EN UKE TIL VI KAN FLYTTE?

Jeg er en optimist og tror derfor at i slutten ev neste uke kan de siste flyttelassene kjøres. Det er snart ferdig inne, garasjegulv ble støpt i går uteavdelingen ble påbegynt i går, ja jeg ser en ende på prosjektet. 

Her er noen bilder fra de siste to ukene
 


Gjesterommet var det første som ble ferdig


Støping av kjøkkengulv

Støp av kjøkkengulv
Støpt kjøkkenbenk


Kjøkkengulvet er ferdig


Første flyttelass kjøres


Litt bilder er på plass. Jada noen er litt skjeve.


Garasjegulvet er nå ferdig støpt


Her blir det stor fin uteplass

Som dere ser så begynner det å nærme seg. Så til uka må internett bestilles. Jeg hadde jo som skrevet i tidligere innlegg håpet at mitt nåværende kunne flyttes. Jeg skal gi True en sjanse til nå på mandag eller tirsdag, får se hvilken dag jeg drar til Prtakonchai. Hvis ikke så blir det 3BB på oss. De har alt på plass der ute. 

Klokka tikker avsted så siden det er lørdag er det på tide å komme seg i retning skolen med en liten avstikker innom huset for å kikke litt. Ha en fin dag kjære leser. 






 

KORPS EN OPPDATERING

Det nærmer seg premiere for årets korps. Her er litt om hvordan vi ligger an i løypa etter drøye to måneder med øving.

Det ser pr i dag ut til at morsdagen blir feiret den 18.august på skolen. Men av erfaring så vet jeg at denne datoen ikke er 100% før vi faktisk står på senen. Det kan fort ble noen dager tidligere, men vi skal være klare uansett. Jeg var lenge bekymret i år, fordi jeg har aldri hatt så mange elever før og det har i år vært en brattere øvingskurve en tidligere.Men så kikket jeg på en video fra samme tid i fjor og oppdaget at messingen faktisk låter bedre i år. Herlig! Vi har hatt noen flotte fellesøvelser med trompeter, trombone og saks de siste torsdagene. I går var det nok en flott øvelse og både musikanter og dirigent gikk hjem med ett smil om munnen. 

Men der er alltid ett menn eller to. Det er faktisk to men. Men nr 1: Melodica. Her er det en lang vei å gå. Denne gruppa består i år av bare nybegynnere i alderen 7 - 9 år de er hele 11 stykker i tallet og jeg er bare en og fordi uka kun har 7 dager så må jeg ha hele gruppa på en gang. Så vi har kun to melodier innøvd. Mary had a little lamb og When the saints. Ingen av disse er på noen måte perfekte og for å være ærlig tror jeg heller ikke de kommer til å bli perfekte før konserten. Men det blåser vi i. Musikantene skal få opptre uansett. For å gjøre det litt mer spennende for melodica gruppen skal vi i år synge litt også. Klassikere som Old Mc Donald og If Your Happy vil bli brukt med litt omskrevet tekst. Tror nok vi skal overaske mange mødre, bestemødre, lærere og andre på den kommende konserten. Vi skal synge på Engelsk dermed blir det nok kun ett fåtall av publikum som vil skjønne hva vi synger om. Til gjengjeld er musikantene stolte av å kunne synge på engelsk, så det så. 

 Men nr 2 er i år som i fjor trommegruppa. Her er det mye å jobbe med. Pr i dag så er svært lite på plass. De to eldste trommegutta er i tillegg av den oppfatning at de ikke trenger å møte opp på øvelsene, siden de er eldst og mener at de kan alt sammen. Førstkommende lørdag har jeg annonsert svømming for trommegutta etter endt øvelse dermed regner jeg med at samtlige møter opp. For en tur på "Frognerbadet" det vil de gjerne være med på. Så lager jeg en øvingsliste og sier at når de stykkene på denne lista er på plass så drar vi. Dette vil nok hjelpe. I tillegg blir jeg nok nødt til å ofre ett par mandsgkontorer nå før konserten. Da er trommegutta allerede på skolen og med litt hjelp fra Nipaporn tror jeg det vil funke. Her er det bare å krysse fingra.

Jeg har dog en backup plan for konserten, hvis det viser seg at gutta ikke får det til. Hun heter In har tidligere spilt melodica men nå spiller hun trompet. In er supermusikalsk og kan sitte med trompeten og lære seg melodier helt på egen hånd. For noen uker siden satt hun alene inne i musikkrommet og spilte trommer.Hun hadde satt opp skarptromme og stortromme ved siden av hverandre. Hun spilte helt perfekt rock så jeg tok fram trompeten og jammet litt med henne en stund. Kjempegøy. Får vi noen gang penger til ett trommesett er hun selvskreven trommis hvis hun vil. 

Er det gøy å drive skolekorps på rismarkene? Gjett to ganger. 

Neste oppdatering kommer plutselig og skal handle om huset på prærien.


Fra en torsdagsøvelse 
 

DU SKAL IKKE KOMME HER OG KOMME HER

Torsdag hadde jeg nok en gang en liten runde på noen kontorer. Siden jeg hadde Anton på besøk fant jeg ut at det kunne være på tide å få Mr.PCX over i mitt navn. Det er over 2 år siden jeg kjøpte den av Anton. Den gangen prøvde vi også å få den over på mitt navn men siden jeg den gang ikke hadde gul husbok måtte jeg ha bostedbevis fra imigration. Den gangen hadde jeg visa fra Pattaya,  det å reise nesten 80 mil for å få dette papiret droppet vi, Dermed ble sykkelen stående i Antons navn. 

Det andre jeg skulle fikse på torsdag var å reise til Prakonchai betale for internett og høre om de kunne flytte dette til det nye huset. Hvis ikke så måtte jeg si det opp fra neste måned. Utstyrt med gulboka, thai id kort, pass og internett regning og kontrakt dro vi avgårde. 

Første stopp var det lokale biltilsynkontoret. Disse små kontorene som de fleste byer har er  private som har avtale med det statlige kontoret.  De tar imot betaling for årsavgift, ordner forsikring, omregistrering og teknisk kontroll av kjøretøy. Skal du derimot ordne førerkort må du til det statlige hovedkontoret. Men nå var det omregistrering vi skulle ordne.

Som vanlig ble vi høflig vaiet inn på kontoret. Jeg forklarte ærendet vårt og la fram gulboka, pass den grønne boka til Mr.PCX samt thai id kortet mitt. Anton kom så med passet sitt. Dermed skulle vi ha levert nødvendig dokumentasjon. Trodde vi. Damen bladde i gulboka kikket i passet mitt og tok telefonen for å ringe. Dette hadde hun tydeligvis ikke greie på. Jeg fikk straks en dårlig følelse. "Om jeg hadde bostedbevis fra imigration?" Spurte hun. "Nei", sa jeg med litt irritert stemme. "Så lenge man har gulbok og id trenger man ikke det". Svart jeg. Dette hadde jeg sjekket ut på forhånd. Tabbe av meg å si dette. Man skal aldri lære dem jobben sin. Dette skulle komme til å straffe seg. Damen gikk i vranglås. Jeg fikk tilbake alle papirer og hun ristet på hodet. "Can not" sa hun bare.  Siden Gail og jeg nå er gift spiller det egentlig ingen rolle om sykkelen står på meg eller henne. Så jeg sa til Gail. "Sette den på ditt navn da". Gail snakket med damen. Joda det kunne hun gjøre. Mr.PCX ble trillet inn i kontrollhallen, nå skulle rammenummer sjekkes, samt at sykkelen skulle avskiltes i påvente av Buriram skilter. Kontrolløren sjekket rammenummer og skulle akkurat til å skru av skiltene da damen kom ut, hun hadde nok ett ess i ermet. Om Anton hadde gul husbok med seg? "Nei", sier han " det har jeg ikke". Om han hadde bostedbevis fra imigration med seg? "Nei" , sier Anton nok en gang. "Han skal selge ikke kjøpe" sier jeg. "Det trenger han ikke han har passet sitt med visa og det er nok". Damen rister på hodet her er det hennes regler som gjelder. Ingen omregistrering på oss nei.

Anton og jeg vurderteå reise til hovedkontoret utenfor Prakonchai, for å få ordnet det der. Men ved nærmere ettertanke finner vi  ut at vi har andre ting å bruke dagen på enn å sitte i kø på ett offentlig kontor. Mr.PCX kan like godt fortsette å stå i Anton sitt navn. I tillegg sparer jeg omregavgiften også.

Kjære biltilsynet på Nikom, dere leser nok ikke dette, men jeg har vært hos dere for siste gang. Neste gang det skal betales avgifter på mine kjøretøy drar jeg til konkurenten  på den andre siden av byen. Så ikke mer penger å tjene på meg. 

Neste post på programmet var å reise til True, min internett leverandør. Her skulle en regning betales samt at de skulle varsles om flytting eller oppsigelse. Det enkleste ville jo være om de kunne flytte hele greia til det nye huset. Sikkert ikke gratis med dog det enkleste. 

Med frua som tolk og moralsk støtte gikk vi inn på kontoret deres, Penga først. Jeg betalte regninga. Så viste jeg dem vår nye adresse og spurte om de kunne flytte internettet mitt dit. Nå ble jeg imponert. Uten å sjekke på en eneste pc svart den unge mannen at. Nei det kunne de ikke, vi har ikke bygd ut der. Ok så dette hadde han i hodet. "Prøv du", sa jeg til Gail."Kanskje han ikke skjønte hva jeg spurte om". Gail  spurte om det samme, men denne gangen på Thai. Han var like skråsikker. "Det lar seg ikke gjøre". "Forklar han at dette er siste regninga jeg betaler, for da sier vi opp her og nå" , sa jeg. Nei det kunne vi ikke svart gutten. "Det koster 5000 å si det det opp, dere har binding på ett år". Jeg tok fram kontrakten. "Det er to måneder igjen av bindinga", forklarte jeg. "Spiller ingen rolle" , sa han. "det koster 5000 å si opp".  Enkel hoderegning for meg, to måneder a 700 skulle bli 1400, ikke 5000. Men nei han sto på sitt. Vi gikk.

Her i Thailand skal du aldri "komme her og komme her".

God helg folkens

DA GUTTEN KOM UT AV SKAPET OG SÅ BLE DET BRYLLUP

La meg ta dere tilbake i tid. Ikke så veldig langt men til St.Hansaften. Vi feirer jo ikke slike ting her i Thailand, men vi hadde nå bestemt oss for litt grilling denne kvelden. Mat var kjøpt inn, grillen begynte å bli varm og det var kommer rødvin i glasset. Gail min kjære stedatter og meg selv satt benker rundt bordet og ventet på at de første kjøttstykkene skulle bli ferdige. Jeg reiste meg og gikk inn for å hente noe på kjøkkenet. På veien dit passerte jeg rommet til Noon (stedattera), jeg hørte tv'en sto på og tenkte at den strømmen kan vi spare, det er jo ingen som ser på tv nå. Så feil kan man ta og i det jeg åpnet døra til rommer var det mye som skulle endre seg. Veldig mye. Det satt en gutt på senga og så på tv. Jeg skvatt og det gjorde nok han også. Jeg smalt igjen døra og ropte på Noon og Gail. "Kom hit og se". sa jeg De kom. "Hvem faen er dette?" sa jeg på Engelsk og åpnet døra. Det var ingen der. Hadde jeg sett syner? Jeg hadde da bare drukket ett par slurker av vinen. Gail trodde jeg var blitt tullete, men Noon skjønte at jeg hadde oppdaget vennen hennes. Det var kun to steder å gjemme seg på, dette rommet, klesskapet og under senga. Jeg sjekket klesskapet først. Joda med ett badehåndkle over hodet satt han helt stille inne i skapet. Akkurat som strutsen. Det hjelper ikke å gjemme hodet når resten av kroppen syntes. Der og da skal gutten være glad for at jeg ikke er av den voldelige typen.

Jeg vet om de som hadde grisebanka gutten og tatt fengselsstraffen for det. Jeg er heldigvis mer løsningsorientert. Det ble mye kjefting fra mor og litt fra meg også. Jeg var sint fordi han hadde bodd på rommet en uke uten at jeg visste det. Dette forklarte jeg begge to. At jeg syntes det var veldig dårlig gjort av dem og lure meg slik. Men da begge to gikk bed på kne og bøyde seg helt ned i gulvet og ba om tilgivelse fra meg, da var jeg ferdig med å være sint. Nå fikk vi heller ta det praktiske. Om de kunne få være sammen på rommet noen dager til? For meg var det greit men det var ikke jeg som skulel avgjøre det. Det ble hasteinnkalt til familieråd. Og en time etter var dette i gang. Jeg prøvde å blande meg inn, men ble avvist. Dette var ikke min sak. Dermed så meldte jeg meg ut av hele saken. 

To dager etter kom familien til frieren på besøk. Mange hundre tusen i medgift kunne vi nok bare glemme. Det var bestemor og bestefar som kom De hadde hverken bil eller motorsykkel så de kom med bussen. Hele familierådet var samlet nok en gang. For nå skulle det planlegges bryllup. Ikke noe store greier med munker, heller ikke noen tur på ampur for å ordne papirer. Nei dette skulle være landsbybryllup med kun de nærmeste til stedet. Den 9.juli var en ok dag det var søndag og i tillegg Buddha dag.

Her i Thailand er det ikke unormalt å gifte seg når man er 18 - 10 år. Selv var jeg like gammel som Noon 19. Gift er vel egentlig ikke det rette ordet. La oss heller kalle dem samboere, med en velsignelse far den nærmeste familien. 

Noon som bortsett fra skolen har hatt late dager ganske lenge har nå fått ny energi. De unge har fått seg jobb med å skjære gummi. Dette er nattarbeid, så nå drar de avgårde ved 6 tiden om kvelden og er tilbake formiddagen dagen etter. Jeg spurte Noon om det var dette hun ville og om hun var lykkelig. Ja nå var hun lykkelig, svarte hun. Det er det viktigste for meg. Er hun lykkelig og har det godt så er jeg også lykkelig. Begge to har fått beskjed fra meg om at når vi flytter er de velkommen til å bo på gjesterommet. Men det vil koste 500 Baht i uka, og de må kjøpe sin egen mat. De er ikke helt sikre på om de vil bo hos oss eller hos hans besteforeldre ennå. Dette får de finne ut av.

Den 9. var det klart for bryllup. Det skulle holdes ute på huset i skogen, altså det huset som vi skal flytte til om noen uker. Dårlig ide syntes nå jeg, spesielt fordi håndverkeren samtidig skulle jobbe, men det gjorde ikke noe sa Gail. Gail og jeg dro på nattmarkedet for å handle inn mat. 10 kg hele kyllinger, grønnsaker og diverse andre ting ble handlet. Så gikk turen ut til Nongtako for å begynne med maten. Festlighetene skulle starte når alle var ferdige i tempelet, sånn ca 1100, fikk jeg beskjed om. Mens Gail og noen naboer begynte på maten dro jeg hjem så lenge. Ingen grunn til å se på at de jobbet. 

I god tid før klokka 11 var jeg tilbake. Stua i huset som langt fra var ferdig var blitt feid slik at det værste byggestøvet var borte. Håndverkeren holdt på på kjøkkenet og soverommene og de hadde lukket dørene. Gjestene ankom og det var tid for mat. Det vi hadde handlet på nattmarkedet var blitt forvandlet til nydelige retter. Det er ikke noe som er så gått som skikkelig Isanmat. 

