hits

NY SESONG ER I GANG

En uke forsinket i forhold til skolestarten var vi i gang med årets øvelser. Som vanlig i begynnelsen av en sesong ganske kaotisk. En frivillig ubetalt musikklærer på rismarkene i Thailand må ha evnen  til å improvisere samt aldri la seg irritere over at det som er planlagt å undervise i som oftest ikke blir noe av. Dette er sjette sesongen så jeg begynner å bli vant til det. 

Min gode hjelper Nipaporn har laget en timeplan for meg, hvor musikantene er delt inn i grupper og hver gruppe har fått sin faste tid, denne planen er skrevet både på engelsk og thai slik at både jeg og musikantene kan lese den. Etter 2 uker med undervisning har det kun skjedd to ganger at elevene kommer til den faste tiden. Som oftest dukker det opp neon andre elever enn de som skal ha time mens de som skulle hatt denne timen kanskje kommer dagen etter i stedet. Hvorfor er det sånn? En av grunnene er at vi aldri vet når lærerne slipper barna ut av klasserommet. Skoledagen varer offisielt fra 0800 - 1600. De første spilletimene starter klokken 1550, men som oftest har jeg elever allerede rundt 15 tiden.  De yngste på melidica er dem som oftest står og venter på meg når jeg kommer til skolen litt før 1500. Da blir det gjerne 30 - 45 minutter på disse musikantene hver dag. Når klokka nærmer seg 1600 er det alltid spennende å se hvem som dukker opp. Ofte blir da slik at alle vil spille først. Det å forklare dem at noen må vente på sin tur er ikke lett. Etter en lang skoledag så er selvsagt musikantene ivrige etter å bli ferdige med spilletimen slik at de kan gå hjem, det å sitte å vente i 20 - 40 minutter er fryktelig kjedelig. Så noen ganger gir jeg etter og tar 10 trompeter samtidig. Med 10 trompeter på samme tid kommer en ny utfordring noen har spilt i mer enn ett år og er på ett helt annet nivå enn de som begynte rett før sommerferien. Derfor blir ofte kvaliteten på slike spilletimer veldig dårlig. Men siden formålet med korpset at alle skal få være med og at det skal være gøy, så får det bli som det blir. For en ting er sikkert vi har det veldig gøy på øvelsene.

I går fredag var skolen stengt, fordi lærerne skulle på kurs. Som vanlig fikk jeg beskjed dagen før altså torsdag. Siden Anton og jeg hadde planlagt en MC tur til Korat denne helgen tenkte jeg at det kunne passe fint, da kan vi jo dra på fredag. Men slik ble det ikke. Beskjeden om fredagens stenging fikk jeg mens jeg underviste hele melodica gruppa. De ga klar beskjed om at ville ha øvelse på fredag selv om skolen var stengt. Slik ble det. Vi ble enige om å starte klokka 10 for da ville jeg rekke å sykle morgenrunden min først.

Klokka 0930 sto jeg i dusjen etter mine 50 km på sykkel. Så hører jeg bikkja bruke seg noe forferdelig der ute. Tydelig at det er folk i gården. Joda det stemmer. Når jeg kommer ut av dusjen kun iført håndkle står halve trommerekka i utenfor huset og lurer på om jeg kommer snart. Vi skal jo øve.  Det var bare å hive seg rundt å komme seg bort på skolen.

På skolen ventet rundt 15 musikanter. Vi fikk øvd en god del på de låtene vi skal spille på årets debutkonsert som vanlig vil finne sted på morsdagen i august. Vi har ett stykke igjen før vi er klare for konsert, men med så ivrige elever skal nok dette bli veldig bra.  Jeg må ha verdens fineste og triveligste  ubetalte jobb. Ja og jeg har verden beste elever, det er jeg helt sikker på.

God helg  folkens

 

 

Noen av trommegutta

Flere bilde musikanter 

KOFFERT TIL BESVÆR

Så var det på tide å avslutte soga om kofferten min. Siden jeg har litt annet å gjøre enn å skrive blogg har det tatt litt tid men nå er jeg da her foran skjermen igjen.

Avtalen med Thaiairways var som skrevet i forrige innlegg at kofferten skulle sendes til flyplassn i Buriram. Selv om jeg også bor i Buriram er det ikke akkurat rett rundt hjørnet denne flyplassen ligger. Neida den ligger 100 km fra meg, så tur retur blir da rundt 20 mil. Kofferten skulel komme ed det flyet fra Bangkok som i følge Thaiairways dkulle lande i Buriram klokken 1940. Jeg satt hjemme å prøvde å la vær å sove. Nå var det mer enn 24 timer siden sist jeg sov skikkelig, og en biltur på 20 mil i mørket ville ikke gjøre meg mer våken. Siden det var mat i kofferten ble alle tanker om å hente den dagen etter lagt vekk. Jeg gikk inn å sjekket på nettet for å se om flyet var i rute, og det var det. Veldig i rute faktisk hadde flyet godt en time tidligere enn det Thai hadde sagt til meg, så da jeg sjekket var det kun 15 minutter til det skulle lande. På tide å kjøre. 

Det ble en lang og slitsom tur det var mørkt det regnet og i tillegg var det klekking av døgnfluer. Denne klekkingen må bare oppleves, du tror det ikke før du får se det. Det var som å kjøre bil i tett snøvær. Insektene ble smurt utover vinduet av vinduspusserne det hjalp med spylervæske men det var til tider tåkete. Jammen var jeg glad for at jeg ikke gjør som folk flest her og bare har vann på tanken. Jeg har tatt meg råd til litt oppvasksåpe og det hjalp. Med slitne øyne og begynnende hodepine svingte vi inn på flyplassen. Det var mistenkelig mørkt her syntes jeg, men kanskje uværet hadde gjort noe med strømmen, tenkte jeg da jeg låste bilen og gikk mot terminalen. Terminalen ja, den så da også veldig mørk ut. Her var nok strømmen blitt borte og de kjørte på nødstrøm, det var nok forklaringen. De automatiske dørene til ankomsthallen gikk ikke opp. Jeg la også merke til at det var helt tomt der inne. Jeg prøvde neste dør, den for avreise, den gikk opp og jeg var inne på flyplassen. Her var det ensomt, ingen andre å se. Men det må da være en nattevakt eller noe her sier jeg til Gail. Finner vi han så kan jeg sikkert få kofferten min. Vi lette rundt, jeg var til og med inne på kontorene til administrasjonen uten at vi støtte på noen. Det var bare å innse. Bomtur. Det var stille i bilen hjem, kun dieselmotoren og vinduspusserne brøt stillheten. 20 mil til ingen nytte. Bare å innse at det måtte bli nytt forsøk i morgen tidlig. Da måtte vi til gjengjeld dra veldig tidlig. I henhold til Thailandsk lov måtte jeg også melde meg på imigration innen 24 timer, det måtte også gjøres dagen etter. 

Vi kjøpte nudler på veien hjem og spiste da vi kom hjem. Oppe i alt kaoset var det deilig med Thaimat igjen. Da nudlene var fortært sjekket jeg på nettet når første fly skulle lande dagen etter. 0650 stod det. "Da får vi prøve å være på flyplassen rundt klokka 0700. Så henter vi kofferten. Så tar vi imigration på veien tilbake og da burde vi være det sånn omtrent klokka 0800 når der åpner. Klokka ble satt på vekking 0500, og min første natt i egen seng på lenge kunne nytes. 

0500 vekkes jeg av telefonen som gjør sitt beste for å vekke meg på en skånsom måte. Å si at jeg er uthvilt og veldig opplagt er å overdrive, men etter en dusj og tannpuss føles det bedre. Dog ingen barbering da barbermaskinen ligger i kofferten. 0530 sitter vi i bilen på vei til Buriram airport. Sola er i ferd med å stå opp, det er lyst og derfor adskillig bedre å kjøre nå enn i går kveld. Inn mot Buriran er det rushtrafikk og litt kø. men detter er på landet så det kan ikke sammenlignes med køen inn til feks Oslo. 

VGi ankommer flyplassen og denne gangen er det åpent og folk her. Jeg henvender meg i skranken til Nok Air og jeg kan se kofferten min stå der allerede før det er min tur. Hadde jeg sett den i går hadde det vært stor fare for et jeg hadde klatret over disken og stjålet den. Etter å ha legitimert meg og kvittert får jeg endelig holde kofferten igjen. Den legges på lasteplanet på Mr.Dark Blue og ferden går nå mot imigration.

Der er egentlig huseier som skal melde ifra til imigration at jeg er tilbake, men det er jeg som må betale boten hvis det ikke blir gjort, forklarer jeg Gail, i det vi parkerer utenfor hos imigration. Vi forter oss inn, veldig dumyt hvis det kommer noen foran oss som har ett ærend som tar en time sier jeg til Gail, hun har ikke så lange bein som meg og sliter med å holde følge. Det er tre stykker foran oss så her er det bare å vente. En liten time seinere er vi ute igjen med alle papirer i orden. Jeg ringer kameraten som hentet meg i Bangkok. Vi blir enige om å møtes på en bensinstasjon i Bankruat slik at han kan få varene sine. 

