommepengene sine. Ya spurte noen eldre jenter om de kunne få ta noen til å rope opp Taoo og broren. Joda, det skulle de gjøre. Etter ett par minutter gjallet det i høytalere og Taoo og broren fikk beskjed om at det var besøk til dem. Ikke lenge etter kom de. Det ble ett sterkt møte. Både Nipaporn og Ya gråt begge barna gråt også, selv måtte jeg snu meg bort og svelge ett par ganger. 

Vi fant oss en bord og noen stoler og praten gikk på Thai. Etter noen minutter kom tre gutter som også kom fra Nongtako de vaiet  og satte seg sammen med oss. Det ble sagt noe i den store høytaleren og barna måtte gå for å spise lunsj. Vi ble sittende og vente på,dem. Taoo var tynn og spinkel før hun flyttet til denne skolen. Nå syntes jeg hun var blitt enda tynnere, som Nipaporn sa. Hverken hun eller broren vil være her, de vil tilbake til Nongtako . Når man ikke trives så blir man tynn. 

Alle barna kom tilbake  fra lunsj etter rundt 15 minutter. Nok en gang satt vi rundt bordet, og praten gikk på Thai. Så tar Taoo meg i hånden og sier kom. Jeg reiser meg og vi går unna de andre. "Kan vi ikke gå til bilen din og kjøre hjem?" Sier hun. På det sørgmodige smilet hennes skjønner jeg at hun vet vi ikke kan gjøre dette. Vi stopper ved en benk og hun vil at vi skal sette oss. Hun forteller meg om skolen om strenge lærere, at hun fortsatt spiller melodica og at det bare er 7 uker til skoleferie. "Da må vi dra og svømme", sier hun. Det lover jeg henne. Vi skal dra og svømme og jeg skal lære henne å lage pizza. Etter å ha sittet for oss selv en stund går vi tilbake til de andre, det er snart tid for avreise. Det klemmes og tørkes noen tårer nok en gang. Jeg lover Taoo at jeg skal komme tilbake om 2 uker. Hun og broren står og vinker til oss i det vi går mot bilen. 


Vi snakker og spiser bananchips

Taoo møtte jeg første gang da hun 4 år. Hun og broren har aldri hatt noen far, han sa takk for seg før broren ble født. Det er nok derfor de syntes det er stor stas med meg, vill og barnslig som jeg er.  Moren deres har jobbet rundt omkring i Thailand og stort sett bare sett barna sine noen få uker i året. Som så mange andre barn på landsbygda bodde de hos sine besteforeldre. Eller, i dette tilfellet bestefar. Bestemoren døde for noen år siden. Bestefaren begynner å bli veldig gammel og følte at han ikke lenger kunne ta ansvaret for barna. Derfor må barna nå være på denne skolen. Så får vi håpe enten at de tilpasser seg eller at det finnes en annen løsning.


 

Les mer i arkivet » November 2017 » Oktober 2017 » September 2017
hits