Da maten var fortært var det tid for "vielsen". Brudeparet kom rett fra jobb og hadde ikke hatt tid til å pynte seg, så hverken brudekjole eller smoking. Brudeparet satt på kne med begge familiene rundt seg. En symbolsk medgift ble overrakt fra brudgommens bestemor til den eldste søsteren til Gail, som etter at moren døde nå er familiens overhode. Søsteren telte opp pengene før disse igjen ble overrakt  til Gail. Ny telling. Sinsodden (medgiften) var akseptert. Nå ble de unge bundet sammen med tråder og brudgommen satte en ring på Noons finger. Dermed var de landsbygift. Og jeg tørket diskre en tåre. Nå er de voksne og får stå på egne ben. 


Preget av stundens alvor
 

'

 

  

DET GÅR FRAMOVER

Mye som går framover og meg bekjent ikke noe særlig som går bakover. Men siden det er søndag tenkte jeg å gi dere en oppdatering på prosjektet "flytte på landet".

Elektrikeren ble som forventet ferdig på onsdag. Nå har vi fått ett skikkelig elektrisk anlegg i huset. Han var relativt dyr, men her som ellers i verden, kvalitet koster. Når det gjelder strøm så er det ikke der jeg vil spare penger. 

Alle takplatene er på plass og stua har fått maling på veggene og i taket. Det begynner å ligne noe.


Det males samtidig som nytt inngangsparti mures



 

Det ble en liten diskusjon med Gails søster (huseieren) vedrørende inngangspartiet. Hun vill ha en brei og stor tre eller glassdør. Mens jeg vill ha noe mer innbruddssikkert . En dobbeldør er alt for lett å bryte opp. Jeg ville ha noe med solid lås og solide dørkarmer. "Når Gail og jeg en dag flytter og du vil bo her. Kan du bare slå ut det som er murt opp og setet inn dobbeldør". Sa jeg. Slik ble det. Flere lecablokker ble kjøpt inn og inngangspartiet ble bygget om. 

Hans Petter Iversen sitt bilde.
Døra på plass

Fredagen gikk turen nok en gang til Buriram og Global. Det var tid for å kjøpe inn de siste greiene. Greiene denne gangen var fliser til gulvene og aricon til soverommet samt litt mer maling. Her som i Norge er det ting på tilbud. Flisene vi hadde bestemt oss for hadde den hyggelige prisen av 119 THB pr m3. Ariconen som jeg hadde sett meg ut skulle også være på tilbud. Den var av den nye elektroniske typen og skulle koste 13000 THB. Først ble flisene og malingen ordnet. 125 m3 fliser var alt for tung for Mr.Dark Blue så her ble det lastebil fra butikken. De var ivrige å begynte og laste opp bilen før jeg hadde betalt. Sjåføren var i ferd med å kjøre da jeg sa at vi skal jo ha aircon også, den skal på samme bilen. Kjerringa, søstra og butikkdamen så overasket på meg. "Jeg har jo ikke tenkt å kjøre hit hver dag. Så når vi først er her skal vi ha kjøpe den også" , sa jeg irritert. Butikkdamen sukket, hun hadde jo allerede slått inn totalsummen på kassa. Dette ble vanskelig for henne. Det endte med at jeg måtet betale for flisene og malingen, før jeg ble geleidet bort i aircon avdelingen. Her som i Norge er tilbudsvarer noe de ofte ikke har, slik var det med den airconen jeg hadde sett meg ut. "Nei den har vi ikke" . Sa selgeren. "men vi har denne" . Sa han og dro meg mot en som var veldig mye dyrere. Så glemte han meg og kjørte hele salgsregla si mot Gail og søstra. Mens han prøvde å selge dem denne alt for dyre airconnen trakk jeg meg unna, uten at han la merke til det. Nå var jeg irritert og tenkte at nå drar vi. Jeg kan kjøpe aircin i en annen butikk. Men så så jeg en ny tilbudshylle. Denne hadde selgeren sørget for at vi ikke skulle se. For jeg som falang kunne nok i hans øyne kjøpe det dyreste, ikke det de hadde på tilbud. Men her i hylla sto en Samsung aircon med riktig kapasitet og til en knallpris. Jeg ropte på Gail. "Si til selgeren at vi skal ha denne. Hvis de ikke har den så fortell han at vi går til en annen butikk". Selgeren ble lei seg i ansiktet da han fikk denne beskjeden av Gail. Han la ut om at denne kun hadde 3 års garanti, den var gammeldags brukte mye strøm, ja det var vel det dårligste kjøpet jeg kunne gjøre i denne butikken mente han. Jeg holdt på mitt og 9900 THB skiftet eier. Jeg som var blitt litt fan av denne butikken, ved tidligere besøk var nå ikke like overbevist om at jeg kom til å handle mer der. "Men da får vi ikke brukt alle kupongene våre" . Sier Gail. Det er riktig vi er blitt utstyrt med ett helt hefte med rabattkuponger. Disse ville jeg bruke på fliser og aircon, men nei. Det gikk ikke. Gails søster forklarte meg: "Denne kan du bruke hvis du kjøper en oppvaskkum, da får du 150 THB i rabatt" ."Jammen". Sier jeg. "Vi har jo allerede kjøpt oppvaskkum" . "Denne". Fortsatte søstra. "Den gir 200 THB i rabatt på sikringsskap". Hele det heftet vi fikk vil gi oss rabatt på det vi allerede har kjøpt, hvis vi kjøper det en gang til. Ikke dårlig. Vi reiste hjem. To timer seinere kom lastebilen og leverte alt sammen. 


Her er flisene vi kjøpte

I går lørdag var det Buddha day, så alle håndverkerne hadde fri. Det eneste som ble gjort var montering av aircon. I dag søndag er det også Buddha day og det er snart tid for å dra i tempelet. I går kjørte jeg Gail ut dro hjem. I dag skal jeg være der og være sosial.Jeg kommer ikke til å gå inn og delta i bønnene. Men jeg kan vente utenfor og skravle litt med andre hedninger. Seinere i dag blir det lunch med storfamilien og nok en seremoni. Denne seremonien skal jeg skrive om muligens i neste innlegg. Så her er det bare å følge med  
 

 

PROSJEKT HUS PÅ LANDET EN OPPDATERING

Husker Ballade hadde en lår som het "katt og kaniner" . Den handlet om byfolk som ville flytte på landet. Lenge siden jeg har hørt sangen men det gikk vist ikke så bra tilslutt. Vi skal derfor ikke ha  hverken katt eller kaniner, men muligens noe verpehøner sånn etterhvert. Men først må huset bli beboelig.

Her er en liten oppdatering om prosjektet. 

Siden lørdag har det vært mellom 6 og 10 håndverkere der ute. For meg så så det ut som kaos men her vet alle sammen hva de skal gjøre til enhver tid, så det er en enorm farmdrift. Jeg er imponert. 


Lørdag morgen første vegg på kjøkkenet påbegynt


Søndag ettermiddag veggen på kjøkkenet pusses.

Som dere ser av bildene så går det fort. Mens noen holder på med kjøkkenet driver andre på med innertaket i resten av huset. Takplatene kom på lørdag og de første var på plass mandag. Her snakker vi ikke agnes takplater nei. 


Det gjøres klart til å montere takplater

Allerede mandag fikk vi beskjed om å handle inn det elektriske, maling, kjøkkenskap vannvarmer, ytterdører mm. Så utstyrt med handleliste fra elektriker og snekker gikk ferden til Global i Buriram. Global er ett kjempebyggmarked hvor de har alt og litt til, samt meget gode priser. Så med kyndig hjelp fra personalet, jeg fikk ikke engang lov til å trille handlevogna, ble det meste kjøpt inn. Mr Dark Blue har aldri vært så tungt lasta i sitt korte liv. Ikke for det, han begynner å bli innkjørt nå, passerte 10 000 km på veien hjem.


Full bil. Det var også stablet mye inne i bilen.

Tirsdag satte elektrikeren i gang for fullt. Enda mer kaos i mine øyne, kabler og arbeidere overalt. Så etter ett kort besøk på morgenen dro jeg hjem for ikke å gå i veien. På forhånd hadde vi gått gjennom hvordan jeg ville ha det. Han måtte få beskjed to ganger når jeg sa hvor mange punkter jeg trenger der jeg skal ha pc og musikkutstyr. 14? "Ja, 14 svarte jeg". Han ristet på hodet og tegnet det opp. Var og sjekket det i dag. Og det er 14. Yes!.


Elektriker gutta er i gang
 

Huset har jo hatt innlagt strøm noen år, men dette var dårlig arbeid så alt ble dratt ut og nye kabler er strukket i hele huset. Selv inntaket er byttet. Så da skal det være trygt å dusje. 


Nytt inntak må til

 

I dag er det onsdag, og elektrikeren blir ferdig i dag. Gulvet på kjøkkenet blir også støpt i dag. Regner med at de fleste takplatene kommer på plass i morgen og at det også vil bli oppstart av maling innvendig. 

Ny rapport følger om noen dager




 

ETT MØTE I NANG RONG

 La meg fortelle litt om søndagen og turen til Nang Rong. Vi lot håndverkerne få være i fred, plukket opp Nipaporn og Ya før vi kjørte de 6 milene til Nang Rong.  Ya som hadde vært og besøkt barna før guidet oss trygt fram til skolen. Skolen lå  5 km utenfor i byen i landlige og flotte omgivelser. Jeg ble virkelig slått av hvor stort det var, det var ett kjempeommeråde med murer rundt på alle kanter. "Prison" sa Nipaporn da hun fikk øye på piggtråden på toppen av muren. Hun la ikke skjul på hva hun mente om denne skolen Her var det ikke mulig å komme over muren enten man ville ut eller inn. Vi kjørte mot porten og der ble det bråstopp. Ikke lov å kjøre bil inn på skolen fikk vi beskjed om, vi kunne jo finne på å smugle ut ett barn eller to. For meg var det både betryggende og litt motsatt. Betryggende at de passer godt på barna, men tenkte jeg i det vi gikk inn porten, veldig likt ett fengsel på mange måter.  

Ya som hadde vært her før, ledet an til det riktige stedet. Hun fortalte at besøkende ikke hadde adgang til hele ommerådet. Vi kom fram til en butikk/kiosk. Den var åpen en halvtime om morgenen en halvtime midt på dagen og en halvtime om kvelden. Nå var klokka blitt 1130 og butikken var åpen. Jeg la merke til at alle som hadde handlet måtte vaie for damen i kassa før de kunne gå ut av butikken. Her var det disiplin også når elevene skulle bruke opp lommepengene sine. Ya spurte noen eldre jenter om de kunne få ta noen til å rope opp Taoo og broren. Joda, det skulle de gjøre. Etter ett par minutter gjallet det i høytalere og Taoo og broren fikk beskjed om at det var besøk til dem. Ikke lenge etter kom de. Det ble ett sterkt møte. Både Nipaporn og Ya gråt begge barna gråt også, selv måtte jeg snu meg bort og svelge ett par ganger. 

Vi fant oss en bord og noen stoler og praten gikk på Thai. Etter noen minutter kom tre gutter som også kom fra Nongtako de vaiet  og satte seg sammen med oss. Det ble sagt noe i den store høytaleren og barna måtte gå for å spise lunsj. Vi ble sittende og vente på,dem. Taoo var tynn og spinkel før hun flyttet til denne skolen. Nå syntes jeg hun var blitt enda tynnere, som Nipaporn sa. Hverken hun eller broren vil være her, de vil tilbake til Nongtako . Når man ikke trives så blir man tynn. 

Alle barna kom tilbake  fra lunsj etter rundt 15 minutter. Nok en gang satt vi rundt bordet, og praten gikk på Thai. Så tar Taoo meg i hånden og sier kom. Jeg reiser meg og vi går unna de andre. "Kan vi ikke gå til bilen din og kjøre hjem?" Sier hun. På det sørgmodige smilet hennes skjønner jeg at hun vet vi ikke kan gjøre dette. Vi stopper ved en benk og hun vil at vi skal sette oss. Hun forteller meg om skolen om strenge lærere, at hun fortsatt spiller melodica og at det bare er 7 uker til skoleferie. "Da må vi dra og svømme", sier hun. Det lover jeg henne. Vi skal dra og svømme og jeg skal lære henne å lage pizza. Etter å ha sittet for oss selv en stund går vi tilbake til de andre, det er snart tid for avreise. Det klemmes og tørkes noen tårer nok en gang. Jeg lover Taoo at jeg skal komme tilbake om 2 uker. Hun og broren står og vinker til oss i det vi går mot bilen. 


Vi snakker og spiser bananchips

Taoo møtte jeg første gang da hun 4 år. Hun og broren har aldri hatt noen far, han sa takk for seg før broren ble født. Det er nok derfor de syntes det er stor stas med meg, vill og barnslig som jeg er.  Moren deres har jobbet rundt omkring i Thailand og stort sett bare sett barna sine noen få uker i året. Som så mange andre barn på landsbygda bodde de hos sine besteforeldre. Eller, i dette tilfellet bestefar. Bestemoren døde for noen år siden. Bestefaren begynner å bli veldig gammel og følte at han ikke lenger kunne ta ansvaret for barna. Derfor må barna nå være på denne skolen. Så får vi håpe enten at de tilpasser seg eller at det finnes en annen løsning.


 

LØRDAG MED KORPS SNEKKER OG SVØMMING

Lørdag og klokka drar seg mot 0800. Om en en halvtime er det tid for å reise ut på bygda. Gail settes av for overvåke byggelaget mens jeg fortsetter til skolen for dagens øvelse. 

I dag regner jeg med full trommegruppe og full melodicagruppe. Grunn: Siden det var messing og sax som fikk svømme for en uke siden, er det trommer og melodica som står for tur i dag. Avreise til bassenget blir når jeg er fornøyd og vi har klart dagens mål for øvelsen. Dagens mål er å få trommer og resten av bandet til å holde samme tempo,les få trommene til å spille i samme tempo hele låta. To låter skal øves på i dag. Rock Around the Clock og When the Saints. 


Her fra øvelsen for to uker siden

Øvelsen i dag blir mellom en og to timer. Så blir det avreise til Frognerbadet hvor vi skal bade og kose oss resten av dagen. Jeg må kjøre musikantene hjem ved 1400 tiden. Det er jo lørdag og overtid på kontoret klokka 1530. I tillegg må jeg jo ta en tur ut å se hvordan det går med huset.

Huset ja. I går ble ytterveggene til kjøkkenet påbegynt. Jeg klipte alt gresset rundt huset og det ble plukket mye søppel og skrot. Gail vet at jeg hater at det ser søplete ut. Så når jeg kuttet gresset kom det mye rart fram i lyset, som burde vært kastet i søpla. Damene ryddet nok bort ett par store søppelsekker i går. 


Bildet er tatt litt tidlig på dagen i går.  Byggmesteren i arbeid, til høyre Gails søster og en nabo

I morgen søndag er det meningen å ta en tur til Nang Rong, en av nabobyene. En av fjorårets musikanter og hennes bror går på internatskole der. Nipaporn, Gail og meg vil overaske dem med ett besøk.  Jeg vet at begge barna mistrives på denne skolen og lengter hjem. Men pga familiesituasjonen kan de for tiden ikke bo hjemme. Da jeg for en uke siden fikk høre fra noen andre som hadde besøkt dem at de hadde grått og spurt etter Nipaporn og meg, da sier det seg selv at ett besøk blir nødvendig.

Men nå drar klokka seg mot avgangstid så jeg får putte trompet og badebukse inn i bilen å komme meg avgårde. 

Ha en fin dag folkens

PROSJEKT FLYTTE PÅ LANDET

Joda jeg bor nesten på landet nå også, men det har lenge vært ett ønske både fra Gail og meg om at det hadde vært fint å bo i Nongtako. Der bor det meste av familien til Gail, der har jeg skolen og alle mine elever i nabolaget. Joda  mange fordeler med å flytte dit. Bakdelen er litt lenger for å komme inn til byen, men vi har da både bil og motorsykler så det skal nok gå bra.