Han har allerede kommet, da vi svinger inn på den avtalte stasjonen. Jeg åpner spent kofferten. Har osten klart seg? Joda det ser slik ut. Både gulost og brunost er veldig myke, men av erfaring så vet jeg at noen timer i kjøleskap vil gjøre underverker. 

Vel hjemme blir osten lagt i kjøleskapet og undertegnede blir lagt i senga. Noen timer på øret før jeg skal ut på skolen må til. 

Korpssesongen 2018/19 skal starte. 

Mer om dette neste gang.     

KOFFERT TIL BESVÆR OG HUSSALG

Som lovet sist er kommer fortsettelsen. 

Flyet er på vei inn mot Bangkok, dvs det er faktisk nesten to timer til vi skal lande. Jeg hadde akkurat duppet av da jeg blir vekt av at lyset i cabinen tennes og det lukter frokost. Duppe av ja.En titt på klokka forteller meg at min dupp var på nesten to timer, ikke dårlig tatt i betrakting av at det også denne gangen var noen barn som gjorde sitt beste for at vi ikke skulle få sove. Heldigvis skal jeg ikke kjøre selv fra flyplassen denne gangen, en bekjent har tilbudt seg å hente meg mot at jeg smugler inn noen norske varer til han. Så derfor gjør det ikke noe at det ble lite søvn, kan alltids duppe av i bilen seinere i dag.

En titt ut av vinduet avslører en fantastisk himmel. Fram med mobilen dette må foreviges. Bildene ble ganske bra på tross av tykt glass i flyvinduet. Se selv

Så kommer den hyggelige flyvertinnen med varme kluter, slik at vi kan tørke av oss natten (på tross av at klokka i Oslo er 2230) og se fram mot en ny dag. Deretter følger det frokost ikke noe kulinarisk høydepunkt med greit nok. Påfyll av kaffen får jeg også. Å for ein strålende morgon!

Som vanlig lander vi  foran skjema. Selv om det er en stund siden sist jeg fløy denne veien husker jeg fra mine tidligere turer at Thai Airwais alltid har ligget foran ruta ved landing. Mannskapet på flyet har nok like stor hjemlengsel som meg, tenker jeg i det vi taxer inn mot gaten. 

Før vi dro så bestilte jeg VIP service. Jeg vet av erfaring at køene i imigration kan være fryktelig lange og jeg vil hjem ikke stå i en time eller to i kø. Damen fra VIP service er på plass med en diger plakat med navnet mitt på. Hun tar passet mitt og posen med taxfree varer. Jeg er større og sterkere enn henne og insisterer derfor å ta sekk og pc bag selv. Så er det bare å lange ut. Man kan bestille golfbil sammen med VIP servicen, men etter 9 timer i flyet er det bare godt å gå litt. Vi bruker 6 - 7 minutter fra gaten til fastrack imigration. VIP damen forlater meg og lover å vente på den andre siden. Jeg leverer fra meg pass og TM kortet. Blir tatt bildet av og stemplet inn i Thailand. Yes, jeg er hjemme igjen.

VIP damen som har hentet tralle til meg leder an mot bagasjebåndet. De er raske her i Bangkok, de første koffertene fra Oslo flyet er allerede på båndet. Nå håper jeg bare min koffert kommer raskt. Mens vi venter forteller VIP damen at dette er hennes første jobb og at hun liker denne jobben siden hun treffer så mange hyggelige mennesker. Hun jobber 12 timres skift kan hun fortelle og jeg er dagens første kunde. Men hvor blir det av kofferten min? Last bag on belt, lyser det fra tv skjermen.  Men min koffert kommer ikke. VIP damen (jeg glemte å spørre om hva hun het) ringer til bagasjeavdelingen på flyplassen. Hun har fått min kvittering og leser opp nummeret. "Wait a few minutts, they will ceck one more time" sier hun. Men nei min koffert med oster diverse Toro poser, en trompet en tromme og alle min klær er savnet. Jeg får i da valuta for pengene jeg har betalt for VIP tjenesten tenker jeg mens VIP damen snakker med de på savnet bagasje avdelingen hos Thai Air. Jeg fyller ut ett skjema med telefonnummer og adresse og får beskjed at de vil ringe meg så fort de finner ut hvor i verden min koffert befinner seg. VIP damen loser meg gjennom tollen, og vi skilles i ankomsthallen. Nå må jeg ringe kameraten som skal venter på meg. 

Etter litt uenighet om hvor vi står i forhold til hverandre treffer jeg da endelig på Roger. Det er Roger som skal kjøre meg hjem og det er Roger som skulle hatt det meste av maten som nå er savnet. Trøtt og litt fortvilet over den manglende kofferten synker jeg ned i setet på bilen. Det er morgenrush i Bangkok så vi snegler oss av sted. "Det blir bedre når vi bare kommer ut av byen". sier Roger. Det stemmer, så etter en time har vi fint driv på motorveien mot Buriram.  5 timer å kjøre så er jeg hjemme.  Telefonen ringer. Det er Thai Airways som kan fortelle at kofferten er funnet. Vil jeg hente den på flyplassen i Bangkok. "Nei, svarer jeg, "vi er på vei mot Buriram og snur ikke nå". Da blir den sendt til flyplassen i Buriram, du kan hente den der etter klokka 1940 i kveld. Jeg takker for hjelpen og er så glad at jeg helt glemmer å fortelle dem at det er 19 mil fra meg til Buriram Airport. Jeg kunne jo tilbudt meg å betale for at de haded sendt den med bil til meg, men nå var det forsent. Så da fikk det bli biltur på meg i kveld.

Turen hjem gikk greit og klokka 12 var jeg på plass i heimen. Min kjære lot kuer være kuer en stund og var kommet fra beitet for å ønske meg velkommen hjem. Det gikk fort å pakke ut, kun en pc bag og en ryggsekk med trompet pakket inn i ett par jakker tar det ikke allverdens tid å pakke ut. Sulten var jeg også blitt på veien så speilegg og stekte pølser smakte fortreffelig, thailunch får det bli i morgen.

Telefonen ringer. Det er min venn megleren. Det er nå to budgivere tilbake, kan han fortelle. Begge vil nå snakek med banken sin for så å komme med nye bud. Bare å vente altså.

En time går. Megleren nok en gang, Nytt bud fra den ene budgiveren, Den andre fikk ikke mer penger fra banken sin. Vil jeg godta budet? Megleren og jeg snakker fram og tilbake. Prisen er fortsatt under prisantyding men ikke så veldig mye. Hvis jeg avslår blir det ny visning seinere på sommeren og tid er penger tenker jeg. I tillegg har jo budgiver ønsket overtagelse 1/7, noe som betyr at jeg slipper de utgiftene ett tomt hus drar på seg. Jeg slår til. "Solgt", sier jeg til megleren. Dermed er jeg kvitt all fast eiendom i Norge. En lettelse.

Jeg kommer også til å skrive litt om mine erfaringer med forsikringsselskaper, NAV og andre instanser jeg har hatt befatning med i min karriere som utleier. Men siden forsikringssaken fortsatt er under behandling velger jeg å ikke skrive om dette nå. Det får vente til alt er avklart. 

Kofferten derimot kan du lese mer om i neste oppdatering, som kan komme helt plutselig

SLIK GIKK DET DA JEG LEIDE UT TIL NYE LANDSMENN siste del

Da huset var ferdig vasket og det meste av skrotet var kjørt vekk var det tid for meglere. Jeg hadde på forhånd kontaktet fire lokale meglere som alle var interessert i oppdraget. For å gjøre en lang historie kort var det av de fire som gjorde ett godt inntrykk, mens de to andre ikke virket veldig interessert i å selge hus for meg. Valget falt tilslutt på Krogsveen. Megleren gjorde ett veldig solid inntrykk. Jeg tenkte at er du like flink til å selge hus som til å selge seg selv skal dette bli bra. Ett par uker seinere fikk jeg dette bekreftet. 

Nå ble de hektisk. Det var takstmann og det var fotograf. Profesjonelle folk som gjorde en god jobb. Da jeg gikk gjennom huset med takstmannen prøvde jeg å bagatellisere noen småting. Men nei, den gikk ikke. Hvis det senere skulle vise seg at eierskiftet forsikringen vill komme i bruk ville disse gå rett på takstmannen og påstå at han ikke hadde gjort jobben sin. Flisene på badet som hadde vært sprukket siden jeg kjøpe huset fikk en stygg anmerkning. Det hjalp ikke at jeg sa at på dette stedet av badet kommer det aldri vannsøl. Slik var det også med en noen andre mangler som hadde vært der bestandig men som jeg aldri hadde utbedret siden det ikke hadde noen betydning. "Tror nok dette skal legges ut som oppussingsobjekt", sa han da vi var ferdige. Og slik ble det. 

Nå var det blitt 17.mai. Jeg skulle spille med mine gamle vanner i Høvik Janitsjarkorps. og annonsen på huste skulle være på finn.no i løpet av dagen. Jeg hadde en strålende dag med marsjer og marsjering og mer marsjer. 5 år siden sist men de tre øvelsene jeg hadde vært med hadde hjulpet på ambisen, så dette skulle nok gå bra. Det startett glimrende med flaggapell, ingen skudding det satt som det skulle. Da klokka var rundt 1600 og vi var ferdige var det fortsatt litt lyd igjen i  hornet

 

18.mai satte jeg meg i bilen nå skulle jeg en tur til Vågå. En av mine gode venner som er Thailandsfarer bor der. Siden det ikke var noe mer for meg å gjøre med huset nå så kunne jeg ta noen dager fri og hilse på samt se litt av Norge. Turen gikk over Valdresflya, nydelig natur og kun en bomstasjon. Hadde jeg kjørt E6 hadde jeg endt opp med 606 kr i bompenger tur retur. Nå slapp jeg unna med kr 65 tur retur. Jeg hadde noen hyggelige dager i Vågå hvor vi fikk drukket litt norskt øl og også gått noen flotte turer i skogen. Takk til Ola og frue for mat og husvære.

  

Flott i Vågå

Visning av huset skulle være tirsdag den 22/5 og jeg skulle reise hjem den 23 litt utpå dagen. Kanskje ble huset solgt før jeg forlot steinrøysa. Megleren ringte meg etter at visningen  var ferdig. Joda det hadde vært bra fremmøte og minst tre som var veldig interesserte kunne han fortelle. "klokka 0900 i morgen vil jeg begynne å ringe rundt", sa han. "Husk at jeg går på flyet litt før 1400 og at jeg må skru av telefonen", minnet jeg han på. Joda det skulle han huske. Skulle det bli en haftig budrunde så hadde min eldste datter fått fullmakt til å ta avgjørelser på mine vegne. Så jeg hadde full kontroll. Nå var det bare å vente.

Onsdag avreise og forhåpentligvis budrunde. På tross av dette hadde jeg sovet godt og var frisk og opplagt da jeg tok farvel med mine verter de siste dagene, Inger og Anders. Koffert var pakket og lastet opp med både ny tromme og en brukt trompet til korpset. I tillegg var det handlet inn litt norske varer bla brunost, gulost makrell i tomat samt kaviar. Godt jeg skulel fly med Thai airways som tillater 30 kg bagasje og 10 kg håndbagasje. Jeg fikk tredd på meg ryggsekk, pc bag i en hånd og koffert, heldigvis med hjul i den andre hånden. Nå kunne jeg gå 400 meter til trikken. Noen påstår at det går tbane til Bærum, det stemmer ikke, Kolsås banen er trikk. Planen var Kolsåsbanen til Nationalteateret og tog derifra til Gardermoen. Planen fungerte og rundt to timer etter at jeg hadde forlatt mine venner i Bærum var jeg sjekket inn og gjennom sikkerthetskontrollen. Nå var det bare passkontrollen igjen. Ville jeg bli trakassert denne gangen også? Nei jeg slapp, de selvbetjente passautomatene var i drift og ingen kø. Lett som bare det.

Vel inne i avgangshallen etter passkontrollen var det tid for en reise øl og en matbit. En øl og en sandwich kostet litt mer enn en natt på ett dyrt hotell i Thailand, men noe må man da unnse seg her i livet. Midt i den første biten med dyr sandwich ringte telefonen. Første bud var på plass kunne megleren fortelle. Budet var lavt men vi var i gang. Da jeg var halvferdig med maten min, ny telefon. Nytt bud noe høyere men fortsatt for lavt. Budet ble avslått der og da. I det jeg skal gå ombord i flyet ringer det igjen. Nytt bud men fortsatt for lavt det også. Jeg blir enig med megler om å avslå dette også. Siden jeg nå var på plass i flyet og lampen med "skru av telefonen" lyste måtte jeg legge på. Før jeg la på kunne megleren opplyse om at to av budgiverne ville snakke med banken sin før de kunne øke budene. Så da skjer det nok ikke mer før i morgen, sa han, før han ønsket meg god tur. 

Klar til avgang, vingen på ,itt fly kan sees. Norwegian flyet skulle forresten også til Bangkok

Neste gang kan du lese om det ble salg av huset

SLIK GIKK DET DA JEG LEIDE UT TIL NYE LANDSMENN del 2

For å få noe igjen på forsikringen på man gå til politiet og anmelde saken. Dette er noe jeg lærte for mange år siden, derfor dro jeg avsted til Røyken lensmannskontor litt utpå dagen på min første mandag i Norge. Bomtur! Åpningstider fra 0900 - 1500, da jeg ankom var klokken 1515 og det var steng. Hører dere kriminelle, etter klokken 1500 er det fritt fram. Politiet er da opptatt med viktigere saker som feks å ta deg når du kjører 5 km for fort for å rekke åpningstidene på det lokale lensmannskontoret. Skuffet måtte jeg reise fra kontoret med uforrettet sak. Dagen etter var jeg på plass klokken 0910, trakk kølapp og fikk nr 2. Nå skulle tyveriet av mine hvitevarer endelig bli anmeldt. For i tillegg til å fantegå fra hus og leiekontrakt var det meste av hvitevarene mine borte, stjålet heter det i mitt hode. Forøvrig hadde Gjensidige en annen oppfatning av dette tyveriet, underslag, kalte det de. "Vi  dekker ikke underslag" , hadde damen der fortalt meg dagen i forveien. Jeg skal komme tilbake til Gjensidige senere. Pling, nr 2 kom opp på tavlen og det var min tur. "jeg skal anmelde ett tyveri" , fortalte jeg damen i skranken". "Har du bestilt time?" Svarte hun. "Time?" Sa jeg tilbake. "De som stjal fra meg hadde ikke avtalt det på forhånd. Så nei jeg har derfor ikke bestilt time", fortsatte jeg. Damen satte øynene i meg. "har du ikke time får du ikke anmeldt noe i dag" , sa hun. Du kan få time på fredag klokken 9" fortsatte hun. "Da må du ha skrevet ned anmeldelsen på forhånd, slik at vi slipper å bruke tid på dette", sier hun i det jeg booker timen på fredag. 

Med uforrettet sak, men med timeavtale førstkommende fredag forlater jeg lensmannskontoret. Neste post på dagens program er ett møte hos Nav for å fremme mitt erstatningskrav mot dem. Jeg legger meg på fartsgrensen, ingen grunn til å gi politiet ekstra arbeid med meg. For selvsagt har de tid til å sjekke trafikken slik at vanlige normalt lovlydige borgere kan tynes hvis de skulle være litt for harde på gasspedalen. Jeg ankommer Nav kontoret i Sætre 5 minutter før den avtalte tiden. "Bare sitt ned og vent, så kommer han snart", får jeg beskjed om da jeg legger frem mitt ærend. Som sagt så gjort, jeg setter meg ned og venter. Som den eneste hvite mannen på venteværelse føler eg at alle stirrer på meg og de tenker sikkert: Hva skal nordmann her, skal ha ha penger også. Slik må det være å gå til fastlegen i Afrika tenker jeg videre. Min tankegang blir avbrutt i det noen sier: "Iversen". Jeg reiser meg og min Nav kontakt rekker fram hånden og hilser. Vi har ett hyggelig møte. Han forklarer meg at Nav heller ikke vet hvor mine leieboere har tatt veien. Han er dog enig  at det er stor sannsynlighet for at de har reist ut av Norge og til hjemlandet.  Han lover meg å prioritere min erstatningssak og er oppriktig lei seg på mine vegne. Jeg legger igjen en stor bunke med inkassokrav og annen post. I tilfelle de tar kontakt med dere, sier jeg til han.

Da jeg kom til huset var strømmen skrudd av. For at  de som skal vaske skal få varmt vann på jeg få strømmen tilbake. "Solbakken 7b, ja det huset kjenner vi til" sier de på everket da jeg ringer dem. Jeg forklarer hva som har skjedd og at jeg gjerne vil ha strøm. Joda det skal de fikse. 10 minutter seinere er det lys og strøm i huset. Nå skal det bli varmt vann, slik at vaskefolka kan starte påfølgende dag. Men nei, slik skulle det ikke gå. Varmtvannsberederen lekker, ikke mye men nok til at gulvet blir vått. Jeg kontakter den lokale rørleggeren. De har egentlig ikke tid men siden de skal på ett oppdrag like ved skal de komme innom å kikke. "Gammel bereder, uten strøm men full av vann, en dårlig kombinasjn" , sier rørleggeren etter å kikket på den. "Vannet blir kaldt, metallet trekker seg sammen og du har lekkasje", fortsetter han. Jeg blir anbefalt å kjøpe ny bereder. Ny bereder blir bestilt. Samt ett nytt armatur og ny kran til vaskemaskin, disse var ødelagte. 

Noen dager seinere er rørleggeren tilbake. Ny bereder blir montert, nytt armatur og  kran til vaskemaskin likeså. Dermed kan vaskefolka komme neste dag og begynne. Jeg har også endelig fått anmeldt tyveriet. Politimannen jeg snakket med mente at jeg heller burde ta saken rett til forliksrådet. "Men jeg vet ikke hvor disse folka er" sa jeg til han. "Det gjør ikke vi heller det ",svarte han. Det han mente var nok at hvis jeg trodde politiet ville bruke ressurser på min sak måtte jeg tenke om igjen. 

Uansett så var nå flere ting på min "to do list" utført. 