For en stund siden kom vi til enighet med Gail søster om at vi kan bo i huset hennes. Hun arbeider for tiden som pizza kokk på Jomtien og er veldig sjelden på disse trakter. Betingelsen er at hun skal beholde ett rom i huset og kunne bo der når hun er hjemme. For meg en helt grei avtale.

Men så var det med dette huset da. Det var påbegynt den første gangen jeg var i Nongtako og selv om foreldrene til Gail bodde der de siste årende de levde er huset fortsatt lang fra ferdig. Det mangler det meste inne i huset. Ingen fliser på gulvet, ikke maling på veggene, ikke innertak osv. Det som er der og er helt nytt og flott er to stk bad som er i ett tilbygg. Alt uten om dette må fikses opp, før jeg, som er litt kresen, kan bo der. 


Her er huset i april 2012. Min gode venn Anton er her på sin første Thailand tur

Etter litt fram og tilbake har Gail og jeg nå bestemt oss for å sette huset i stand og flytte. det er jo ikke gratis å få dette på stell.Men har nå gjort en avtale med søsteren om den økonomiske biten av dette, så både hun og jeg er fornøyde. Dermed full gass. I dag 29/6 var arbeiderne  på plass og vi er i gang.  Byggmesteren regner med at det er ferdig om ca 2 måneder. 


Sånn ser det ut inne i huset. Litt å gjøre her.


Her skal det bli kjøkken


I dag kom pilarene til uteplassen på plass.

Vi er i gang, så nå er det bare å følge med her på bloggen. Enten du liker korps eller bygging. Her er det noe for enhver smak. 

Ha en strålende torsdag alle sammen

 

EN TIDLIGERE MUSIKANT HAR SLÅTT SIN SISTE TROMMEMARSJ

På lørdag kom budskapet om at en av mine tidligere elever var omkommet i en motorsykkel ulykke. Jeg visste det hadde vært en alvorlig ulykke på fredag kveld, men at det var noen jeg kjente som var involvert visste jeg ikke før jeg fikk det tunge budskapet av Nipaporn på lørdag. 

Nå har jeg akkurat kommet tilbake fra begravelsen og kremeringen. Det var tungt å ta farvel med en gutt på 16 år som hadde livet foran seg. Å stå der å se familien hans ta farvel. Å se klassekamerater og lærere stå i givakt mens tårene rant  var sterkt. 

Han var en av dem som var med i trommegruppa fra starten og han var en stødig og god trommeslager som var savnet da han sluttet hos oss og forsvant til ungdomsskolen. Han stilte opp og hjalp oss med stortromme på paraden året etter han hadde sluttet og var av og til innom når vi øvde for å se på. 

Dessverre trodde han som så mange andre her i Thailand (og andre steder) at det å kjøre motorsykkel uten hjelm er tøft og at ulykker skjer de andre. Dette ble hans bane. 

Dere som tenker som følger: Jeg trenger ikke hjelm fordi jeg er så god til å kjøre. Jeg trenger ikke hjelm fordi jeg skal bare ett lite stykke. Jeg trenger ikke hjelm fordi jeg kjører så sakte. Dere tenker på dere selv og ikke dem rundt dere. Det er venner og familie som må ta støyten hvis du har en ulykke og blir "grønnsak". Det er venner og familie som må tåle sorgen hvis du dør. Så til de av mine venner her i Thailand som kjører uten hjelm slutt med det. Jeg har ingen venner og miste.

Av hensyn til avdødes familie blir det ikke noe bilde i dagens innlegg.

 

 

SÅ VAR NOK EN UKE HISTORIE

God dag på en lørdag, kjære leser. Egentlig skulle jeg vært på skolen nå og undervist bla trommer, men pga noe som dukket opp måtte jeg dessverre avlyse i dag.  I stedet tar jeg med trompeter, saksofon og trombone på Frognerbadet litt seinere i dag. Siden jeg bare er en, kan jeg ikke ta med hele bandet på en gang, så neste uke blir det trommer og melodica. Men la meg oppsummere uka som gikk.

Søndag

Som vanlig satt jeg på sykkelen klokka 0630, 42 km ble unnagjort. Litt seinere på dagen gjorde Gail og jeg noe vi ikke har gjort på lenge. Vi tok Røde ut på en luftetur. 120 km ble lengden på denne formiddagsturen. Siden søndagen er en av ukas fridager ble resten av dagen brukt til ingenting. Tro meg det skal gjøres det også.


Røde for noen år siden

Mandag og kontordag

Mandagen er også en fridag for meg, så da er det om å gjøre å ta unna ting som det ikke er tid til ellers i uka. Denne mandagen gikk turen til Buriram for å gjøre storkjøp på Makro. Makro er en grossistbutikk som har ett bra utvalg og gode priser. Vi prøver å dra hit sånn ca en gang hver 4 uke for å fylle opp med mat og drikke. Denne gangen ble også en venn av meg Tom med oss. Miljøvennlig å kjøre flere sammen. Handelen ble unnagjort og vi var hjemme i god tid før kontortid. Da jeg noen timer seinere ankom kontoret var formannen Herbert allerede på plass. Herbert som nylig fylte 80 år er en meget hyggelig og jovial Danske. Hans ankedoter og sitering av Stom P er alltid like underholdende. Tom og Stig kom også ruslende etterhvert og dermed var vi 4 stykker  noe som faktisk er en mer normalt. Det ble som alltid ett hyggelig møte hvor kommentarene og humoren sitter løst. 


Fra mandagen møte: fra venstre: Undertegnede, Herbert, Tom, Stig Beklager at bildet er litt uskarpt

Tirsdag ukas første korpsdag

Tirsdagen ble startet uten sykkeltur, i stedet var det gresset som måtte tas. Det er faktisk også god trening. Hvis du tviler er du hjertelig velkommen til å prøve. Min relative nye klipper ble startet opp og en drøy time seinere var gummistøvlene fulle av svette og gresset var klippet. 


Helvetes maskinen

Tirsdagen program på skolen består av enkelttimer med trompet. Her var det fullt oppmøte og noen av elevene viser utrolige fremskritt, mens andre krever litt mer av læreren. Men at det skal bli bra, det er jeg helt sikker på.

Onsdag

Onsdagen ble det en skikkelig grisete sykkeltur. Det var litt regn i lufta da jeg dro men ikke så mye at veiene var våte. Ett blikk opp på skyene før avreise tilsa at dette skulle gå uten noe særlig mer regn. Så feil kan man ta. Jo lenger jeg kom utover rismarkene jo våtere ble veien. Men det var fortsatt bare lett yr i lufta. Så jeg fortsatte. Da jeg rundet 16 km  kom regnet. Nå ble det skikkelige våte veier og uten skjermer ble det grisete.Jeg snudde. På veien tilbake måtet jeg gjennom landsbyen med alle bøflene, jeg kaller den det for her tror jeg de fleste driver med bøfler og kuer. Dette bærer også veien preg av den er til tider dekket med bøffel og kuruker. Når det er tørt er det ikke noe problem å sykle utenom. Men nå fløt det utover. Her var det om å gjøre å holde munnen lukket. Det gikk bra, for jeg her ikke merket noe magetrøbbel etter denne turen. Da jeg omsider kom meg hjem var det bare å kaste alle klærne rett i vaskemaskinen. Sykkelen må også vaskes. Det er ett slit av og til. 

Seinere var det nok en runder med enkelttimer på skolen. En trompet, en saksofon og en trombone. Flinke elever dette også.

Torsdag

Torsdag morgen var det atter tørt og fint på veien. Med en ganske skitten sykkel ble det klokket inn 43 km.  Etter sykkelturen var det tid for en tur i banken. Som jeg har skrevet før. Her i Thailand har vi skikkelige banker, slik det var i Norge for sikkert 20 år siden.  Jeg ble som vanlig møtt av en smilende bevæpnet vakt som åpnet døra for meg. Han spurte hvilket ærend jeg hadde. Nei jeg tok ikke sjansen på si jeg skulle rane banken. Jeg viste fram  bankboka og sa jeg skulle ta ut penger. Han ga meg riktig kølapp og to minutter seinere sto jeg foran en smilende dame som telte opp penger til meg. Gebyr? Nei selvsagt ikke. På grunn av den dårlige kursen på Norske kr tærer jeg for tiden på oppsparte midler i banken her nede. Normalt overfører jeg penger fra Norge en gang i måneden, men jeg velger nå å vente på bedre kurs.  Med penger i lommeboka gikk turen innom internettleverandøren for å betale, strømregninga for siste måned ble også betalt. Godt å være gjeldsfri! 

Torsdagen korpsøvelse var fellesøvelse med trompet trombone og saksofon. Her ble også dagens tur til Frognerbadet annonsert til stor jubel. Øvelsen varte i 90 minutter. Da var både lærer og elever slitne, så det var godt å ta kvelden.


Vårt nye musikkrom

Fredag

Etter ukas siste sykkeltur var det tid for å ta med Stang til dyrlegen. Han skulle ha årlige vaksiner en dose Revulution. Revelution er en medisin som dryppes i nakken og som holder flott og annet utøy unna hunden. Denne skal også hjelpe mot mark og annet. Joda den virker. 

På skolen var det klart for melodica. Årets melodica gruppe skal vi ha glede av i mange år. De fleste går 2.klasse og noen få i 3.klasse. De er unge 8 - 9 år og mange 11 stykker og urolige. Her må jeg virkelig tenke nytt. Når jeg hjelper en musikant kan plutselig halvparten av de andre løpe rundt  og leke. Så etter noen ganger med denne gjengen har jeg skjønt at noe stort reportair til kommende konsert blir det ikke. Men ved hjelp av sang litt dans og enkel spilling skal også denne gruppa ha noe vise fram på morsdagen i august.  Selv om dette tar tid å lære bort har vi det gøy og det er jo hensikten. 

I går fredag var det jo også St.Hans aften. Dette feiret vi ikke, jeg hadde ikke noe tradisjon for å feiere dette i Norge så da er det ingen grunn til å begynne her. Men vi grillet, det skal sies. 

Lørdag 

Klokka er bare ti på formiddagen så ennå mye kan skje i dag. Det som er planlagt er Frognerbadet klokka 12 og overtid på kontoret sånn ca 1530. Ha en fin helg folkens 
 

 
 


 

4 ÅRS JUBILEUM ETT TILBAKEBLIKK

Tiden går fort her på rismarkene. I dag er det faktisk 4 år siden første offisielle øvelse.  Dagens innlegg  vil ta dere tilbake i tiden til den spede oppstarten. Jeg har tidligere skrevet om dette på ett forum på nettet. Men nå kopierer jeg deler av dette hit.

Hvordan kom jeg på ideen om å starte skolekorps på rismarkene?
Jeg var mellom to jobber sommeren 2012 og hadde dermed muligheten til å tilbringe 3 måneder i Ban Kruat. Siden jeg spilte både i storband og korps i Norge og det var spillejobber på gang uken etter jeg kom hjem fra Thailand, tok jeg med en gammel kornett jeg hadde liggende slik at ambis og teknikk kunne holdes ved like. Og jeg spilte litt hver dag, både hos svigers ute på rismarkene og hjemme i huset i Ban Kruat. En kveld kom konas venninde innom, hun er lærer og jobber på skolen hvor min kone gikk da hun var barn. På oppfordring fra mine kone måtte kornetten tas fram og jeg demonstrerte og spilte litt for hennes venninde, Nipaporn. Jeg fortalte at i Norge hadde de fleste skoler eget band og at barma gjerne begynte å spille når de var 8 - 9 år, og jeg la til, det kan helt sikkert barna på din skole også klare.
Denne kvelden ble vi enige om at jeg skulle komme en gang i uken å hjelpe henne med å undervise i engelsk. Så påfølgende onsdag reiste jeg ut til skolen for å være engelsk lærer, jeg tok også med kornetten i tilfelle det skulle bli anledning til å spille litt.
Etter to timer med engelsk spurte min venninde Nipaporn om jeg kunne spille litt for klassen. Dert gjorde jeg og etter ti minutter var alle barna på skolen samlet i og utenfor klasserommet. Jeg spurte om det var noen av barna som ville prøve kornetten, og starks sto det minst 20 barn i kø. Alle klarte å få lyd og det var stor sucse.
På veien hjem fra skolen denne dagen slo det meg, at når jeg flytter hit for gått må jeg klare å få til noe med musikk på skolen.
Det skjedde ikke så mye mer i 2012, for jeg hadde jo tenkt til å bli i Norge 10 år til. Men så feil kan man ta. Ved juletider 2012 fikk vi beskjed på jobben at vi skulle flytte våren 2014, og at den nye bygningen ville ligge utenfor bomringen (i Oslo) på den siden som for meg ville bli feil, jeg hadde allerede 120km reisevei hver dag og betalte allerede rundt 35 kr daglig i bompenger så en bom til på ca 30 kr ville bli dyrt. Jeg satte meg ned å regnet på dette og kom fram til at det ikke ville lønne seg å fortsette å pendle. Jeg regnet mer og fant ut at hvis jeg leide ut huset mitt og var forsiktig med penger ville det være fullt mulig å flytte til Thailand i en alder av 50.
Huset ble leid ut og det meste jeg hadde i Norge solgt.
Jeg sendte en epost til min venninde Nipaporn og sa at jeg regnet med å være på plass rundt den 1.juni og at jeg håpet det var mulig å få i gang korpsprosjektet i løpet av sommeren. Svar kom dagen etter, joda både hun og rektor ville hjelpe meg med å få til dette, men noen penger hadde ikke skolen til formålet. Dagen etter kom det ny mail, de hadde sjekket lagaret på skolen og de hadde noen instrumenter liggende, det hadde vært en lærer der for mange år siden som hadde drevet med musikk så det fantes noen få instrumenter.
Jeg var på plass i Ban Kruat i begynnelsen av juni og hadde tatt med meg en trompet og den gamle kornetten min, mer hadde jeg ikke plass til da jeg dro fra Norge.
Jeg var ute på skolen og så på samlingen av instrumenter, det meste var desverre skrot, gitarer med knekt hals, klokkespill ovor mye manglet keyboard som ikke virket, ganske bedrøvelig egentlig. Men trommer hadde skolen og de var i god stand og i daglig bruk, videre var det 4 stk melodica som kunne brukes. Jeg sa som sant var at dette kunen bli vanskelig men vi får prøve å få til noe. Si til barna at de som har lyst kommer neste lørdag klokken 0900 og så ser vi hvor mange som kommer og tar det derifra.
 