Mer i neste oppdatering

  

Sånn så det ut på vaskerommet

 

SLIK GIKK DET DA JEG LEIDE UT TIL NYE LANDSMENN DEL 1

Når dette skrives befinner jeg meg i Norge. Skoleåret har startet på skolen i Nongtako men jeg er altså i steinrøysa. Hvorfor det? Les innlegget så skal du få svaret.

Som dere som har fulgt bloggen en stund sikkert vet, lever jeg av inntektene jeg for å leie ut huset mitt i Norge, noe som har fungert bra i nesten 5 år, men så i april var det brått stopp. Ingen husleie dukker opp på kontoen, leieboeren svarte hverken på epost eller telefon. Leieboeren som forøvrig var fra Tsjetsjenia hadde også tidligere ligget litt etter med husleie, men alltid svart på mail eller telefon, de gangene som det skjedde var de på ferie i hjemlandet, landet som de faktisk flyktet fra. Denne gangen stille som i graven. Jeg kontaktet Nav, siden det faktisk var Nav som hadde garantert for dem. Nav svarte at de har taushetsplikt og derfor ikke kunne hjelpe meg. Jeg fikk så en nabo til å gå å ringe på døren, han fortalte at han hørte det var folk der inne men ingen lukket opp. Han lovet å prøve på nytt dagen etter. Han fikk ingen kontakt påfølgende dag heller. En annen nabo kunne fortelle at de hadde sett på mange uker. Kunne noe ha skjedd?

Jeg kontaktet derfor det lokale politiet og forklarte situasjonen, de lovet å sende en patrulje innom for å sjekke. Ved 21(thaitid) tiden denne fredagskvelden  ble jeg oppringt av denne patruljen. De hadde vært inne i huset huset og kunne opplyse om at det nok ikke bodde noen der lenger, det meste av møblene var borte og huset bar preg av at det var fraflyttet i full fart. De hadde funnet nøklene i postkassa! så de hadde ikke brutt seg inn med låst seg inn. Jeg ba politiet om å ta vare på nøklene fram til jeg kunne hente dem. 

Jeg kontaktet så mitt forsikringsselskap i Norge, Gjensidige. Kunne de hjelpe? Jeg hadde jo tross alt en utleie forsikring hos dem. En forsikring som skulle dekke alle smeller man kunne støte på i forbindelse med utleie, dette var derfor jeg i sin tid ble anbefalt av rådgiveren deres til å tegne den, det var en dyr forsikring, over 6000 kr i året, men nå skulle jeg få glede av dette trodde jeg. Så feil skulle jeg ta. Jeg spurte om de kunne arrangere slik at en låsesmed kunne bytte dørlåser. Nei det kunne de ikke. Hva med flybillett til Norge var det noe som kunne dekkes? Nei. Nødhjelp til meg det var utelukket. Jeg fikk komme meg til Norge og ta kontakt med dem når jeg hadde en oversikt var svaret. 

Påfølgende mandag reiste jeg til imigration for å fornye årsvisumet mitt. Dette var noe jeg skulle gjøre uansett men nå måtte jeg ha reentry i tillegg.  Jeg var heldig på imigration jeg var der da de åpnet og var nummer 1 i køen. Siden jeg både skulle flytte visumet fra gammelt til nytt pass, ha nytt årsvisum og reentry tok det hele seansen nesten en time. Imigration offiseren stemplet, kopierte og signerte så svetten rant. Da jeg betalte og ikke ville ha igjen 200 Baht smilte han og bukket. Nå var visum og reentry på plass, på tide å bestille flybillett.

Billett tur retur Norge ble bestilt, 4 uker må da holde tenkte jeg.(det gjør det faktisk). En god venn av meg som også skulle til Norge hadde plass i bilen så påfølgende torsdag var jeg på plass på flyplassen for å ta den tunge turen til Norge for å ordne opp. At flyet var fullt og at det også var småbarn som skreik hele natta hjalp ikke på søvnen. Hvorfor skal norske småbarnsforeldre absolutt dra med seg barn under 3 år på slike reiser? det får jeg ta mer om i ett annet innlegg.

Trøtt og sliten gikk jeg av flyet i Oslo og ble møtt av lang kø i passkontrollen. I dag skulle det sjekkes nøye. Jeg la merke til at alle norske menn fikk passet sitt nøye vurdert, ja det var faktisk bare norske menn dett skjedde med, jeg hadde god tid der jeg sto i køen. Endelig min tur. "Hvorfor har du pass utstedt av ambassaden i Bangkok?" Ville den kvinnelige politidamen vite. "Bor du der?" Fulgte hun opp med før jeg rakk å svare. "Ja jeg bor for tiden i Thailand", svarte jeg. "Når var du sist i Norge?" Var neste spørsmål. Jeg følte jeg begynte å bli irritert, men klarte å beherske meg. "To år siden" svarte jeg. Hun bladde lenge i passet mitt, passet som var helt nytt og kun hadde stempler på de 3 første sidene. "Ok" sa hun etter en stund og ga meg passet tilbake. Heldigrisen meg, slapp inn i Norge. Etter dette velkomsten hadde jeg mest lyst til å ta første flyet hjem. Jeg tenkte på mine bortkommende leieboere som hadde bitt tatt gått i mot i Norge, mens jeg med norskt pass og norskt utseende ble mottatt slik at jeg følte meg trakassert og uvelkommen. Jeg har sagt det før og nå skriver jeg det her også: Etnisk Norsk mann: Du stiller nederst på rangstigen i Norge. Du har mange plikter og svært få rettigheter. Du blir ikke kvotert inn i hverken jobber eler skole, en skole som favoriserer jenter. Du lever 3 - 4 år kortere enn kvinner osv. Jeg skal skrive mer om dette også en annen gang.

Merkelig nok ble jeg ikke stoppet i tollen. Hadde de glemt at de også kunne trakassere enslige menn som km fra Thailand i tollen også? Jeg tok flytoget til Sandvika frokost has Iversen senior(min far) var avtalt. Sursild, Jarlsberg ost og kaviar smakte godt. Så god og mett gikk jeg ut for å hente leiebilen som var bestilt. Deretter gikk turen til Røyken lensmannskontor for  hente nøklene til huset mitt. Disse ble kvittert ut og jeg kjørte ut til Storsand for å se hvordan det sto til med huset mitt. 

Det stod ikke bra til. Jeg låste meg inn og oppdaget at strømmen var skrudd av, det luktet også sterkt av råtten mat, det var møkkete, kort sagt det så helt jævlig ut. 

Det var nesten så jeg ble på gråten. Jeg sjekket postkassa og der lå det ett sett til med nøkler. Hvor mange flere nøkler til huset mitt fantes. Jeg ringte nok en gang til Gjensidige. Å si at de var hjelpsomme var vel å overdrive. Joda låsesmed det kunne de dekke,"og husk egenandelen din er 4000kr", sa damen.  Det var fredag ettermiddag og ikke lett å få tak i låsesmed, kanskje en av naboene viste om noen. Gode naboer er kjekt å ha. Låsesmed, sa han, dette kan jeg sikkert ordne for deg. Utstyrt med drill og annet verktøy ble han med meg bort til huset. "Du drar og kjøper nye låsesylindere imens borer jeg ut de gamle" sa han. Klokka var 1530 det var fredag og byggvarehus stenger tidlig, her var det ingen tid å miste. Jeg rakk det. Nye låsesylindere ble montert på alle låser. Pris? Litt over 2500 kr samt en flaske god vin til den hjelpsomme naboen. Der sparte jeg Gjensidige for mange tusen. Senere fikk jeg erfare at de ikke kom til å takke meg for dette. Nå var huset forsvarlig låst og jeg satte meg i leiebilen for å overnatte hos min datter. 

Mens jeg kjørte dit lagde jeg en to do liste i hodet. Der og da bestemte jeg meg for at utleie det skulle det ikke bli mer av. Så derfor ble jeg enig med meg selv om at vaskefirma/ryddefirma måtte kontaktes, eiendomsmeglere måtte kontaktes, og selvsagt Nav. Nav som hadde garantert for disse stakkars flyktningene. Nav som trofast hadde utbetalt penger til dem hver måned slik at de kunne betale husleie og med jevne mellomrom reise på ferie til utlandet. Lurer på om de fikk samme sure mottagelse på Gardermoen slik jeg fikk, tenkte jeg mens jeg kjørte den siste biten. 

Neste oppdatering: Les om salgsprosess møte med Nav og det lokale lensmannskontoret

VEL OVERSTÅTT OG LENGE SIDEN SIST

Sannelig på tide, tenker du nok nå kjære leser. Ja det er en stund siden forrige gang det ble skrevet noe på bloggen. Det er mange grunner til det men det har vært en hektisk tid med både julefeiring og konserter. I tillegg har noen av de eldste i korpset sluttet og jeg har måttet starte nesten helt forfra igjen.

Så er det også dette med gratisarbeid. Jeg bruker allerede mye tid på korpset uten å få noen form for lønn, denne bloggen har heller aldri kastet noe av seg. Ikke det at jeg forventer det heller, jeg er jo tross alt ikke en blond jentunge som skriver om klær jeg har fått gratis og legger ut sexy bilder av meg selv. Ikke er jeg en sexy dame som kan kalle seg noe med frue heller. Dermed er inntekten fra dette arbeidet også 0, men sånn er det bare. Eldre herrer som har flyttet til Thailand klinger nok ikke så godt i sponsorenes ører, så derfor må jeg noen ganger prioritere bort å skrive her, fordi tiden av og til må brukes på å skaffe midler til korpset og mitt daglige brød.

Men nok om det. La meg heller oppdatere dere om hva som har skjedd siden sist.

To dager før jul sier korpset lydanlegg takk for seg. Det knitrer og brummer men nekter å gi fra seg noe særlig med lyd. Reparatøren rister bare på hodet når han kikker på det. Her er det ikke mulig å fikse noe som helst, dermed må nytt anlegg skaffes. Siden jeg av og til spiller til dans her ute på rismarkene kjøper jeg julegave til meg selv og bandet. Nytt anlegg blir kjøpt inn og mitt budsjett for desember sprenges så det holder. Det nye anlegget låter som bare det og blir testet ut på siste gjennomkjøring før julaften. Som skrevet tidligere skal vi prøve med litt komp fra Band In the Box på årets julespillinger. 

Julaften er for meg årets travleste dag. I år som tidligere år har jeg invitert gode venner til julemiddag. Samtidig skal jeg dirigere og lede korpset på to konserter inne i byen. Men med god planlegging går det meste. Begge konsertene i Ban Kruat blir vellykket, det eneste som svikter er lyden. Siden begge restaurantene   vi skal spille på er fulle, er det ikke plass til noe lydanlegg. Løsningen blir dermed å ha dette bak på bilen og styre det med mobiltelefon og blåtann. Det virker kun sånn passe, men musikantene gir jernet og vi kommer da gjennom programmet vårt. Etter to konserter spanderer jeg i år som i fjor middag på korpset. Mine gode venninner Nipaporn og Ya tar alle musikantene med på barbeque, mens jeg tar alle instrumentene i min bil og drar hjem for å lage ferdig julemiddagen til mine gjester.  Julemiddag med alt tilbehør ble det og etter drøyt to timer kom korpset på besøk og det ble en eksklusiv konsert for gjestene.

3.Juledag var det nok en gang  klart for juleselskap i heimen, gode venner fra Norge, Danmark, Tyskland og selvfølgelig Thailand var invitert på julemat, korpskonsert og dans med mulighet til å synge selv. Nok en gang ett hyggelig party med gode venner. Senere i romjulen var korpset invitert til å spille på ett bursdagsselskap inne i Bankruat. Det ble det mange spillejobber i jula, vi fikk dermed samlet inn mye sårt tiltrengte penger til korpset. Tusen takk til dere som bidro.

Nyttårshelgen ble tilbrakt i heimen  sammen med frua, stedatter og nabo. Vi grillet og koste oss, jammen ble det ikke en akevitt også utpå kvelden. Klokka 0030 inn i det nye året senket stillheten seg i heimen. Nok ett år lå bak oss.

Noen av de eldste og flinkeste jentene i korpset ville slutte. Her som i Norge er det jo slik at når ledertypene bestemmer seg for noe er det fort gjort at de andre i flokken følger etter. Ledertypen i denne jentegjengen hadde lenge hatt en litt negativ innstilling til korpset, så det at hun ville slutte kom ikke som noe sjokk på meg. Men det at hun fikk med seg resten av gjengen var litt tyngre å svelge. Plutselig sto vi uten grunnmur i bandet. Så nok en gang bare å bite tenna sammen og starte på ny frisk. Utfordringen dette semesteret blir å gi de som har spilt snart ett åt nok utfordringer samtidig som jeg skal lære opp nye musikanter. Noen tur til Jomtien blir det nok ikke denne gangen, til det vil musikantene være for ferske. Skal vi bruke penger for å dra på weekendtur må vi ha noe å vise fram, det har vi ikke i år. Men til neste år vil vi ha ett bra band.

Selv om det var ett stort tap å miste disse jentene skal jeg innrømme at det er deilig å slippe de negative vibbene som de ofte hadde med seg på øvelsene. Så nå tenker jeg positivt og jobber med 5 nye trompetere, 1 ny trombonist samt en rekke nye på melodica. Våren 2019 blir det tur til Jomtien, gled dere.

Da vet dere litt om hva som har skjedd siden sist. Neste oppdatering kommer kanskje plutselig. Så følg med

BUSSTUR MED SKOLEN

Etter å ha lest dagens overskrift har du kanskje allerede skjønt hva dette innlegget skal handle om. Les videre  og du vil muligens få dette bekreftet.

For anledningen 2 busser

BUSSTUR TIL KORAT ZOO
De av dere som har fulgt blogen en stund vet at jeg misliker alt som har med ville dyr i fangenskap å gjøre. Så da telefonen ringte og Nipaporn inviterte meg med på skoletur til Korat zoo tenkte jeg først å svare nei. Men når skolen inviterer på noe er det dumt å svare nei, da kan noen fort miste ansikt og det kan få konsekvenser senere, så for å bevare mitt gode forhold til lærere og rektor sa jeg ja. Om ikke annet så er jo bussturer med elever og lærere en opplevelse i seg selv. 

Klart til avgang

Klokken 0600 mandag morgen var både jeg og fruen på plass i bussen. Gail hadde også blitt invitert og det er jo alltid hyggelig å gjøre noe sammen. Siden hele skolen skulle på tur var det leid inn to busser. Gail og jeg tok plass i den samme bussen som vi brukte da vi var på korpstur til Jomtien, Det var samme sjåfør som sist og han kjørte rolig og  sikkert, noe som ikke alltid er en selvfølge her i Thailand, derfor var valget enkelt. På denne turen fant jeg ut hvilke oppgaver hjelpemannen på bussen har, hjelpemannen på denne turen var forøvrig en dame, faktisk var det hun som eide bussen.Foran i bussen var det en mikser, nei ikke en til å mikse diesel eller noe annet bussen trengte for å kjøre, nei den var til å styre lydanlegget. Det er derfor alle busser her i Thailand her en hjelpemann i tillegg til å legge ut klosser på hjulene når busse skal parkere, styrer han, eller som i dette tilfelle;henne, lyden. Så fort bussen var i bevegelse var det på med diskolys full guffe på anlegget og med dunkende bass og dansende elever kjørte vi avgårde mot Korat. 

Førerplass og miksepult

Etter noen mil var det tid for karoke. Bussen var selvsagt utstyrt med en 50 tommers Samsung tv 6 trådløse mikrofoner og rikelig med karokelåter. Lærere og elver sang av full hals, noen sang bra mens andre kanskje ikke burde satse på en karriere i musikkbransjen. Om jeg ville synge? Mitt kjennskap til Thailandske karokelåter er meget begrenset, ja faktisk tilnærmet 0, så jeg svarte nei og skyldte på at jeg ikke kunne synge på thai."Men vi har engelske sanger også", sier hjelpemannen, unnskyldt hjelpedamen. " Hotel California ok?" spør hun. Ja ja ingen grunn til å skuffe dem tenker jeg, mens jeg nikker og tar i mot mikrofonen. Dermed gjør meg min busskaroke debu klokken 0830 på en mandag. Om de klappet for å være hyggelige eller om de klappet for at de likte sangen min, det får jeg aldri vite. 

Etter drøye tre timer var i framme i Korat zoo. Dette var ingen liten dyrepark nei. her var det så stort at de leide ut golfbiler og sykler for at man kunne komme seg rundt til de forskjellige dyrene.  Men vi skulle kjørte "tog", samme type som jeg har kjørt diverse steder og byer rundt om i Europa, ett tog som ikke går på skinner  men som kjører en asfaltert trase. Men før vi kom så langt måtte vi vente på at vår "education host" skulle komme. Elevene fikk beskjed om å sette seg ned å vente.

Elevene sitter og venter

Da vår education vertinne var på plass gikk vi i sluttet orden bort til vårt "tog".Jeg fikk plass i bakerste vogn sammen med rektor, Gail og en av de andre lærerne, det var fryktelig trangt og ubekvemt. Tydelig at disse vognene ikke var beregnet på storvokste falanger. Jeg håpet at denne turen ikke skulle vare i timevis. 

her sitter vi bakerst på hengern. (Gail kom ikke med på bildet)

Vi ble kjørt rundt uten stopp og vi fikk sett både løve, geopard og reinsdyr, faktisk hadde de nordiske reinsdyr der. I motsetning til mange andre zoologiske haver jeg har vært i hadde dyrene veldig god plass. Her var det ingen trange bur, men store områder hvor dyrene kunne gå som de ville. Det var derfor det var lagt opp til at man skulle sykle eller kjøre golfbil mellom de forskjellige dyrene. 

Etter en trang halvtime stoppet "toget" å vi kunne gå ut. Nå var det tid for undervisning, kunne Niapaporn fortelle meg. Vi ble guidet inn i att atrium, her satt det noen andre skoler også så det var tre fire hundre elever her. Vi skulle lære om slanger fikk jeg beskjed om. Giftige slanger,

En mann med cowboyhatt begynte å snakke, hans to assistenter hentet opp en liten grønn slange fra en plastkasse. Slangen var under meteren lang og den ble plassert i ett lite tre som stod foran mannen med cowboyhatt. 