Øvelse 1
Lørdagen kom, jeg pakket to stk instrumenter på motorsykkelen og kjørte ut til skolen. Det var ca 20 stykker som hadde møtt fram, og trommene var allerede tatt i bruk.
Min venninde Nipaporn møtte meg og sa, nå er barna her det er bare å kjøre i gang. Hvis du først gir gutter trommer og trommestiker lager de lyd, siden de fleste framøtte var gutter og siden alle hadde fått tak i noe å slå på, var det egentlig bare å ta dem med ut og lære dem en trommemarsj. Disse barna kan ikke mye engelsk og jeg kan ikke mye thai, men ved hjelp av klapping av takt og litt oversetting fra Nipaporn ble den første korpsøvelsen en sucse. Etter 30 minutter hadde de skjønt poenget med trommemarsjen, og stortrommer slo på riktig sted og cymbaler slo på riktig sted, dette var barn som ville lære musikk og som lærte fort. Etter to timer hadde jeg ikke mere stemme igjen, og vi ga oss. På veien hjem tenkte jeg, dette skal vi få til og det skal bli bra.
Øvelse 2
I uken som fulgte ble jeg enig med Nipaporn om at, de som vilel spille melodica skulle komme 0900, de som vil spille trompet, 1000 og trommer klokken 1100. Jeg måtte prøve å få litt struktur på dette, samt også la de som ikke spilte trommer få prøve seg.
Da jeg svingte inn på skolen denne lørdagen hadde jeg hørt trommer den siste kilometeren. Nipaporn som skulle låse for oss fortalte at trommeguttene hadde øvd en time hver dag etter skolen hele uka og at de i dag hadde vært hjemme hos henne ved 7 tiden for å få nøkler slik at de kunne øve mer. Dette varmet ett musikkhjerte å høre.
Det sto 4 jenter og ventet med hver sin melodica i hånden, så her var det bare å kjøre i gang. Jeg har stor tro på å spille uten noter, noter kan man lære seg underveis, det viktigste er å få lyd og kunen klare å spilel enkle melodier fort. Melodica er ikke vanskelig, for de som ikke hvet hva det er, så er det ett lite blåseinstrument med piano knapper, her er det bare å blåse og trykke så blir det lyd. Vi satte i gang med Mary had a little lamb, i løpet av første time hadde de lært sangen i to versjoner, både som enkel melodi og en versjon hvor vi lagde swingrytme på den
Det var møtt fram mange både gutter og jenter som ville spille trompet, jeg hadde jo bare 2 instrumenter så dette ble litt vanskelig, men alle fikk spille litt og alle var fornøyd. Men jeg måtte finne på noe til disse barna innen neste øvelse.
Tilslutt på denne øvelse nr 2 samlet jeg alle korpsmusikantene og vi marsjerte litt rundt i skolegården med trommemarsj og melodica sim spile Mary had a litlle lam
 
 

De 4 første elevene på melodica
Slange kan man få lyd i, og det er også mulig å spille melodier på slange og blåseteknikken er noe av det samme som på messing instrumenter. Tanken slo ned i meg en kveld etter vi hadde lagt oss, og dagen etter gikk turen til butikken hvor 20 meter plasslange (stemt i C?) ble kjøpt inn. Naboene mine var nok helt sikre på at nå hadde farangen blitt helt gæern der han sto bak huset kappet slange og prøvespilte. Det var mange som stoppet opp og kikket da jeg holdt på med dette.
Øvelse nr 3
Melodica jentene hadde øvd mye i uken som var gått, så her var det bare å kjøre på med en ny låt. "When the saints" ble øvd inn i løpet av en time og jentene var fornøyd.
Trompetelevene fikk nå utdelt hver sin slange, og de alle klarte å lage lyd, vi hadde det veldig gøy denne timen. Vi byttet litt på slik at noen fikk spille på kornett og 

Av mangel på instrumenter brukte vi slange
Etter å ha vært en tur i Norge ble det flere instrumenter
Det var stor stas da jeg kom på øvelse med 2 stk trompeter, 1 stk kornett, 1 stk flugelhorn og en signaltrompet, da var det horn til alle 4 trompetere og dermed kunne vi starte samspill på ordentlig.
Her er en video fra det første året  https://youtu.be/57ePsDhFTbc
For dere som vil lese hele histirien: Dere finner den her:  https://www.thailandnytt.com/threads/prosjekt-skolekorps.196/

EGET MUSIKKROM

Etter gårsdagen litt politiske innlegg er jeg tilbake på Thailandsporet.

Egentlig ikke så mye å fortelle annet enn en overaskelse på skolen i går.  Eget musikkrom! Siden barnehagebygget nå er tatt i bruk har også førskolen flyttet inn i det nye bygget. Dermed ble det gamle klasserommet til førskolen ledig og Nipaporn har sørget for at vi nå har eget musikkrom.  Da jeg kom  på skolen i går (mandag) visste jeg ikke noe om det, så jeg ble skikkelig overasket da Nipaporn kunne fortelle at alle instrumentene var flyttet inn i dette rommet og at det nå var korpsrommet vårt.

Hva betyr det å få eget rom? Tidligere så har øvelsene foregått i klasserommet til Nipaporn. Dette er klasserommet til første klasse. Noen ganger så har det medført litt problemer, når mine korpselever er klare til spilletime mens Nipaporn fortsatt underviser. Da har vi enten måttet vente eller ha ha spilletimen ute. Nå kan jeg undervise uten å ta hensyn til 1.klasse. Bra for både dem og meg.  En annen fordel er at jeg nå til enhver tid har oversikten over trommeutstyret vårt. Trommene har av plasshensyn blitt oppbevart litt rundt omkring. En slik oppbevaring har jo ikke akkurat bidratt til at trommene har levd ett enkelt liv. Nå har trommeutstyret fast plass og det vil hjelpe på holdbarheten.


Musikkrommet er de til venstre i denne bygningen

Det var bare det jeg ville fortelle. Mer en annen dag
 

 

VERDEN BESTE LAND Å BO I?



 

Som jeg har skrevet før er det nå fire år siden jeg begynte mitt nye liv. Savnet etter Norge blir stadig mindre, jo mer jeg leser i avisene om ståa i gamlelandet jo mindre blir savnet. På Facebook får jeg av og til meldinger om at jeg er så negativ til mye i Norge. Og det er helt riktig jeg er negativ til mye i Norge, dere som kjenner meg vet at det var jeg også da jeg bodde der. Men når du har jobb ned personalansvar og du vil beholde den samtidig som du vil unngå problemer må man noen ganger bare jatte med og holde kjeft. Det skal jeg love dere jeg gjorde ofte.

Nå opplever jeg at venner i Norge sender meg linker til artikler de ikke selv tør å kommentere eller dele. Rett og slett for fordi da kan miste jobb, barna deres kan få problemer på skole eller barnehage osv. Jeg snakker ikke om straffbare ytringer, men ytringer som kan kritisere norsk flyktning og asylpolitikk eller rettigheter noen har fått på bekostning av andre.  Skremmende.

Se hvordan det gikk med en frisør som nektet noen med hodeplagg å bli klippet. Full rettsak hvor hun ble dømt så ble hun hengt ut på senen av såkalte komikere folk flest klappet og mente dette var greit. Hun hadde jo nektet en muslim adgang. Mens rettsaken pågikk dukket en tilsvarende sak opp i Bærum. En muslimsk frisør nektet menn adgang. Noen som har hørt noe om at denne frisøren fikk bot eller noe annet bråk? Selvsagt ikke. Fordi dere i Norge er blitt så redde for å tråkke muslimer på tærne, gjør dere det kan dere bli kalt rasist og få trøbbel med både arbeidsgiver og andre.

Sex med mindreårige er noe som straffes veldig strengt i Norge når det blir begått av etniske nordmenn. Noen som har hørt om hvor streng straff han som kom med sin gravide 14 års gamle kone fikke? Ikke? Det siste jeg leste om saken var at jenta nå var 16 og at hun bodde sammen med barnefaren. Dette godtar dere i Norge. Jeg blir kvalm.

Dere som er etniske norske må jobbe i 40 år for å få fulle rettigheter i folketrygden, flyktninger derimot har full opptjening fra dag 1. Dette syntes bla Norges største parti er helt greit. Dermed er det vel greit for folk flest? For folk flest stemmer jo AP enn så lenge?

En god venn av meg sa for mange år siden: Problemet i Norge er folk har det for gått. De gidder ikke engasjere seg, de er fornøyd hvis det er sixpack i kjøleskapet på fredag og de kan spise taco. Det er vel sånn det er.  På tide å våkne før det er for seint. Husk hver gang noen sier det kan staten betale. Staten har ingen penger det er dine penger som strøs rundt. 

Tror jeg blir her på rismarkene jeg. Ha en fin dag

LØRDAN

Klokka er 0800 og det er en time til dagens korpsøvelse skal starte. Spennende å se hvor mange som møter opp i dag. Været er litt utrygt med skyer på alle kanter og internett sier regn. Håper at regnet drøyer til klokka 1000. Trommeundervisning innendørs er fryktelig slitsomt. Så kjære værguder steng krana fram til klokka 10. 

Lørdag er frivilligdagen i korpset. Trommene skal ha den første timen, egentlig alene, men forrige lørdag sto samtlige musikanter og ventet på meg da jeg ankom, og da ble det fellesøvelse noe du kan lese om her http://thailandlivet.blogg.no/1496568707_2_uker_av_korpsret_er_historie.html  I dag hadde det vært fint med bare trommer først. Men jeg holder alle muligheter åpne.

Klokka 10 er det etter planen fritt fram, alle som møter opp blir med. Siden jeg aldri vet hvor mange som kommer og hvilket instrumenter  må det meste tas på sparket. På disse lørdagsøvelsene kan vi øve på de låtene som vi skal bruke på neste konsert, eller en lørdagslåt. En lørdagslåt er en enkel låt som de som har møtt opp lærer der og da, siden jeg må lære bort til mange forskjellige instrumenter på en gang blir det korte og enkle låter. Eks Old Mc.Donald  eller If Your Happy and You Know It. Den tidligere omtalte Super G er en slik, låt. Nå har musikantene blitt så glade i den at jeg må lage den litt lenger slik at vi kan bruke den i gata. 

Noen lørdager dette korpsåret vil jeg ta med musikantene i Frognerbadet slik at svømmeferdigheten til alle sammen er på topp før korpsturen neste år. Men i dag blir det ingen svømming. Jeg har vært plaget av en kraftig forkjølelse i over to uker. Da jeg trodde det verste hadde  gitt seg la jeg ut på sykkeltur, noe som ikke var veldig smart. Forkjølelsen gikk dermed over til lungebetennelse. Nå er jeg heldigvis snart 100%, men jeg har legeforbud enda noen dager mot sykling og annen aktivitet som kan gjøre meg andpusten. Så Frognerbadet får vente en til to uker til.


Fra "Frognerbadet"

Utpå ettermiddagen blir det vel en tur på Kontoret for å ta en øl eller to med gode venner. De av dere som har fulgt blogen en stund vet jo allerede hva Kontoret er. For nye lesere så er Kontoret en liten butikk drevet av en hyggelig dame. Her har hun ett par bord og stoler hvor vi kan sitte og se på utsikten til markedet og nyte kaldt drikke. Opprinnelig var det bare Kontor på mandager, men de siste to årene har vi hatt mer eller mindre fast overtid på lørdager. Dette er en veldig hyggelig tradisjon og alle dansker, svensker og nordmenn er velkomne. Det hender at det dukker opp en og annen engelskmann eller tysker også, men på Kontoret foregår samtalene på skandinavisk så disse kommer ikke så ofte. Sitter vi på en bar eller restaurant og det er mange nasjoner samlet vil alltid samtalene foregå på Engelsk. Men Kontoret det er vår skandinaviske greie så der tas det ikke hensyn. 


Kontoret: Fra ett av våre mandagsmøter

Plutselig kom det litt sol ute og det er snart klart for avreise til skolen. Ha en fin dag folkens
 
  

LÆRERE HAR EGEN DAG

Den andre torsdagen i juni hvert eneste år på skolen i Nongtako skjer det, ja det skjer faktisk på alle skoler i hele Thailand  enten den første eller andre torsdagen i juni, men hos oss er det den andre torsdagen som gjelder. Lærernes dag. Dette er dagen da Thailandske elever skal hedre lærerne sine. I motsetning til Norge har Thailandske barn stor respekt for lærere, når sant skal sies så ikke så stor respekt for meg, men det er fordi jeg ikke er ordentlig lærer. Og fordi jeg liker å tulle og tøyse. 

Første gangen jeg fikk være med på dette var i fjor for meg en anerkjennelse fra skolens ledelse på det arbeidet jeg utfører. Ja jeg er stolt av å få være med. Med ny rektor ville jeg få bli med i år også? Jeg var litt spent, men joda rektor kom bort til meg på onsdag og på en blanding av dårlig Engelsk og Thai kom spørsmålet. Seremoni med elevene klokken 0900 så innvielse av det nye barnehage bygget for deretter å avslutte med lunsj. Jeg vaiet og takket ja. Mens jeg underviste trompetelevene mine kom Nipaporn og inviterte med også, rektor hadde ikke vært helt sikker på om jag hadde fått med meg alt. Så med dobbel innbydelse burde det formelle være i orden. Da jeg forlot skolen ved 17 tiden på onsdag var det hektisk aktivitet og dugnad. Partytelt ble satt opp, stoler ble hentet fra lageret, de siste restene av byggeuttstyr ble kjørt bort. Gress ble klippet, kort sagt alt skulle være 100% strøkent til morgendagen. Omtrent som en 16.mai ved en norsk skole tenkte jeg, i det jeg kjørte hjem.


Dugnad og den siste finpussen på nybygget

Barnehagen ja. Dette bygget ble påbegynt på slutten av forrige skoleår. Altså sånn ca mars, og nå i begynnelsen av juni, er det ferdig. Nongtako er en fattig bygd med små økonomiske resurser, så noe særlig med penger finnes ikke. Til gjengjeld er viljen til å utføre dugnad høy. Norge er ett dungnadsland sies det, men her på bygda i Buriram stilles det opp til dugnad nesten uansett prosjekt og alle stiller. Kommunen har betalt byggevarene mens det meste av jobben er gjort på dugnad. Resultatet har blitt ett flott barnehagebygg med plass til alle bygdas  barn fra 3 - 6 år. Her snakker vi 100% barnehagedekning. Så vidt jeg vet er tilbudet gratis. Bygda eier bygget og kommunen betaler lønn til de ansatte. Ok nok om barnehagetilbudet på bygda.

Torsdag morgen, bil eller scoter? Jeg kikker opp på himmelen, den er ikke blå men heller ikke veldig mørk. Jeg velger Mr PC, trer på hjelm og kjører avgårde. Jeg ankommer skolen 10 minutter før klokka 0900, alle elevene er allerede på,plass i fellessalen. Rektor ønsker meg velkommen med både vaiing og håndhilsing. Mange tror nok at vi falanger har dårlige knær eller andre problemer med beina, for som vanlig blir jeg tilbudt en stol, noe jeg takker pent nei til. I stedet rusler jeg litt rundt og hilser på foreldre og andre kjente. 


Alle elevene på plass. Jentene på en side gutten på den andre. De yngste foran de eldste bak. De forreste her er barnehage barna. For første gang med i år

Sånn ca 20 minutter forsinket var alt klart for seremonien Som alltid starter det hele med at rektor sammen med en av elevene tenner lys for Budda og Kongen. Så avsluttes det med en felles bønn til Budda. Rektor går og setter seg på sin plass på senen før han vinker på oss andre lærere. 

 โรงเรียนบ้านหนองตะโก sitt bilde.Her sitter hele lærerstaben minus han som tok bildet, mine hyggelige kolleger.  (foto โรงเรียนบ้านหนองตะโก)

Først så kommer det en fra hvert klassetrinn og overrekker en blomsteroppsats, det er disse blomstene som står foran på senen på bildet. Når dette er gjort kommer elevene 9 og 9, siden vi er 9 lærere og overrekker blomster. Det hele foregår på følgende måte. Gruppa på 9 kommer opp på senen, Først bøyer de seg for bildet av kongen og Buddafiguren. Så går de på kne fram til hver sin lærer, bøyer seg helt ned på gulvet før de overrekker blomsten. Det hele er for å vise lærerne respekt. I fjor syntes jeg dette var litt ekkelt, jeg er jo vant til norske forhold hvor ingen har respekt for noe som helst. Men dette med respekt ovenfor de som er eldre enn deg eller står over deg i samfunnet er noe som er viktig i Thailandsk kultur. Som jeg har sagt før. Jeg er ikke her for å endre på ting, jeg er her som gjest og tilpasser meg lokale skikker, selv om jeg ikke alltid er enig. 