I denne lille busken plasserte de slangen

Jeg må nevne at når assistentene håndterte slangen så var det med to lange stenger de tok ikke i den og passet på at de hadde god avstand. Barna og jeg lærte at denne grønne tassen er en av de farligste slangene i Thailand. Stikk aldri handa inn i ett tre uten å ha sjekket for slanger var moralen her. For mange år siden da jeg kjørte motorsykkel rundt i Thailand stoppet kameraten min sykkelen sin og pekte på en overkjørt slange veldig giftig sa han. Kona svarte  følgende på mitt spørsmål om  det fantes medisin mot bitt fra denne. "Trenger ikke ", svarte hun. "Du dør med engang". Etter som jeg skjønte var denne grønne tassen i samme klasse. Neste slange var en kobra, her lærte jeg noe nytt. Den enkleste måten å fange kobra på, hvis du får en inn i huset; er å ta en pappeske lage ett hull til slangen, dytte esken mot slangen og lyse på slangen med en stek lykt. Kobraen vil da flykte inn i esken, fordi den hater sterkt lys. Dette ble demonstrert å joda, det virket. I løpet av 10 sekunder forsvant slangen inn i esken, esken ble så satt inn til veggen slik at slangen ikke kunne komme ut. Neste gang jeg ser en kobra skal jeg jammen prøve. 

Etter slangeleksjonen skulle elevene gjøre noen skriftlige oppgaver. Mens elevene gjorde dette var det tid for en kopp kaffe utenfor for oss som "bare var med". Det tok en liten time før eleven km marsjerende på to rekker ut av atriet, her var det orden og disiplin som gjaldt.  Vi fikk beskjed om å følge etter og neste stopp var delfinshow. Joda delfinene var flinke og gjorde kunster akkurat som jeg har sett mange ganger før. Men det jeg må fortelle om fra dette showet var mannen med papegøyen. Han kunne tjene gode penger i løpet av en dag. Det foregikk på følgende måte: Først så gjorde papegøyen noen sånne små triks slik at de fleste var imponert. Deretter ba han noen i publikum reise seg, strekke ut armene og holde en seddel i hånda. En lærer fra en annen skole reiste seg strakk ut armene og holdt en 20 batting i hånda. Papegøyemannen pekte på læreren slik at fuglen så det, papegøyen fløy satte seg på armen til  læreren, satt der helt stille slik at de rundt kunne ta bildet. Så plystret papegøyemannen på fuglen sin, den tok seddelen og fløy tilbake til sin herre og mester. Nå fikk fuglen det travelt, det var mange som ville prøve dette og papegøyemannen tjente gode penger. Hvis de gjør 3 - 4 slike show hver dag ja da blir det penger av det. 

Etter lunch var det tid for bading. Parken hadde ett stort badeland med sklier og diverse bassenger. Jeg var den eneste voksne fra skolen som hadde tatt med badetøy. De andre syntes det var for kaldt. Jeg som hadde håpet på å svømme litt ble skuffet, bortsett far ett lite basseng innerst i området var det så grunt at jeg kun hadde vann til knærne. Så etter 20 minutter ga jeg opp og satte med sammen med resten av de voksne og varmet meg på en kaffe. Barna badet i rundt to timer så hadde også de fått nok. Det var kaldt rundt 25 grader og sur vind. 

Vi kom oss tilbake til bussene våre barna ble telt, ingen manglet, og dermed var det karoke og allsang i bussen hele veien hjem. Atter en dag i paradis var historie  

JULESPILLING I ÅR OGSÅ

Endelig har det vært en uke hvor alle øvelsene har gått som planlagt. Juleprogrammet vårt er nå på plass. Det står igjen en del øving og finpussing men vi kommer til å spille følgende låter på årets julekonserter. Bjelleklang, White Christmas. Rudolf the Red Nose Raindear, Amazing Graze. I tillegg blir det litt fra vårt standard reportair. Så bare å glede seg. Vi kommer til å spille på Sportsbaren og hos Noi og Kell klokkeslett kommer seinere. Samt på julemiddagen hjemm hos meg. Noen fordeler skal man ha.

Jeg har i år sittet og arrangert julelåtene og laget komp på alle sammen.. Musikantene syntes det er skikkelig gøy med ett stort band i ryggen som komper, når de syntes noe er gøy å spille blir det resultat bra.  Bare å glede seg.

I år som tidligere år er det deilig å være her i Thailand når dere i Norge er mitt i julestria. Fra min fortid i kjøttindustrien husker jeg hvor jævlig det var. 12 - 15 timers arbeidsdager hver dag fra midten av november til lille julaften 6 - 7 dager i uka. Som oftest var det jobbing på julaften også fram til 12 tiden. Ikke rart man hadde problemer med å holde øynene åpne under julemiddagen. Og alt gavestyret. Stresse rundt for å kjøpe gaver til folk som allerede hadde alt. Det burde være noe for miljøbevegelsen å få stoppet det vannvittige kjøpepresset og sløsingen til jul. Men som sagt, for meg så er alt dette historie og om jeg noen gang flytter tilbake til steinrøysa kommer jeg aldri til å delta i noen kjøpefest før jul. Etter å ha bodd på landsbygda her i Thailand noen år nå og sett hva folk må klare seg med her blir den Norske julefeiringa pervers. Litt jul blir det dog her også i tillegg til nevnte spilling med korpset blir det ribbe og tilbehør med gode venner seinere på kvelden. Julegaver blir det ikke til andre enn korpset. Korpset ønsker seg penger i år som i fjor, slik at vi kan drive korps neste år også. 

Ha en fin helg folkens.

 

EN UKE FRI

Plutselig ble det en uke skolefri på meg. Alle skolens elever skulle på idrettsleker på en annen skole dette skal vare en uke og dermed ingen korpsøvelser denne uken. Faktisk så blir det ingen øvelse før tirsdag 21/11.  Dette hadde de som vanlig glemt å fortelle meg så nå på mandag etter endt melodica øvelse fikke jeg beskjed. "Skolen er stengt i en uke" , var beskjeden. Der og da hadde jeg mest lyst  til å legge ned hele korpset. Men vi får bite tenna sammen og heller redusere antallet julelåter.

Får vi ikke samlet inn nok penger på årets julespilling så blir det ingen korpstur til Jomtien i år. I fjor betalte jeg en del av turen med egne midler, dette har jeg ikke mulighet til i år.  Så vi er avhengige av gavemilde publikummere på julaften. Hvis noen fra Norge vil bidra med en julegave til oss kan jeg minne om kontonummeret til koprset 9710 5315051, kontoen står i mitt navn Hans Petter Iversen.  Noen ganger er det tungt å drive musikkopplæring av 30 musikanter, sørge for at alle instrumentene er ok, hele tiden tigge om penger, osv.  Av og til får jeg som sagt bare lyst til å gi meg, men så kikker jeg litt på bilder av glade musikanter og tenker på hvilken spilleglede de  viser, dermed kommer motivasjonen min tilbake.  Så på tirsdag og fram til jul blir det full gass. Hvis det ikke blir mer enn to julelåter som blir klare så får det greie seg med det. Vi kommer til å spille på julaften uansett. 

Her fra julaften 2014. Den gang korpset var veldig lite

En ukes uten skole, hva skal den brukes til? Ikke noe problem å få tiden til å gå. En uke går fort i hyggelig selskap. Det har blitt mange fine mc turer denne uken. Både Røde og Mr PCX har fått luftet seg skikkelig. Under navnet "Scooterboys fra Bankruat"  har vi kjørt noen turer sammen.  På disse turene har er det blitt spist god mat og blitt fortalt mange gode  historier, latteren har sittet løst. Sammen med denne gjengen kan man ikke ta seg selv høytidelig alt kan spøkes med.

Her er guttenes kjøretøy parkert hjemme hos Ragnar.

Ragnar kunne også by på lokal snacks. Hvordan det smakte? Vet ikke, jeg foretrekker peanøtter 

Torsdagen var det klart for "lunchtur". Vi var 5 stykker som hadde mulighet til å være med. Siden det var scooter tur ble det Mr PCX som skulle få være med denne gangen. Turer opp til 10 mil går greit på denne, men fordi setet ikke er av de beste, medfører turer på mer enn 10 mil sterkt ubehag min sexy bakpart (det at jeg har sexy rompe har jeg fått høre flere ganger i badebyen så da er det nok sant). Torsdagens tur var planlagt til å være i underkant av 10 mil så den var innafor. Vi skulle jo også stoppe for lunch så det burde ikke by på de store utfordringene kroppen. Presis klokka 12, som avtalt , la vi avgårde. Jeg som kjørte først la meg i underkant av 70 km/t, siden det var en av guttene som kun hadde 125 ccm fikk vi tilpasse farten slik at han klarte å holde følge uten å presse motoren og selv alt for hardt. Turen gikk utover fine landlige veier i nærområdet  og lukter av nyslått ris og fersk bøffelmøkk kilte i nesen. 

Lunch ble det etterhvert på en av mine favoritt restauranter. Denne ligger idyllisk til ved ett stort vann i nærheten av Prakonchai. Maten er god og prisene er det helle rikke moe å si på. Min lunch bestod av pat kapow mo, ris og en flaske soda, pris 75 THB. noe som med dagens kurs skulle bli rundt 19 kr. Det er ikke maten som knekker budsjettet.