Etter at denne seremonien var over var det godt å komme ut i frisk luft. Nipaporn kunne fortelle meg at om en halv time kom munkene og de store sjefene fra Prakonchai for å offisielt innvie det nye bygget. Finn deg en stol og slapp av sa hun. I stedet gikk jeg rundt og tok bilder og tøyset med elevene mine


Mye flotte dekorasjoner


Elevene venter på at munker, ordfører osv. skal ankomme 

Omsider er både munker, ordfører (jeg kaller han det), skolesjef og andre vip'er på plass. Innvielsen av barnehagen er i gang. Dette er mye av det samme som jeg har opplevd mange ganger før. En forsanger synger munkene svarer, så bytter de rolle. En av munkene er forsanger og de andre svarer. Det er faktisk ganske fasinerende å høre på. Etter en time er det meste over. Nå skal munkene ha mat og  når de er ferdige er det mat til oss. Stakkars munker tenker jeg. Her sitter de på en sene foran oss og må spise mens alle ser på. Men de er vel vant til det. 

Munkene var akkurat ferdige og var i ferd med å forlate stedet da regnet kom. Ikke noe sånt vanlig regn nei. Her var det full guffe med kraftig vind i tillegg.Dermed ble det vått under partiteltet. Her var det bare å hjelpe til med å berge ting som helst ikke skulle bli veldig våte. Da det var gjort var det lunch for oss vanlige. Vip'ene satt inne i den nye barnehagen og spiste. Vi vanligeskulle spise i kantina. Kantina er ett stort tak med benker og bord til alle skolens elever. Lærerne sitter ved eget bord og får egen mat. På tross av at det regnet og blåste ble det en koselig lunsj med mine hyggelige lærervenner. 


Ett lunsjbilde


Måtte ta 2 bilder slik at alle var fornøyd. Legg merke til alle de forskjellige rettene. Her var det mye godt

Siden det regnet og jeg ikke hadde bil var det bare å ta seg god tid under lunsjen. Kanskje det ville slutte å regne før jeg skulle hjem?  Joda lykken var med meg regnet ga seg etter en times tid. Jeg takket for meg og tenkte å dra hjem. Men så lett slapp jeg ikke unna.  May som spiller trombone stoppet meg. Skal du hjem? Skal vi ikke spille? Tre andre jenter sto bak henne og så på meg. Selv om eleven nå hadde fått fri ville de tydeligvis ikke gå glipp spillingen. Det ble en times øvelse med tre trompeter og en trombone. 

Lurer på hvor mange norske musikklærere som blir stoppet av elever som har fått fri og spurt om vi ikke kan spille før vi går hjem. 

Jeg vet det. Jeg er heldig

God fredag folkens


 

 

 

SLIKE DYR FINNS IKKE. ELLER?

Satt ute og spiste lunch nå for litt siden. Hva jeg hadde til lunch? Rester fra i går, en halv wienersnitzel fordelt på to brødskiver. Drikke? en flaske kaldt vann. Men det var ikke lunchen min dette skulle handle om. For mens jeg satt og spiste dukket det en vakker og litt merkelig skapning borte ved fiskedammen. Denne kameraten her:









Denne krabaten ruslet litt rundt ved fiskedammen før han forsvant i gresset. Var det en alien tro? 

Jeg kan også huske en morgen tilbake i 2013. En morgen jeg sto opp var det synet av sommerfugl fødsel som møtte meg. Så utrolig vakkert det var


Fra larve til sommerfugl


Hele treet var fullt


Ute å flyr for før første gang 

Husker en skapning som skremte vannet av meg for noen år siden, Det var en litt kjølig kveld her nede, og jeg skulle ta fram jakke mi som jeg ikke hadde brukt siden jeg var i Norge. Den hadde falt ned av kleshengern og lå i bunnen av klesskapet. Fy faen og jeg skvatt da denne karen stakk hodet fram



Helt ufarlig men jeg vart no skræmt ja.

Så ha øynene åpne så¨er det mye rart å få med seg



 

2 UKER AV KORPSÅRET ER HISTORIE

Søndag og fridag. På tide å oppsummere de to første ukene. Jeg visste det kom til å bli tøft å begynne nesten helt forfra nok en gang, men nå er vi i gang og jeg ser muligheten for en helt ok debut konsert på morsdagen i august. Offisielt er den lørdag 12/8 derfor regner jeg det som mest sannsynlig at det blir fredag 11/8. I dag er det 4/6 og da har vi snaut 9 uker på oss. Alle musikantene bortsett fra 2 trompeter og saksofonen er helt nye i år, så det gir en bratt lærekurve. På 11 uker skal jeg lære dem å spille slik at vi faktisk kan fremføre noe både jeg og musikantene kan stå inne for. Om jeg tror det går? Ja jeg er helt sikker. Jeg har hatt mange ivrige elever tidligere, men den gjengen som nå er på gang er så langt de ivrigste jeg har hatt. Fremmøteprosenten på øvelser så lang har vært 99,9%

Messing, altså trompeter og trombone består nå av musikere fra 8 - 11 år. Alle bortsett fra de to yngste spilte melodica i fjor, Fordelen med dette er at de kan alle låtene og de kjenner rutinene. Dermed har vi allerede øvd inn ett par låter som låter ganske bra. Jeg kommer også, til og ha gleden av å ha disse elevene i flere to til fire år. Så nå er det siste året med helt blanke ark.

Ny låt i år er Super G . Den ble innlært på en liten time. Jeg tok opp denne video i går lørdag. Husk alle så nær som to har kun hatt to spilletimer samt to gruppetimer. https://youtu.be/EEimx5zArTY   Neida den er ikke ferdig den skal bli mye bedre før konserten på morsdagen. 

Saksofonen. Hun har både det tyngste instrumentet og på mange måter det vanskeligste. For trompeter  og trombone viser jeg grep og posisjoner mens de spiller, men siden jeg bare har to armer blir dette vanskelig å få til for saksofon også. Så Preiw som saksofonisten heter, må prøve å lære alt utenat. Når hun i tillegg har en lærer som gjør sitt beste på å spille luftsaksofon på spilletimene så sier det seg selv at mage elever ville gitt opp. Men Preiw smiler spiller og får det til. Det tar bare litt tid. Så har noen lyst til å komme hit noen uker og lære bort litt saksofon spilling, ta kontakt.

Melodica har hatt to timer så langt. I år som foregående år har jeg ikke noe valg, alle på en gang. Skulle gjerne ha undervist dem 2 og 2 men det er ikke nok dager i uka. Nå på fredag var endelig de siste musikantene på plass, og alle er nybegynnere og går i 2 og 3 klasse. dermed er de i alderen 8 - 9 år og vil være elever hos meg lenge. De to siste årene har det bare vært jenter som ville spille melodica, men gledelig, i år er det halvparten gutter. Skal bli spennende å se hvordan dette blir. Med melodica så er  i år innlæringstiden på hver låt lenger. Dette fordi alle er nye og selv om de hørte korpset i fjor er all musikken ny og ukjent for dem. Men noe skal vi få på plass før morsdagen. 

Trommegruppa er også nesten helt ny. Og etter lørdagens øvelse skjønner jeg at her blir det mye å jobbe med. Det var ikke helt opplagt for disse gutta at trommekompet skulle spille i hele låta ei heller at vi skal prøve å holde jevnt tempo. Mirakler har vi fått til før, og det skal vi prøve å få til i år også. Disse gutta er også så unge at korpset skal få glede av dem i flere år. 

Det har vist seg svært vanskelig å få tak i bandolær eller bærebøyler til trommene. Jeg har lett og lett og ikke funnet noe vi kan bruke, Kan noen av leserne hjelpe oss? Vi prøvde å marsjere litt i går men disse småvokste unge guttene har ikke tjangs på å klare dette med det utstyret vi disponerer. 

Hans Petter Iversen sitt bilde.

 

Hans Petter Iversen sitt bilde.

Som dere ser disse selene er totalt uegnet når vi skal marsjere. HJELP

Så er det noen trommisser eller andre i Norge eller Thailand som har noe å bidra med ja da blir vi glade da. Vi har litt penger så hvis det er noe billig å få kjøpt så er det også en mulighet. På forhånd takk

Lørdagens øvelse ble faktisk den første med fullt band, Tidsskjema på lørdager er egentlig som følger: klokka 0900 - 1000 trommer fra 1000 - 1100 alle andre. Men når samtlige musikanter minus saksofon er på plass klokka 0900, da var det bare å improvisere en fellesøvelse. Musikantene hadde det gøy, jeg som fortsatt sliter med forkjølelse og sår hals hadde det også gøy, jeg ble både svett og hes. Og Rock Around the Clock ble radbrekket gang på gang. Men de to siste gangen vi prøvde tror jeg alle som ikke viste det hadde gjettet riktig låt. Fremskritt kalles det. Klokka 1000 permiterte jeg melodica og trommer. Så fikk messingen øve litt på Super G (se videolink lenger opp) og Welcome To Buriram.

Vi avsluttet  øvelsen litt før 1100 med is.   


Hele blåserekka minus minitrompeten som var syk
 

SYKKEL BÅDE HER OG DER

 Jeg har alltid likt å sykle. Da jeg bodde i Norge og hadde muligheten syklet jeg til jobb både sommer og vinter. På vinteren hadde jeg en limit på -10 eller mer enn 5 cm nysnø før jeg brukte bilen. Reise kollektivt? Sier du. For meg som aldri har hatt såkalt normal arbeidstid har dette aldri vært en reel mulighet. I mange år bodde jeg på Høvik og jobbet på Høvik da var det faktisk apostlenes hester jeg brukte til jobb. Så flyttet arbeidsplassen min til Ulven i Oslo. Da var det bil som gjaldt. Med en arbeidstid som startet mellom 0500 og 0600 var det ikke mulig å komme seg på jobb uten å bruke bil. Det å sykle denne strekningen ville være livsfarlig. Etter noen år var neste arbeidsplass på Filipstad i Oslo, eller som vi sa, på brygga. Den tiden jeg jobbet der og bodde på Høvik var nok den sunneste perioden i mitt yrkesaktive liv. Det var da jeg syklet hver dag omtrent uansett vær. En herlig tid. Det var faktisk en grunn til, til at jeg syklet, jeg hadde ikke råd til å bruke bilen månedskort på bussen var også dyrt. Med en relativt beskjeden inntekt, ett stort boliglån samt barnebidrag var det nesten tomt på kontoen når de faste utgiftene var betalt. Sykkel var jo gratis og jeg ble i god form. Husker en januarmorgen ved Lysaker. Klokka var vel sånn rundt 0630. Jeg hadde akkurat passert Lysaker stasjon og var på vei ned bakken mot Lysakerelva Det var kommet rundt 1 cm nysnø den natta, akkurat nok til å skjule isen som lå under snøen. Jeg bremset med alle bremser og hadde beina i bakken, farten bare økte. I bånn av bakken ville jeg komme rett ut på veien. Slik jeg tenkte da jeg skled nedover var at det var tre muligheter. 1 jeg ville stoppe i en bil. 2 det kom ingen biler men var like glatt i veibanen og dermed ville jeg skli over veien og rett i elva. 3 veien ville være saltet samt at det ikke kom noen biler slik at jeg kunne få tilbake kontrollen. Det var alternativ 3 som slo inn, det gikk bra. Til info, jeg hadde piggdekk på sykkelen. 

Da jeg senere flyttet fra Høvik til Hurum og fortsatt jobbet på Filipstad var ikke sykling lenger noe alternativ, det ble igjen for farlig og for langt. I stedet ble det sykling i skog og mark. Så kjøpte jeg motorsykkel og dermed ble tohjulingen med brødmotor så og si parkert for gått. Nå ble det mange år uten noe særlig sykling. Lange arbeidsdager og andre hobbyer gjorde at jeg hverken hadde tid eller lyst. 

Da jeg flyttet hit til Thailand for 4 år siden kom overskuddet tilbake. Jeg kjøpte en brukt sykkel og sammen med en av mine Thailandske venner (Ped) begynte jeg å sykle hver fredag. Vi startet pent med ca 10 km og økte slik at vi på slutten var kommet opp i det dobbelte. Ped var og er en travel mann, han har egen restaurant samt at hen tar på seg jobber innen planlegging av hager og boliger. Pga dette begynte han skulke våre ukentlige turer,fy skamme seg. Dermed var jeg alene på veien og det ble kjedelig. Så jeg begynte også å lure meg unna. Sykkelen ble parkert bak huset.


MIn første sykkel, kjøpt brukt. Her satt jeg værfast en morgen i 2015
 

Så begynte Gail å jobbe. Hun dro på jobb hver dag 6 dager i uka klokka 0630. Vi spiste frokost sammen så dro hun og jeg satt der alene. Jeg skulle ikke være på skolen før ved 1430 tiden så det ble mange timer foran pc,en eller med kaffekoppen i hendene sammen med gode venner. En dag jeg ryddet utenfor huset tok jeg fram sykkelen. Den hadde stått parkert nesten ett halvt år. Kjedet var rustent det var lite luft i dekkene og spindelvev og støv gjorde sitt til at den så helt  jævlig ut. En bøtte vann og såpe ble hentet og sykkelen ble ren og pen. Kjedet og alt annet som trengte olje fikk en dose. Naboen hadde sykkelpumpe   og ved hjelp av den ble det luft i dekkene. Jeg tok en prøvetur. Joda sykkelen virket som den skulle, det var verre med han som satt oppå. Dagen etter da Gail dro på jobb dro jeg på sykkeltur. Det ble 10 km den dagen, dagen etter ble det 12 km så 13 osv. Lenge hadde jeg en rute på rundt 22 km og jeg syklet 5 ganger i uka. Etterhvert ble det også ny sykkel. Ikke noe dyr og flott doning men en helt grei sykkel til den nette sum av 3800 bath (drøyt 900 NKR med den kursen som var da). Denne sykkelen hadde jeg i 1,5 år og drøyt 7800 km.

Hans Petter Iversen sitt bilde.

Min forrige sykkel

Min nye TREK sykkel er noe helt annet. På den første turen jeg hadde med den trodde jeg det var noe feil på sykkelappen jeg bruker. Snittfarten lå over 2 km/t over det jeg hadde på den gamle. Men nei appen var riktig den. Det var bare det at den nye sykkelen var lettere hadde andre dekk og tyngre gir. Som jeg leste på ett sykkelforum her om dagen. Tunge gir høy frekvens gir resultater. 

Hans Petter Iversen sitt bilde.
Ny sykkel nye rekorder

I disse dager ligger runden min på 42 km, noen dager blir det mer og noen dager litt mindre. Jeg blir rastløs og irritabel hvis jeg ikke får tatt denne turen hver morgen, ja unntatt lørdag, da skal jeg tidlig på skolen. Nå har forkjølelsen herjet med kroppen en ukes tid og det har ikke blitt noen sykling. I morgen fredag er det en uke siden forrige tur. Så om jeg så skal hoste og snørre meg avgårde blir det tur i morgen. Kanskje ikke 42 km men en liten runde må det bli. 

Jeg trodde at mai skulle bli rekord måned men pga den omtalte forkjølelsen ble det kun 682 km. April i år er foreløpig all time high med 706 km. Det var attpåtil med den gamle sykkelen. 

Men fra i morgen 2.juni. Da kjører vi

Ha en fin dag folkens

DET REGNER OG SNØRRA RENNER

Mens dere i Norge er klare for sol og sommer er vi her nede klar for regntid. Den offisielle starten på regntida er 1.juni, men det driter værgudene i. Det har regnet ganske mye de siste ukene. Dermed har risbøndene rundt her mer enn nok vann til åkrene sine. Vannreservoarene begynner også å fylles. På disse tider i fjor var det mangel på regn og vann flere steder, men nå er det mer enn nok. 


Dette er en risåker, ikke en innsjø

Selv om det regner en del så er det ikke kaldt og våt blir man bare en gang pr tur. Slik var det også i forrige uke , da jeg var ute på min morgentur. Og si at jeg ble overasket av regn er vel å overdrive det var skyer på alle kanter da jeg la ut på turen. Jeg prøvde derfor å sykle i den retningen det var minst mørke skyer. Det var faktisk ganske smart, for jeg var tørr og fin helt til jeg hadde snudd og var på vei hjem. Da jeg hadde rundt 10 km igjen kom regnet og jeg ble både våt og møkkete. Sykkel uten skjermer på våt meg med mye bøffelbæsj er ikke så gøy. Men kom da hjem tilslutt og fikk dusjet. Straffen for denne dumdristige turen er tett og rennende nese, sår hals samt litt feber.

I dag er formanden på kontoret Herbert 80 år. Siden det er mandag vil det først bli en markering på kontoret før vi deretter går i sluttet orden til Noy og Kells Corner hvor det blir servert frikadeller med flødekartofler  samt kringle til dessert. Som kontorets viseformann skal jeg selvsagt holde en liten tale og være forsanger på bursdagssangene. Så får de fremmøtte bære over med min tette nese og noe hese røst. Men jeg skal være smart og medisinere meg selv med litt akevitt, fra mitt hemmelige medisinskap, før jeg går hjemmefra.


Fra mitt hemmelige medisinskap


 

Ha en fin dag fokens
 

HER GÅR DET UNNA DEL 2 ELLER HVORDAN FÅ SEG GUL BOK OG ID KORT

Onsdag på selveste 17.Mai dro Gail og jeg en tur til ampur i Prakonchay for å se om jeg kunne få min gule husbok og et Thai id kort. Etter å ha ventet på tur så var beskjeden som ventet. Nei. Da må dere ha 2 vitner, 1 landsbyhøvding og godt tid. Det må god tid opplyste de ikke noe om men det viste seg at det også var nødvendig. Selv om jeg påpekte, selvsagt til ingen nytte, at i følge lover og regler hadde vi alt vi trengte for å få dette her og nå. Som skrevet før mange kontorer i Thailand har sine egne regler og sjefen på ett slikt kontor har all makt. Sånn er det bare.

Fredag 19.mai var vi utstyrt med 1 søster + 1 lærerinne = 2 vitner, samt 1 stk landsbyhøvding, siden vi var på plass 30 minutter før det åpnet var vi også utstyrt med god tid. Så da skulle vi vel ha det som trengtes for å få dette i orden.

Allerede en halv time etter at kontoret hadde åpnet var det vår tur, vi hadde faktisk kølapp nr 1 men siden den damen som betjente vår luka muligens hadde fleksitid ble ikke vår luke åpnet før 0830. Gail forklarte ærendet vårt og at vi nå var i besittelse av alle papirene vi skulle ha samt to vitner og en landsbyhøvding. Kunne de da ordne med gul bok og id kort til Hr. Iversen? Damen bladde gjennom papirene våre, snakket litt med sin kollega. Joda da må dere fylle ut disse skjemaene samt passbilde av Mr Iversen og ett gruppebildet av huseier og ekteparet Iversen. Ha ha dette bør vi fikse kjapt tenkte jeg. Fylle ut ett skarve skjema og ta noen bilder. Fotografen var jo rett borte i veien, ferdig til lunsj helt sikkert. Så feil kan man ta. Jeg fikk mitt skjema, dette skal du fylle ut sier Gail. Hele skjemaet var på Thai. Jeg gikk bort til luken og spurte damen. You have this in English? Hun ristet på hodet og bøyde seg over mobilen sin. Dermed ble jeg sittende å se på de andre som skrev så blekket sprutet. De bladde i passet mitt og lurte på mine foreldres navn hva min ekskone het osv. Etter over en time med skriving var det fortsatt ikke ferdig utfylt. Det var mange spørsmål om meg som måtte besvares. Alle skjemaene var like og det var derfor viktig at det heller ikke ble noen misforståelser underveis. Lærerinne vitnet fant på noe lurt. Hun og landsbyhøvdingen kunne fylle ut alt dette, så kunne vi gå til fotografen å få tatt bilder. Slik ble det. Gails søster var med både som vitne og huseier så det var oss tre som skulle avbildes.
Skrives så blekket spruter
 

En stund var jeg redd for at vi måtte kjøre ut til huset og ta bildet der men det slapp vi. Fotografen var ledig så i løpet av 20 minutter var vi tilbake med ferske bilder. Hvordan gikk det med skjemaene? Joda snart ferdig. Klokka var 1030. Skjemaene ble levert rundt klokka 11, nå var det en time til kontoret stenget for lunsjpause. Ville vi være ferdige før lunsj? Å nei. Jeg så den gule boka mi bli skrevet. Men så stoppet det. Sjefen som skulle signere var godt litt tidligere til lunsj. Uten hans underskrift gikk det ikke. Lærerinnen måtte tilbake til skolen og takket derfor nei til mitt tilbud om lunch. Resten av delegasjonen dro til min favorittrestaurant i Prakonchai.

Hans Petter Iversen sitt bilde.   På bildet: Hr og Fru Iversen samt landsbyhøvding og Gail søster. Lunsj

Etter lunsj takket jeg nok en gang landsbyhøvdingen for hjelpen. Dette var fjerde gang han stilte opp for meg. Han reiste hjem mens Gail og søsteren samt meg selv gikk inn på ampur nok en gang. Der fikk vi beskjed om at vi måtet vente i to timer til. Sjefen der var muslim og det var fredag og fredagsbønn og han var ikke tilbake før 1500. Kanskje vi skal komme igjen på mandag spurte jeg Gail. Nei det går ikke for da har søsteren min reist tilbake til Pattaya. Så vi må ordne det i dag. Klokka gikk fryktelig sakte, men endelig der kom han, sjefen. Han signerte gulboka og dermed var den i boks. I mitt enkle hodet skulle det nå være en formalitet å få id kort, mange av mine venner hadde fortalt meg at ett slikt kort det tok 10 minutter det. Men ikke her i Prakonchai nei. En ny bunke med skjemaer skulle fylles ut, En ny bunke med kopier av passet mitt Gails id kort og søsterens  id kort skulle ordnes. Jeg sende melding til Nipaporn at jeg nok ble litt forsinket med melodica undervisning i dag. Hun svarte at elevene var opptatt i fellessamling enda en stund så det var ikke noe problem. Så endelig ble jeg vinker fram til id kort maskinen. Fingeravtrykk av begge tomler og bildet. Nå var det like før. Jeg kikket på klokka, joda fortsatt mulig å rekke skolen. Nok en gang vente vente og vente. Kan du spørre hvorfor det tar så lang tid, spurte jeg Gail. Det var jo bare vi som satt i id kort avdelingen det hadde ikke vært noen foran meg og ingen bak meg så det var kun mitt kort de skulle lage. "Maskinen har gått i stykker", kunne Gail fortelle etter å ha spurt. De fikser den nå så vi må bare vente. Ny melding til Nipaporn. Rekker ikke skolen, ingen spilletime for melodica i dag. 

 

Klokka 1645 fikk jeg utlevert mitt Thailandske id kort. En lang dag på ampur var over. Kortet er gyldig i 10 år så da blir der heldigvis lenge til neste gang.

Hans Petter Iversen sitt bilde.

Gul bok og ID kort

Melodica må vente til neste fredag for å starte korpsåret. Sånn er det med den saken 

HER GÅR DET UNNA DEL 1

Joda som du ser av overskriften, her er det nok å henge fingrene i for tiden. Så etter noen relativt sløve uker med skolefeie ble det plutselig full gass på flere områder. 

Tirsdag 16.mai var det endelig skolestart. Jeg har gledet meg til å komme i gang helt siden skoleferien startet. Så i tillegg til språket er nok dette også noe som skiller meg ut fra de andre som er tilknyttet skolen, tenker både på lærere og elever. Men nå var endelig dagen her og på tide å sette i gang med neste versjon av Nongatko School Band. Av fjorårets besetning er nesten alle i grunnmuren borte, så det er bare å begynne forfra. 

Jeg ankom skolen ved 15 tiden og den første beskjeden som møtet meg var at Nipaporn var i ett møte i Prakonchai. Ok, her var det bare å klare seg selv uten assistanse. Men så veldig vanskelig ble det ikke. I det jeg skal finne fram notatene mine hører jeg en stemme ved siden av meg, "Play melodica"? Der står en av fjorårets førsteklassinger, nå har hun sin første skoledag som 2. klassing. "No melodica for you", svarer jeg, "trumpet" sier jeg til henne og tar fram Yamaha conetten vår. Jeg husker nemlig denne jenta med navnet Ging som en av de ivrigste til å prøvespille i fjor. Ansiktet hennes lyser opp i ett stort smil når jeg hjelper henne å pakke ut hornet. Dermed er korpssesongen i gang. Vi går ut og hun får sin første offesielle trompetime.

Dette er noe av planen min fremover, begynne med 2. klasse slik at vi hele tiden har musikanter på gang. Dette året er det meningen å rekruttere fra alle klassetrinn, slik at dette blir siste gangen jeg må starte helt forfra. Da Ging var ferdig med sin første spilletime kom flere av de som spilte melodica i fjor og ville spille trompet. Alle disse fikk sine trompeter og nå er det kun mintrompeten som ikke har fått tildelt musikant. Det hornet skal gå til en av Gings klassekamerater og det er også meningen å kjøpe inn 2 minitrompeter til. Men det blir etter vår første konsert som blir i august.


Her er nesten hele blåserekka på plass. Det mangler en 2 trompeter og en saksofon

Da alle hadde fått utdelt instrumenter var det tid for en fellesøvelse. Siden disse jentene allerede kunne låtene så gikk det over all forventning å øve inn Mary Had a Litle Lamb. Etter en drøy 20 minutters øvelse var det fullt mulig å høre hvilken låt de spilte. Dette kommer til å bli veldig bra. Maa (til venstre på bildet)  som nå er den mest erfarne trompetisten blir litt hjelpelærer på fellesøvelsene, dermed går det nesten som en leke å lære bort. Maa er en musikant jeg gleder meg til å jobbe ned dette skoleåret også. Hun har en nydelig tone i hornet og er ivrig etter nye utfordringer. Hun var solist i fjor bla på Amazing Grace og i år håper jeg å løfte henne til nye høyder. Gled dere det kommer video av henne etterhvert. 

Når dette skrives har nesten alle musikantene hatt sine enkelttimer og jeg føler at dette skal bli veldig bra. Det er kun en gruppe som ikke har kommet i gang, melodica. Grunnen til det? Les neste innlegg også. 
 

TIDEN GÅR OG SKOLESTART STÅR FOR DØREN

En liten stund siden forrige oppdatering. Ikke skjedd allverden her så det er hovedgrunnen til tausheten. Men nå er det ting på gang så her er litt å lese på. 

I dag ble jeg møtt av nyheten om at Facebook kan bli borte her i Thailand. Myndighetene har bedt FB fjerne noen linker og sider de mener bryter med Thailandsk lov. De fleste var blitt fjernet men det var sånn ca 100 stykker som fortsatt lå der. Fristen for FB til å få dette i orden er i dag tirsdag 16/5, så det er mulig vi blir uten FB noen dager. Hvis det skulle skje blir denne bloggen  oppdatert daglig, Jeg tror nok at FB kommer til å jenke seg og at tilgangen ikke blir borte. Hverken myndigheter eller FB tør og ta sjansen. Thaiene er de ivrigste av alle asiater på FB. En Thai bruker mer tid på FB hver dag en han/hun bruker på å se tv. Så stenging av FB blir for drastisk. Tror jeg. Men den som lever får se.

Endelig er skoleferien over, nesten to måneder uten musikantene mine har vært kjedelig. I forrige uke var jeg ute på skolen og satte sammen og smurte alle messinginstrumentene. Klok av skade demonterte jeg alle trompetene og trombonen når  sommerferie begynte. To måneder uten bruk og lagring i temperaturer som fort kan komme opp i 50 grader og mer får ventiler og stemmetrekk til å sette seg fast. Så da ferien startet ble alt dette tatt fra hverandre og nå ble alt smurt og satt sammen igjen. Det blir 6 nye musikanter på trompet, en ny på trombone. Hvor mange nye det blir på melodica og trommer vet jeg ikke før seinere i dag. De som fortsetter fra i fjor er 2 trompeter og saksofonen, noen trommegutter samt en del av melodica. Det skal bli spennende å bygge opp ett nytt korps nok en gang. Første konsert er allerede i august så her må det jobbes. Mer om dette samt bilder vil komme i en senere oppdatering. 

Klokka sent i går kveld ble min kjære kone og impresario oppringt fra bygda. Om jeg kunne spille til dans tirsdag kveld? Joda det går nok bra. Bare en hake sanganlegget mitt er på reparasjon. Ustabil spenning og høye temperaturer har gjort at elektronikken ikke fungerer 100% så derfor befinner anlegget seg på service. Har nå vært og sjekket om jeg får det igjen i dag. Det var kona til servicemannen som var der da vi var innom ved 9 tiden  i dag. Hun ringte mannen sin, og joda det skulle han få til. Viktig at det er klart til 1400 sa jeg, for jeg skal på skolen først og deretter på rett på spillejobben. No problem we fix, var beskjeden. Er jeg urolig? Ja. Har jeg en mistanke om at jeg må ordne ett annet anlegg? Ja. Blir det spilling uansett? Ja. 

HANS PETTERS, som jeg har valgt å kalle meg når jeg er ute å spiller, har blitt en slager ute på bygda. Tror nok Thaiene syntes det er stas med en Fallang som underholder på festene. Det er derfor det stadig blir flere oppdrag, noe jeg syntes er gøy. Det beste med å spille er jo å gjøre andre glade. En av mine faste oppdragsgivere er gift med en danske. Han har jeg aldri møtt siden han ikke har vært her i Thailand på mange år. Men kona hans har nå kjøpt opp mye land ute i Nongtako. Her er første byggetrinn ferdig, dette skal bli utleieboliger, det var her jeg spilte forrige gang. Neste byggetrinn er resort med svømmebasseng og restaurant. Hun lurte på om jeg kunne spille der sånn ca en gang pr uke. Selvsagt kan jeg det hvis hun ordner med de rette tillatelser slik at det ikke blir noe problemer med imigration. Spennende blir det.

Klokka er 1130, tid for lunch. Ha en fin dag foklkens    

SÅ ER VI ERKLÆRT FOR RETTE EKTEFOLK Å VÆRE

Overskriften lyver som bare det. Vi er ikke erklært for noe som helst meg bekjent. Men vi har endelig fått papirer på at vi er registrert som gifte her i Thailand. Det tok sin tid men etter en hel dag på ampur i dag er endelig alle stempler på plass. slik gikk det til.