Vi venter på mat

Turen ble avsluttet med kortesje kjøring gjennom landsbyen til Ragnar til stor glede for noen av beboerne som vinket og smilte til oss. Det skal nok bli flere turer etterhvert. Han som kun har 125 ccm scooter har nå bestilt trimming slik at han skal få litt mer effekt til neset tur. Hvor den turen skal gå? Nei det vet vi ikke ennå. 

Det er lørdag og fortsatt skolefri så jeg får øve litt julemusikk sammen med Hans Petters (mitt eget one man band). Det blir tur til Frognerbadet litt seinere i dag. 

God helg folkens

 

1500 BATH I KORPSKASSA ETTER ENDT SPILLEOPPDRAG

Så var dagens spilleoppdrag historie. Nabobygda som ikke har eget skolekorps skulle ha idrettsdager med parade gjennom bygda og defilering på stadion. Hva er vel mer naturlig enn å leie inn oss. Oss, ja det er selvsagt Nongtako Skolekorps. For å få til dette hadde vi ekstraøvelse i går søndag. Det regnet det var kaldt, Thailand kaldt, jeg har spilt i -15 i Norge og det var jævlig kaldt, her var det 19 sterk nordavind og kaldt. Nipaporn tok bilen sin og hentet de fleste musikantene hjemme, dermed var vi sikret fullt oppmøte på øvelsen. Vi spilte gjennom vårt faste reportair og etter å ha fjernet  litt småplukk låt det ikke så aller verst. Siden det snart er jul fant jeg ut av vi tar med Bjelleklang, den er helt utmerket å marsjere til, bare prøv. Så etter en drøy times øvelse i går permiterte jeg musikantene. 

Dagen i dag var litt varmere enn i går. men jeg behold både jakke og olabukse da jeg dro opp på skolen ved 7 tiden. På veien dit plukket jeg opp noen musikanter som gikk langs veien i uniformene sine. Vel framme på skoen oppdaget jeg at alle rommene utenom musikkrommet var låst opp, jeg har ikke nøkkel. Så den planlagte bæring av instrumenter til bilen måtte vente. Men  omsider kom Nipaporn og hun hadde nøkkel, dermed ble lasteplanet på Mr Dark Blue fylt opp med trommer, trompeter, trombone, saksofon klokkespill samt en kasse med diverse. Dermed var lasteplanet så godt som fullt. 

    

Det meste er på plass

Planlagt avreise var satt til 0730 thaitid, noe som betyr at vi skal ihvertfall ikke reise da. Og det stemte. Klokka passerte 0800 før alt var klart til avgang. Jeg hadde trodd at når jeg hadde fylt opp med bilen med alle horna så trengte jeg ikke ha noen på lasteplanet, men der tok jeg feil. Tre trommegutter ryddet seg plass og fikk satt seg slik at de kunne spille. Det var full trommetrykk på veien bort til nabo bygda. Ikke vanskelig å høre at vi kom nei. Inne i bilen satt 4 trompetjenter som syntes at trommegutta lagde vel mye støy. Niapporn som kjørte i bilen foran hadde også musikanter både inne og ute, dermed klarte vi å frakte 30 musikanter med instrumenter med to biler. I Norge hadde dette gitt fengsel i mange år, men her på bygda er det slik man forflytter seg. Med folk på planet kjører jeg aldri fort, faktisk så gikk det så smått i dag at trompetjentene i baksetet klagde og ba meg kjøre fortere. Men safty first.

Bilen til Nipaporn ble mye fullere 

Vel framme i nabobygda var det ny venting. klokka var nå blitt 0830 men ingen parade før klokka 0900 var beskjeden. Vi benyttet sjansen til å ta ett noen bilder.

Her er vi utenfor skolen i nabobygda og venter på at klokka skal bli 0900

Sånn rundt 10 minutter over ni var det klart. Vi stilte opp 30 musikanter, en tambur, tre lærerinner og undertegnede. Bare å gi jernet. Jeg var litt skeptisk til Bjelleklang så vi varmet opp med denne før avmarsj. Den låt mye bedre i går så jeg bestemte meg for at den må øves litt til. I stedet dro vi i gang "Super G" i det paraden satte seg i bevegelse. Vi skulle ikke marsjere mer enn noen få hundre meter samt en runde på stadion så her var det om å gjøre og ha lite trommemarsj og mye spilling. Etter "Super G" en runde trommemarsj før det var oppslag og "When the Saints" kunne høres i hele bygda. I det vi marsjerte forbi vip tribunen kjørte vi på med "Welcome to Buriram" etterfulgt av "Rock Around the Clock".  Så var vi ferdige med runden vår, men de ville gjerne at vi spilte mens resten av deltagerne kom på plass. Dermed fikk de "Defilermarsj".  

Da alle deltager var kommet inn på stadion var det som vanlig nasjonalsang heising av flagg og høytidelig åpning av lekene. Når alt dette var unnagjort snudde jeg bandet 180 grader slik at trommene gikk først. Direkte oppslag og vi marsjerte ut med "Rock Around the Clock". Dermed var dagens spilleoppdrag utført og musikantene kunne kjøres tilbake til sin egen skole for vanlig skoledag restene av dagen. 

På vei tilbake til bilen fikk jeg mange gode tilbakemeldinger på spillinga vår. Alltid hyggelig med skryt. 

Noen av musikantene ser jeg igjen klokka 1500. Jula kommer fort og her må det øves. 

Ha en fin mandag folkens

IKKE SNÅSAMANNEN MEN LAHANSAI MANNEN

Som ateist er jeg skeptisk til alt som har med mirakler å gjøre, enten de ble utført for ett par tusen år siden eller de blir utført i disse dager. Men jeg har stor forståelse for at noen kan tro på slike ting og tro kan flytte fjell så viss såkalte mirakler kan hjelpe noen til å få ett bedre liv, så gjerne for meg. 

Frua hadde i det siste vært plaget med sterk migrene. Så for ett par uker siden reiset vi til ett av de private sykehusene i området slik at hun kunne får dette sjekket skikkelig. Etter flere undersøkelser fant ikke legene noe galt. Så hun fikk beskjed om å ta det med ro og spise smertestillende når anfallene ble for ille. Så noen tusen Bath fattigere og med en bærepose med medisiner forlot vi sykehuset og reiste hjem.  Bra var hun ikke og migrenen kom og gikk. Forrige fredag fikk hun høre om mirakelmannen ved Lahansai. For de av dere som lurer så er Lahansai en av våre små nabobyer, den er omtrent på størrelse med Bankruat. Men altså like utenfor Lahansai skule denne mannen holde til. Det var flere fra landsbyen vår som hadde hørt om han så da ryktet om at vi skulle reise dit lørdag morgen begynte å gå i nabolaget ringte telefonen til fra jevnt og trutt. Det var mange som gjerne ville sitte på. Siden Mr Dark Blue er en pickup og siden det fortsatt er lov med passasjerer på lasteplanet ble det sagt ja til alle som spurte. Det skulle nesten bli full  bil. 

Lørdag morgen klokka 0500 var det avreise. Utenfor huset vårt sto det 5 stykke som ville være, videre skulle vi plukke opp noen flere på veien. Frua bar ut en pakke med flaskevann og satt bak på bilen, jeg la også merke til at alle de fremmøtte hadde med seg flasker med vann. Ja ja, de blir vel tørste av å stå opp så tidlig tenkte jeg, jeg  sa ikke noe.

Etter er liten times kjøring var vi fremme ved huset til mirakelmannen. På  porten hang ett skilt som fortalte at han startet 06og holdt på til 10, så hadde han pause før han startet igjen klokka 12 og holdt på til 15  Det var mange benker utenfor huset hans slik at "pasientene" kunne sitte og vente. Denne lørdagen var det vårt følge  og 6 - 7 stykker til som satt og ventet. Frua tok pakka med flaskevannet vært og satte den på ett bord hvor det allerede sto mange flasker med vann. Kanskje det skulle være en gave til denne mannen, tenkte jeg. Presis klokka 06 gikk døren til huset opp og den såkalte mirakelmannen kom ut. En eldre litt duknakket kar kom ut. Først gikk han bort til bordet hvor alle hadde satt fra seg vannet sitt. Han stoppet så på alle flaskene rørte ved noen av dem og mumlet ett eller annet.. Så gikk han bort til de første "pasientene", han tok opp en metall skål med vann, tok en slurk og blåste vannet ut av munnen og i bakhodet på første pasient. Dette gjorde han på hele rekka med "pasienter". Så gikk han rundt og gjorde samme prosedyre men nå fikk de vannet i ansiktet og på resten av kroppen. Noen dro opp t skjortene sine slik at de fikk vannet han spyttet på huden, mulig det hadde større effekt. Mannen spyttet og blåste vann til den store gullmedaljen. Servicen var gratis fikk jeg vite, men det var vanlig at man ga en gave som takk for hjelpen. De fleste stakk til han noen tyve bathsedler men også en og annen hundrings fant veien ned i jakkelomma hans. En innbringende geskjeft, tenkte jeg. Nå var følget mitt ferdig og vannflaskene som var blitt "velsignet" ble båret tilbake til bilen. Frua dro i meg, nå mente hun ta det var min tur til å teste miraklet. Jeg nektet, jeg hadde ikke noe ønske om å bli spyttet på selv om det var aldri så mye mirakler involvert, ikke hadde jeg vondt noe sted heller. Alle maste på meg og mente det var viktig at jeg også gjennomførte denne behandlingen, tilslutt ga jeg etter og satte meg på benken, nå var det bare meg der. Mannen km mot meg gikk bak meg drakk av skålen og blåste vannet på ryggen min. Siden jeg var "vanntro" skulle jeg få skikkelig behandling. To dusjer til måtte jeg ta i mot. Frua stappet 50 Bath ned i jakkelomma til mannen og vi var ferdige. Men det var ett men. For at dette skulle være effektiv måtet man komme to ganger og de gangene måtte være etter hverandre,. Siden han ikke utførte mirakler på søndager måtte bi komme tilbake mandag og tirsdag hadde de fått beskjed om. Om han ikke kunne utføre mirakler var han ihvertfall smart tenkte jeg, men sa ikke noe.