Vekkerhanen til naboen passet som vanlig tiden. Dermed sto undertegnede i dusjen 0515 som vanlig. Normale rutiner for meg er så en kopp kaffe en tallerken med conflakes mens dagsrevyen fra dagen i forveien sees på tv. Så blir er det en tur på ramma (kaffe = plumbo) før dagens sykkeltur går av stabelen. Men i dag ble det ikke noen sykkeltur, nå var det 3. forsøk på ampur som sto for tur.  Som sist så ble Nipaporn hentet, mens hennes og forsåvidt min lærerinnekollega skulle møte oss på ampur. Vi ankom presis klokka 0800 og det var bare å sitte å vente. Vi hadde nr 2 i kølapp men ale lukene var ennå ikke betjent så det tok litt tid. Men det ble da vår tur etterhvert og denne gangen fikk jeg beskjed om å bli med opp til luka med en gang. Stoler fikk vi  å sitte på og dermed var vi igang. Damen på den andre siden av glassveggen begynte å bla i papirbunken vår. Jeg er helt sikker på at den papirbunken hadde paret seg og fått avkom, for den var vokst betydelig siden jeg så den sist. Damen bladde og bladde, noterte litt og bladde mer. Hun kom med ett og annet spørsmål til Gail og bladde videre. Jeg trodde at grunnen til at ikke vi ble ferdige sist var fordi at de skulle kontrollere alle papirene en gang til, men nå var det da jaggu en ny kontroll på gang. Klokka tikket og damen bladde mens det ble varmere og varmere. Så sjekket hun noe på pc sin åpnet scanneren og begynte å scanne dokumentene våre. I 45 minutter (jeg tok tiden) satt vi å så på at hun scannet. Mens lokalet til ampur ble fullere og fullere av folk og varmere og varmere. Endelig hadde hun scannet ferdig. Nå printet hun ut noen dokumenter som vi alle måtte signere på. Dette var på Thai så jeg hadde ikke peiling på hva det sto der. Men det hadde Nipaporn. Hun gjorde damen høflig oppmerksom på at jeg ikke var amerikaner men norsk. I alle papirene sto det at jeg var amerikansk fortalte hun meg. Damen bak glassveggen tok passet mitt og kikket, gikk bort til sjefen som satt bak i lokalet, han kikket også på passet mitt. Nå var det vist godkjent at jeg var norsk. Nye papirer ble skrevet ut og nå var den biten i orden. Det kom flere dokumenter vi måtte signere. Klok av skade lot jeg Nipaporn lese gjennom før jeg signerte, greit å vite sånn omtrent hva man setter navnet sitt på. Så tok damen alle papirene vi hadde signert på og fikk stempel og underskrift av sjefen. Ny runde med scanneren. Men endelig der kom hun fram med det som så ut som ekteskapsattest, har sett disse før, og dette lignet mistenkelig. Joda nå ble det printet ut til oss. Signert av sjefen stemplet og signert av Gail og meg samt mine to lærerinnevenner. Tre timer av dagen var gått og vi var ferdige, trodde jeg. Joda fikk jeg forklart, nå er dere gift, men din kone må nå ha nytt id kort. Jeg kikket bort på køen til id kort skranken, den var jævlig lang. Etter en time var det fortsatt ikke Gails sin tur, til gjengjeld var det lunsj og kontoret stengte i en time. Vi tok også lunsj og vårt første måltid som gifte bestod av papayasalat, stekt svinekjøtt og ris, nydelig mat, med vann ved siden av. Etter lunsj tilbake til køen hos ampur. Etter nok en time var frøken Gail nå blitt til Fru Gail og med nytt id kort i veska kunne vi endelig sette oss inn i Mørke Blå som mann og kone.

Hans Petter Iversen sitt bilde.

De nygifte med papirene som det har tatt så mye tid og krefter å få

Bryllupsnatten skal jeg forøvrig tilbringe alene, fruen er på bygda for å stelle i stand til fest i morgen tidlig. Nei ikke bryllupsfest, det er innvielse av ett nytt hus ute på bygda. Festen starter ved 7 tiden i morgen tidlig. Da blir det munker og velsignelser. Ca klokka 10 kommer HANS PETTER'S og spiller til dans. Jeg gjorde en så god figur under songkran at jeg har blitt booket inn til flere jobber, herlig.   

 

 

 

EN DRØY UKE ER GÅTT

Og det har vært hektisk, det er derfor det ikke har blitt noen oppdatering på en stund. Men plutselig nå ble det ett lite vindu, så her sitter jeg i varmen med fifta på fullt og skal skrive litt om hav som har skjedd her i Thailand siden sist. 

Forrige onsdag. La meg begynne med den dagen, datoen var 19.april, sola skinte og det kom til å bli en varm dag. Tidlig denne morgenen, faktisk før 0700, var vi ute for å hente Nipaporn. Det hadde kommet bud fra ampur om at vi var velkomne nok en gang med alle papirene vedrørende ett viss giftemål. Vi hadde fått beskjed om å komme tidlig, noe vi også gjorde, Vi var på plass 0740 og det eneste som var åpent var kølappsystemet. De ansatte begynner klokka 8 ble jeg visket i øret. Så var det bare å gjøre som vanlig her på ampur, vente, vente og vente. Mens vi ventet ankom både landsbyhøvdingen og en av mine andre lærerinnekolleger, så nå var vitnene på plass også. Gail nummer ble ropt opp, men jeg fikk beskjed om å bli sittende, de skulle si ifra til meg hvis det var noe jeg skulle gjøre. Her var det bare å vente mer. Jeg fortsatte med å spille angry birds på telefonen. En gutt på 8 - 9 år som satt ved siden av meg fulgte nøye med, dermed var vi to som fikk tiden til å gå med angry birds. Nå fikk jeg beskjed av Nipaporn om å komme bort til luka. Innenfor luka satt en ung pen pike i skoleuniform og bladde i papirene våre og stilte spørsmål. "Hva heter din mor og far ble jeg spurt" . Jeg svarte, men fikk beskjed om å skrive det ned. Når ble du skilt? Var neste spørsmål. Jeg sa året. "Nei de må ha datoen" visket Gail til meg. Jeg husker da for faen ikke datoen tenkte jeg, jeg var ikke engang sikker på om jeg hadde sagt riktig år. Jeg fant på en dato i full fart. Samtidig så noterte jeg datoen jeg sa på telefonen. Kan være kjekt å ha hvis de spør en gang til. Så ble Gail sendt vekk for nå skulle jeg avhøres. Nipaporn ble igjen for å være tolk. Når møtte du Gail? Oversatte Nipaporn. Gail svarte juli 2010 hvisket hun inn i øret mitt. Juli 2010 svarte jeg. Det ble noen flere slike spørsmål og hele tiden visket Nipaporn til meg hva Gail hadde svart. Det er flott med egen tolk. Så ble jeg sendt ut. Nå var det lærerinnene og landsbyhøvdingen som skulle spørres ut. En time seinere fikk vi beskjed om at nå skulle alle papirene sjekkes nok en gang, vi skulle få beskjed om en ukes tid om alt var i orden eller ikke. Når dette skrives er det gått en uke, men vi har ikke hørt noe. Personlig har jeg resignert og tar det som det kommer. Men Gail er sint og skuffa over sitt eget ampur og systemet deres. Niaporn som er en sindig og rolig dame, gir også uttrykk for at de behandler oss dårlig. Mitt forslag om å medbringe advokat ble avvist. Da ville ampur miste ansikt og det kunne slå hardt tilbake på alle sammen.

På veien hjem stoppet vi og hadde en nydelig lunsj på ett sted litt utenfor Prakonchai som var helt nytt for meg. Litt god mat i kroppen og irritasjonen ble borte hos alle sammen.


Nipaporn, Gail og meg selv nydelig lunsj

Torsdagen passerte uten de store hendelsene, så den dagen lar vi ligge.  

Fredag 21 Tok jeg med noen små venner og dro til Frognerbadet. Ingen av disse barna har noen far som de kan leke med, så det er stor stas med meg. Når jeg i tillegg er litt smågæern og barnslig blir det skikkelig gøy for alle. Slik ble det også denne dagen. Vi ankom badet ved ti tiden badet og badte og spiste litt og badet mer. Klokka var nærmere 1500 da vi pakket sammen og jeg kjørte barna hjem. Seinere på kvelden oppdaget jeg at jeg ikke var blitt immun mot solbrenthet. Det svei og brant noe som gjorde at det ble begrenset søvn den natta. Men ja det var verdt det. 


En strålende dag i Frognerbadet

 Lørdag var en helt vanlig lørdag. Startet med litt hagearbeid så ble det lunsj. Etter lunsj dro jeg nok en gang til Frognerbadet. Ingen av mine bekjente møtte opp, dermed fikk jeg god anledning til å svømme. En time svømming senere dro jeg på kontoret hvor de som ikke kunne eller ikke var så gode til å svømme eller hadde en annen unnskyldning allerede satt og drakk øl. Det ble ett par øl på meg også før det bar hjem. Søndagen hadde jeg lovet å kjøre en dagstur til Pataya. Så med nesten 800 km foran meg neste dag var det greit å avslutte tidlig. 

Turen opp og ned til Pataya gikk uten problemer eller fartskontroller. så derfor var jeg hjemme som planlagt etter skjema. 

Mandag 23: Dette var den dagen jeg skulle få alle papirene til neste årsvisa på plass. Det ble tur i banken for å få attest fra dem, det ble tur til Knut for å snylte på kopimaskinen hans. Det ble rotet i papirer fra i fjor og fylt ut noen nye. Inne i mellom alt dette ble det selvsagt tid til å gå på kontoret også. Da jeg sovnet mandagskvelden visste jeg at alt skulle være klart for å reise på imigration dagen etter. 

Tirsdag 24 den store visumdagen: Jeg skal ikke plage dere så mye med detaljene, men gårsdagens planlegging hadde lønt seg. For første gang i min kariere her i Thailand hadde jeg alt som skulle til for å få det nydelige stempelet i passet mitt ,som sa at jeg var velkommen til å være her fram til 6.mai 2018. Hele prosessen tok 30 minutter. Så vårt nye imigration kontor i Buriram var både raske og hyggelige. Nei jeg betalte ikke noe under bordet, hvis noen lurte på det.

Nå er det snart bare tre uker til skoleferien er slutt og godt er det. Skal bli deilig å komme i gang med korpset igjen. Men før den tiden kommer blir det sikkert en oppdatering eller to til.

Ha en fin dag alle sammen  

    

STILLE OG ROLIG HER

Joda takk som byr, her det meste på stell og det er fortsatt ferie. Songkran ble som forventet hyggelig men hektisk. For en gang skyld gikk det nesten etter skjema. Hurra. Det var faktisk jeg som lagde den største overraskelsen for meg selv. Jeg hadde glemt at jeg under spillejobben den 31/12 hadde lovet å spille bursdagen til en av gjestene. Dette ble jeg minnet på da vi ankom selskapet fredag klokken 1700. Hvor er lydutstyr, mikrofoner og trompet? Undret vertskapet da vi parkerte foran huset deres "Jammen det er i morgen jeg skal spille", sier jeg, "og det er ikke her". " Joda du skal spille i morgen men også, men du lovet å spille i bursdagsselskapet til mannen min " sier bursdagsbarnets kone. "ikke noe problem" sier jeg. Jeg er klar til å spille om en time.  Det ble hektisk, Kjøre hjem, 3 km,laste alt på bilen, litt mer tungvint nå i songkran siden det som ikke tåler vann må inn i bilen, men jeg får det til. Kjører tilbake til festen rigger opp anlegget skal kjøre lydsjekk bare for å oppdage at munnstykkene mine ligger igjen hjemme. Inn i bilen kjøre hjem, 3 km hver vei. Så endelig alt er på plass og det er klart til spilling.


En døråpning kan brukes som sene
 

Det ble en hyggelig kveld ,med god mat og drikke, kun ett glass øl til maten på meg, siden jeg både skulle spille og kjøre bil denne kvelden. Spillejobben ble avsluttet etter en drøy time, ikke fordi selskapet ikke ville ha musikk, men fordi det var problemer med strømmen. Da sikringen gikk for fjerde gang og vi hadde prøvd det meste av kontakter ga jeg opp. Hverken lydanlegg eller pc setter pris på slikt. Så til neste bursdag lovet vertskapet at de skulle få en elektriker til å sjekke før jeg kom for å spille. Til de som lurer: Jeg rakk å spille Happy Birthday 2 you før det ble mørkt.

Lørdagen var det tidlig opp. Jeg skulle steke ribbe, lage surkål, saus og poteter som skulle være med ut på bygda denne dagen. Her skulle det bli norsk julemiddag til lunch før jeg skulle spille til dans og holde festen i gang. Ribba var nesten ferdig da Gail ropte: SNAKE SNAKE!  Ganske riktig ved siden av Mr. PCX på terrassen lå det en jævel. Jeg gikk ut bakveien bevæpnet meg med en hakke og gikk rundt huset. Slangen var der ennå. Den hakka jeg hadde som våpen er skarp og tung, litt kort skaft kanskje, men slangen var ikke av de største. Så fant jeg ut at det å drepe den på terrassen ville være dumt. Hakka var som sagt skarp og jeg var derfor redd at den kunne ødelegge flisene. Derfor kom jeg fram til at det ville være bedre å skremme slangen ut på gresset for så å ta den der. Da jeg prøvde å skremme den oppdaget jeg at dette var ikke noen vanlig pingle av en slange, dette var en kobra. Kobraen lot seg ikke skremme, i stedet gikk den til angrep på hakka jeg holdt i. 3 ganger hogg den til. Mener å ha lest ett sted at når kobraen har hugget noen ganger er giftkjertelen tom. Men der og da følte jeg ikke for å teste om den teorien stemte. I stedet fikk jeg en lang bambusstokk av naboen så kunne jeg jage den ut på gresset med den. Jeg prøvde også å filme litt med mobilen mens jeg holdt på med dette. Dere som har sette videoen på Facebook skal være gode hvis dere ser slangen. Så det å filme samtidig som man skal jage og helst drepe en kobra, det er ikke lett. Så ingen av delene ble særlig vellykket. Kobraen kom seg foreløpig unna, den forsvant i ett hull ned i bakken. Det hullet skal jeg mure igjen sa jeg til naboen. Han nikket. Jeg hadde jo en ribbe i ovnen i tillegg og siden slangen nå var nede i hola si gikk jeg inn og fikk ribba ferdig, sausen ble også smakt til. Nå var det snart klart til å pakke maten inn i bilen og komme seg ut på bygda. Da  får jeg beskjed om at slangen er tilbake. Nå ligger den inne i hekken. Hekken er mellom huset og der bilen står parkert. Ingen av oss har spesielt lyst til å gå mange ganger mellom huset og bilen med mat, mens en kobra lugger å lurer i hekken 1 meter unna. Jeg går inn i huset finner to av mine kinaputter, forresten, de er mer som de legendariske svenskebombene vi hadde i min barndom. De smeller skikkelig. Jeg tenner begge og kaster de inn i hekken hvor slangen fortsatt er. Nå skal du få din jævel! Tenker jeg. Bang ! Bang! To kjappe smell og ut av hekken kommer slangen. Nå er den skikkelig forbanna, kan nesten høre at den knurrer. Den kommer rett mot meg og den kommer fort. Shit. Dette var ikke med i planen. Jeg ser meg rundt etter våpen. Ingenting. da er det bare en ting å gjøre feige ut. Jeg smetter inn døra og lukker den raskt igjen. Jeg følger med på slangen, den brekker av til venstre og forsvinner mellom blomstene ved siden av huset. Etter noen minutter erklærer jeg passasjen til bilen for "trygg". Maten bæres ut og det går bra vi kommer oss helskinnet ut på bygda. Resten av songkran gikk som planlagt.  Dagen etter kom naboen med litt sement og slangehullet i bakken er nå murt igjen. Slangen har jeg ikke sett mer til. Kommer den, så har jeg flere kinaputter på lager. 

EKTESKAP EN FØLJETONG

De som følger meg på FB så vel at jeg var en tur på amphur i dag. Gail og jeg skulle gjerne fått avsluttet prosessen med å registrere giftemål. For meg så hadde det vært flott å fått dette på plass før jeg skal fornye mitt visa i slutten av april. og får Gail blir det sikkert fint å slippe å leve i synd. Siden forrige forsøk på å få dette til har det gått over en måned. Sjefen på amphur forlangte at vi skaffet noen personer som kunne gå god for meg. Nå er det ikke det at det var så vanskelig å finne noen som kunne gjøre det. Det er bare slik at disse personene jobber og at det ikke alltid er like lett å ta en dag fri. Men endelig i dag passet det. Denne gangen hadde vi også sjekket på forhånd hva de forlangte på amphur.

Gail hadde snakket med Nipaporn og hun stilte selvsagt opp i tillegg ble en av lærerinnekollegene hennes med, samt landsbyhøvdingen i Nong Tago. Så det var enn stor delegasjon som møtte opp hos amphur i Prakonchai i dag. Nå var det slik at det var ikke bare vi som hadde møtt opp der.noen hundre andre hadde også funnet ut at dagen i dag var en fin dag å bruke på amphur, så da vi kom, litt forsinket, var det veldig mange foran oss. Bare å vente. Det å vente har jeg blitt vant til her i Thailand så ikke noe problem. det var bare å finne seg ett sted i skyggen hvor jeg kunne sitte og halvsove. Resten av delegasjonen passet på kønummeret vårt. Etter sånn ca to timer fikk jeg beskjed om å bli med inn, det var snart vår tur. Jeg tuslet inn i det overfylte lokalet. De hadde gitt opp å bruke aircon i dag siden det var så mye folk der at dørene ut til gata ikke lot seg lukke. Kun noen vifter i taket gikk. Det var varmt. Fryktelig varmt. Etter  ca 20 minutter var det vår tur. Lærerinnene landsbyhøvdingen og jeg hadde fått sitteplasser mens vi ventet. Borte ved luka var det veldig trangt og dermed ikke snakk om at alle vi ville få plass der. Gail gikk bort til luka vi ble sittende. Vi fikk heller komme fram etterhvert fant jeg ut, de andre var enige. Gail overleverte hele bunken med papirer. Damen som tok i mot bladde gjennom disse og sa noe til Gail. Hun hadde tydeligvis fått beskjed om å bli innenfor. Jeg gjorde tegn til å reise meg for  å følge etter men hun vinket meg tilbake. Gjennom glassveggen kunne jeg se sjefen. Samme mann som har vært vanskelig hver jævla gang. Han bladde i papirene skrev litt på ett ark, ga bunken tilbake til Gail og det var det. Gail kom ut skuffelsen kunne sees i ansiktet hennes. Hva har denne tullingen funnet på av nye regler i dag? Spurte jeg da vi var på vei ut til bilen. Nei ingen nye regler, nå var alt i orden, svarte Gail. Men hen hadde så mye å gjøre i dag at han ikke hadde tid til å fylle ut våre papirer. fortsatte hun. Nipaporn legger til at han hadde sagt at hvis det haded vært 2 thaier som skulle ha giftet seg hadde han ordnet papirene i dag, men siden det var falang så fikk vi komme igjen etter sungkkran. Nipaporn som aldri snakker stygt om andre var faktisk enig med meg i at denne mannen var ting tong (ikke helt god).

Neste forsøk blir 18/4, så får vi se hva denne sjefen finner på av unnskyldninger da. Det blir siste forsøk uten advokat. Jeg har sjekket litt rundt og funnet ut at vi har alt i orden pluss litt til. Så nekter han på tirsdag den 18 også så kommer vi til å gå til advokat. Ja jeg har snakket med en advokat som ordner opp i dette for en billig penge.   

Snart kontor, trenger nok noe kaldt for å kjøle ned systemet

PÅSKE I NORGE. HER BLIR DET SUNGKRAN

I år faller påske og sungkran sammen, når dere i Norge har skjærtorsdag har vi begynt feiringen av Thailandsk nyttår, altså sungkran. Sungkran er den llengste høytiden i Thailand og en tid da nesten alle har fri. Her i bygda kommer det mye folk fra Bangkok, Pattaya og andre store byer som nå har fri og reiser for å feire sammen med familien sin. Omtrent som jul i Norge, det er viktig for Thaiene å være sammen med familien i denne høytiden.

For Gail og søstrene blir det nok litt trist i år. I fjor var svigermor og svigerfar hedersgjestene og de viktigste personene i familien. Nå er disse borte og ting kommer aldri til å bli det samme. Men fest skal det bli uansett. Jeg har fått overbrakt ett midlertidig program for oss.  Dette ser ut som følger.

  • Torsdag 13/4  ut på skolen. Her er det stor fest i år og jeg er blant de spesielt inviterte. Hva som skal foregå her vet jeg ikke men det er veldig viktig at jeg kommer er beskjeden. Når arrangementet på skolen er ferdig skal vi ut til Gails tante (morens søster) for å ønske henne good luck. Så blir det sikker litt mat og drikke der før vi drar hjem utpå kvelden.
  • Fredag 14/4. Litt uklart ennå men jeg tror det er denne dagen/kvelden jeg skal spille til dans utpå bygda. Foreløpig vet jeg ikke mer om dette. Men gleder meg det er så gøy å se mine Thailandske venner danse og kose seg til min musikk.
  • Lørdag 15/4 Vi før besøk av familien hjemme hos oss. Det blir norsk ribbe m/tilbehør. Det kan hende at fredag og lørdag bytter plass. Som dere vet planlegging er noe vi ikke er så gode på her nede.
  • Søndag 16/ 4. Regner med at dette blir en rolig dag. Men den som lever får se.


Sungkran fest morro og mye vann

Mange faranger hater sungkran de forbanner det opp og ned går helst ikke ut og noen reiser ut av Thailand for å slippe unna. Jeg derimot er så barnslig at jeg gleder meg både til vannkrig og festligheter med mine Thailandske venner.  Som jeg har sagt og skrevet før. Når jeg har valgt å bo her, da må jeg tilpasse meg og være med på mest mulig. Men det er nå meg da. 

Plutselig kommer det nok en oppdatering til


 

NÅR NAV OG NORGE SVIKTER SINE EGNE

Bloggen min er ikke alltid en koseblogg, de av dere som leser den jevnlig har sett det før at noen ganger må jeg si ifra. Om det hjelper? Nei det tror jeg ikke. De som sitter med all makt i Norge bryr seg ikke om hva en blogger med under 1000 lesere skriver. Men for meg personlig hjelper det. Jeg får utløp for sinne når jeg føler at noen blir behandlet urettferdig eller maktarrogansen i Norge blir for stor. Så her har dere dagens sinte innlegg. 

Flere ganger i løpet av min karriere  med personalansvar ble jeg kontaktet av nav, og før nav ble opprettet var det arbeidskontoret som tok kontakt med meg. Kunne vi ansette noen av deres kandidater? Hvis vi valgte å ansette kunne bedriften få lønnstilskudd i inntil ett år, noen ganger ble vi tilbudt 100% refusjon andre ganger 50 - 80% refusjon. Med ansvar for lønnbudsjett var det ofte fristende å takke ja til dette. Spesielt når det nærmet seg høysesong og vi uansett måtte øke staben. Var det snakk om 100% lønnstilskudd valgte jeg ofte denne løsningen, bedriften sparte penger og en av de nye landsmennen fikk jobb, vinn vinn. At dette gikk på bekostning av en annen som var bedre kvalifisert for jobben tenkte jeg ikke så mye på den gangen. For valget var lett. Betale 130 kr timen pluss sosiale utgifter eller få det gratis. Gratis gikk rett på bunnlinja. Om det var en god ordning for bedriften utover det økonomiske? Nei stort sett ikke. Så vidt jeg kan huske var det ingen av disse som fikk noen strålende karriere hos oss. Selv om det var "gratis" arbeidskraft var det mye rusk i maskineriet hos de fleste. Så etter en periode takket jeg nei til nav og ansatte heller de kandidatene jeg selv ville ha. Litt dyrere men det ga ett bedre arbeidsmiljø. Nå ligger dette langt tilbake i tid. Som dere vet har jeg forlengst meldt meg ut av arbeidslivet i Norge. Men jeg fikk en telefon i går kveld som gjorde meg litt forbanna.

En god venn av meg er her i Thailand det meste av vinterhalvåret sammen med sin Thailandske kone. Med 50% uføretrygd og gift med en thai kunne han strengt tatt blitt her i paradis hele året. Men 50% uføretrygd er ikke så mye penger derfor velger han og kona å være i Norge å jobbe vår, sommer og deler av høsten. 

Når min kamerat er i Norge pleier han å kjøre taxi ikke fast men nok til at han får tjent litt penger og har noe å drive men ikke så mye at han får problemer med helsa. Siden han bor sånn til at det er ett stykke til Oslo blir det gjerne en del turer til steder som rikshospitalet. Noe som i hans tilfelle tar en hel dag tur retur. Dette har han holdt på med i mange år, både han og drosjeeier har vært fornøyd med den ordningen. Men så fikk de flyktninger til bygda og nav skulle skaffe dem jobb.  I en liten bygd i Norge er det ikke all verdens jobber i utgangspunktet. Så det å skaffe flyktninger arbeid er ikke lett. Men nav står på. Førerkort for buss kan åpne mange porter tenkte de nok. Så noen av de nyankommende ble sendt på kurs for å få utvidet førerkort. Sist jeg var i kontakt med nav og spurte om førerkort for buss, ikke til meg selv men en av mine ansatte som ble arbeidsløs da bedriften vår ble nedlagt, fikk jeg til svar at det var alt for kostbart så det eneste de kunne tilby var truckførerkurs. Men det er sikkert mer penger i kassa nå. Da disse flyktningene hadde fått busslappen måtte de ha jobb. Nav tar kontakt med den lokale taxisentralen og får telefonnummer til drosjeeiere. Om noen av dem kunne være interessert i å ansette fast sjåfør med 100% lønnstilskudd?  En drosjeeier er en bitte liten bedrift med en eller to biler og slik som jeg kjenner bransjen uhyre små marginer. Så selvsagt takker drosjeeieren ja til ett slikt tilbud. Men han kjøper ikke en ny bil til sin nye sjåfør. En drosjeeier har løyve for en bil og kanskje en reservedrosje. Hans nye sjåfør tar derfor plass i minibussen som min gode venn har kjørt i mange år. Vinn vinn?? Ja for drosjeeieren gratis sjåfør i inntil ett år. For den "stakkars" flyktningen gratis busslappen, og hvis han oppfører seg skikkelig, jobb i minst ett år. For nav, de fikk jo en flyktning ut i jobb. Hvem tar regninga? Skattebetalerne og min gode venn. Min gode venn får den største delen av regninga. Han får ikke lenger kjøre taxi for å spe på trygda i stedet må han kanskje gå på nav og få hjelp. Han som da har jobbet og slitt og betalt skatt år etter år, dolkes i ryggen av sitt eget land. Skam dere Norge

Neste gang en politiker sier at vi gir jobbgaranti og lønnstilskudd for å få folk i arbeid. Husk at dette ofte vil gå på bekostning av de som kunne skaffet seg jobb selv. Så her hjelpes en og det skapes en ny taper. 

Jeg blir forbanna av sånt, men så kommer jeg på hvorfor jeg meldte meg ut av arbeidsmarkedet i Norge, da går det nesten over.  

Bilderesultat for nav logo

FERIE MEN TRAVELT

Denne uka så ut til å bli en travel uke. Dagen til og med onsdag var fylt opp av ting som måtet gjøres, Nå er det tirsdag ettermiddag og som vanlig her i paradis er planene lagt om.

Mandag var det to poster på programmet. ja kontor var det også så da blir det tre. Punkt 1 på mandagens liste var imigration. Vi som bor her må hver eneste 90 dag møte opp på imigration kontoret og bekrefte adressen vår. Gjør vi ikke dette blir det bot i verste fall utvisning, så best å ha dette i orden. Normalt er dette fort gjort. Men slik var det ikke nå på mandag. Av erfaring vet jeg at det kan være lurt å ikke stå i kø når de åpner, derfor somlet jeg litt og var der først ved 1030 tiden. Denne gangen var det  ikke lurt. Det var fullt inne og det satt også mange å ventet ute i gangen også. Jeg gikk inn og håpet at de hadde en skranke for 90 dager, men nei, her var det bare å ta kølapp. På papirbunkene de fleste satt med skjønte jeg at veldig mange av de som var foran meg i køen skulle ordne med visum, noe som tar laaaang tid. Jeg bestemte meg for å sitte inne på kontoret å vente, kanskje de ropte opp at de med 90 dager kunne komme først. Etter nesten en time hadde noe slikt ikke blitt ropt opp. Jeg kikket på mannen ved siden av meg hans satt akkurat som meg ,meg og holdt på passet sitt, og bare det. 90 days? Spurte jeg han. Han nikket. same with me, svarte jeg. Han viste meg nummeret sitt og var 5 plasser foran meg i køen. Lets ask them if they can do our 90 days report when the next guy is done, sa jeg. Han nikket og var enig. Da han som satt ved den ene skranken takket og reiste seg var jeg kjapt borte og spurte imigration offiseren. Can you do my 90 days report? Han nikket tok passet mitt og ropte ut om det var flere som bare skulle ha 90 dagers rapport. 4 stykker kom også med sine pass. Dermed hadde vi fikset dette. 10 minutter seinere satt jeg i bilen, klar for neste etappe. Den gikk til Buriram by hvor sykkelen min nå skulle være ferdig reparert. Joda sykkelen var klar den og 250 Bath fattigere kjørte jeg hjem. Det var jo snart kontortid. 

I dag tirsdag var det meningen å tilbringe mye av dagen hos amphur. Nipaporn hadde endelig tid til å bli med Gail og meg for å bekrefte at jeg var snill og flink og kunne gifte meg. Men slik ble det ikke. Gail hadde ringt amphur på mandag og spurt om sjefen var der, det var han ikke. han hadde faktisk fri hele uka, hadde hun fått vite. Dermed ingen tur til amphur. I stedet flyttet jeg onsdagens gjøremål til i dag. Dvs Gail sendte melding til min hyggelige venninde hos Nissan og spurte om de hadde tid til service på Mørke Blå. Joda det var bare å komme. Litt over klokka 10 i dag trillet vi inn hos Nissan i Nang Rong. Her var det ikke bare bilen som fikk service. Jeg hadde knapt fått stoppet motoren før en søt og blid kundemottaker sto utenfor bilen. Jeg ga henne serviceheftet og nøklene. Noon og jeg ble så vist inn salongen. Her var det aircon, skinnsofa. lekeavdeling for barn, wifi og selvfølgelig servering. da vertinnen lurte på hva jeg ville ha sa jeg whisky med is, hun beklaget det hadde de ikke, men kaffe kunne jeg få. To minutter seinere hadde jeg fått både kaffe,ett stort glass vann og kjeks. Mens jeg koste meg med dette kunne jeg se ut i verkstedet gjennom store panoramavinduer. Mørke Blå var i de beste hender. Her ble det sjekket, etterfylt og skiftet til den store gullmedalje. Ikke noe juks her i gården. Da mekanikeren var ferdig ble bilen kjørt inn i vaskehallen hvor den ble vasket både innvendig og utvendig. Hele seansen tok en liten time. Da jeg kjøpte bilen fikk jeg service fram til 50 000 km  inkludert i prisen, det eneste jeg skulle betale for, var det de brukte av olje og filter samt andre væsker de etterfylte. Alt arbeid var gratis. Så etter å ha betalt drøyt 1000 Bath fikk jeg nøklene og kundemottakeren fulgte oss ut til bilen, åpnet døren for meg og bukket pent farvel. En helt annen opplevelse enn de jeg har hatt på bilverksteder i Norge. Ja jeg har vært på mange. Så langt er Nissan i Nang Rong øverst på lista når det gjelder service. 

Hans Petter Iversen sitt bilde.Store panoramavinduer ut til verkstedet slik at alle kundene kunne se hva som ble gjort

Vel hjemme var det tid for å logge seg på sugeetatens (skattevesenet) sine sider og se hva dommen for foregående åt ville bli. Etter drøyt 10 forsøk i løpet av ett par timer ga jeg opp. Sender vel følgende melding på epost til denne etaten.

Det er for øyeblikket stor pågang i min økonomi, og det gjør at enkelte brukere ikke får tilgang til mine penger Jeg beklager ulempene dette medfører og ber deg prøve på nytt senere.

Men det nytter vel ikke. Jeg får bare bruke mer av min tid på dette seinere. 

Hva jeg skal gjøre resten av uka? Det dukker nok opp noe. Siden jeg skal spille til dans på den store Songkran festen neste uke må jeg øve litt til glede for naboer og forbipasserende.

 

Les mer i arkivet » Juli 2017 » Juni 2017 » Mai 2017
hits