Da vi kom hem på tirsdags morgen etter den 3. "behandlingen" var frua helt kvitt migrene sin, hennes søster som hadde vært forkjølet var nå frisk. En av naboene som hadde dårlige bein mente hen var blitt mye bedre. Jeg derimot mistet en plombe og fikk gnagsår av joggeskoene, men så hadde jeg sittet i bilen og ventet både på mandag og tirsdag og da kunne man ikke forvente annet fikk jeg beskjed om.

At tro kan flytte fjell er jeg sikker. At mannen som spytter vann har helbredende kraft, det er jeg derimot ikke så sikker på. Men nå,har jeg da prøvd det også. 

Ha en fin dag folkens.

Av hensyn til pasientene er det ingen bilder denne gangen     

ENDELIG EN OPPDATERING

Tida går fort når det er skoleferie og late dager. Ikke har det skjedd så mye å skrive om heller. Men her skal dere få siste nytt fra rismarkene. Eller rettere sagt nest siste nytt, siden det er noen uker siden forrige innlegg. En av grunnene til at det har tatt litt tid er også min gamle Lenovo pc, sin skyld. På lørdag 21.var det faktisk meningen å skrive litt, men gode gamle Lenovo ville det annerledes. Hardisken var plutselig blitt full, samtidig som vifter og prosessor jobbet for fullt. Ingenting hjalp og dermed var det bare å formatere disken og bygge opp systemet på nytt. Har gjort det før og klok av skade hadde jeg denne gangen sikkerhetskopier av alt. Men ting tar tid og først søndag ettermiddag var pc'en i full drift. Dermed gikk den helga. Nå skal ikke dette innlegget handle om pc problemer, så nok om det.

Trompeten min trengte sårt til litt service og reparasjon så den ble sendt til Bangkok mandag for to uker siden. Den befinner seg fortsatt på verksted, men jeg håper den er tilbake før skolen starter den 1/11. Hvis ikke så har jeg da flugelhornet så musikk skal det bli. Trompeten min har egentlig hatt behov for litt kyndig fiksing en god stund, men det å finne ett verksted som kan reparere instrumenter har vist seg å være vanskelig. Men plutselig dukket det opp noen på Facebook som kalte seg "brass repair" resten av det de skriver på FB er på Thai. Men jeg fikk  min gode venninne Niapaporn til å ta kontakt med dem. Joda de reparerte messing instrumenter.  Siden vi hadde en trompet i bandet med ventilproblemer ble den sendt ned for å teste dem. Trompeten var tilbake en uke seinere og  i topp stand billig var det også. Dermed bestemte jeg meg for at min gode gamle Conn skulle bli neste. Nå er den som sagt der og jeg får vente spent og se om den blir bra.

Det har også blitt en tur til Thepsatit for å besøke min gode venn Anton. Med på turen ble formannen på kontoret Herbert. Herbert som rundet 80 år nå i mai måned så fram til turen. Faktisk hadde han slik reisefeber at han nesten ikke hadde sovet natten før vi skulle dra. Det ble en vellykket tur på alle måter. På tross av øsende regn den første kvelden ble det besøk på kontoret til Anton og Jacop (Jacop er danske som bor i noen km unna Anton).  Vi fikk inntatt noen øl og hadde det meget hyggelig.

   

Ett hyggelig kontor i Thepsatit

Jeg har i tidligere innlegg skrevet mye Thepsatit og lagt ut mye bilder, så derfor ingen lang turrapport denne gangen. Som vanlig ble det en hyggelig tur med god mat og drikke og mange gode historier.

Vi reiste hjem slik at vi rakk en annen viktig begivenhet. Ragnar hadde bursdag, og jeg hadde lovet å bake bløtkake med skikkelig krem. Vi stoppet hos Tesco i Prakonchai for å kjøpe kremfløte og litt annet jeg trengte for å lage bløtkake. Ferdig kakebunn? Nei ikke hos meg, her skal det lages fra bunnene av. Sukkerbrød ble bakt kvelden i forveien og fikk tilbringe natten i kjøleskapet. Bollen til miksmaster samt vispene ble også satt i kjøleskapet. I denne varmen er det viktig at alt er skikkelig kaldt, ellers blir det ikke noe krem. To timer før avreise til selskapet ble sukkerbrødet hentet ut av kjøleskapet, delt og fuktet med sausen fra en boks frukcocktail (joda de har dette i Thailand også). Så ble kremfløte, visper og bolle tatt ut av kjøleskapet. Fingrene ble krysset og kremvispingen var i gang. Ville det bli stiv krem? Flaks igjen, kremen ble perfekt. Kaken ble pyntet og satt tilbake i kjøleskapet, kjøling er alfa og omega for at ikke kremen skal smelte. Vi skulle også kjørte bil i 15 minutter uten at kremen skulle renne av. Nok en gang flaks, litt sig hadde det blitt men kaka så fortsatt ut som en bløtkake. God var den også om jeg så skal si det selv. Nok en vellykket kveld.

 

Bløtkake med lys og krem

Fredag for en uke siden ble vi bedt på øl og mat til Gails kusine. Hun er gift med en danske og bor i Danmark men er hjemme på ferie to til tre ganger i året. Henens Danske mann derimot holder deg i Danmark. Nå var hun på plass og ville egentlig ha stor fest med levende musikk (Hans Petters) men pga den avdøde kongen som skulle kremeres uka etter var det nok en gang innført sørgeperiode og dermed skal ting være dempet. Så denne gangen ingen dansemusikk fra falangen men øl og god mat ble det. Denne gangen tok jeg sjansen på å spise noe jeg ikke har turt å prøve før. Jam moa, og den var rå. Retten består av opphakket rått storfekjøtt, det ble hakket med kniv og skjærefjøl ute, mens vi satt rundt og så på. Så ble det blandet med litt soyaolje diverse grønne vekster og rikelig med chili. Første ville de ta hensyn til meg, og bruke lite chili. Men nå har jeg bodd her så lenge at jeg spiser like sterk mat som thaiene. Jeg fikk først og alle fulgte spent med da jeg puttet den første skjea i munnen. Det var sterkt men ikke for sterkt. Jeg viste tommel opp og sa arroy mak mak (veldig godt) kokken smilte og fylte opp tallerkenen min med mer. Jeg valgte å kalle det Thailandsk biff tartar. Om jeg ble dårlig i magen? Neida, jeg er herda. Dessverre ingen bilder fra denne kvelden. 

Når dette skrives er det torsdag 26/10 og det er i dag den avdøde kongen skal kremeres. Vi har fulgt seremonien på tv i hele dag. Imponerende å se på. Da jeg syklet min morgenrunde i dag tidlig var det veldig stille i gatene, kun ett par lokale bensinstasjoner var åpne ellers så var alle matboder og små lokale verksteder og butikker  stengt. Det har jeg aldri sett før. De menneskene jeg møtte var enten gjetere som skulle ut med dyra på beite eller folk kledd i svart som skulle til tempelet eller andre steder for å ta sitt farvel med en høyst elsket konge. 

Gails kusine er nå i Bangkok for å overvære kremasjonen. Men når hun kommer tilbake skal det bli fest, sa hun til meg før hun dro. "Men ikke for deg", la hun til. "Du skal spille og synge" . Så da må det øves. Men ikke i dag, i dag skal det være stille.

Ha en fin dag folkens 

 

NOK EN UKE LIGGER BAK OSS

Så var det lørdan og siden det nesten har blitt tradisjon med oppdatering på lørdager så får dere få litt i dag også. Dvs akkurat nå er jeg offline grunnet ett hælvetes uvær som raser over bygda her. Jeg er offline fordi jeg har valgt å koble fra modem og annet dyrt utstyr når været er som nå. Men med bærbar maskin med friskt batteri samt gode gamle Word får jeg da skrevet. Når uværet etter hvert gir seg kommer dette ut på bloggen.  Nok om været la meg ta ett tilbakeblikk på uka som ligger bak oss.

At planlegging er umulig her i Thailand har jeg skrevet om før. Denne uka fikk jeg flere bevis på at det er riktig. Merkelig nok alle de aha opplevelsene kom på fredag, så det kommer jeg tilbake til litt lenger ned i innlegget.  

Sykkelen klar til bruk

Søndag og mandag var jeg atter tilbake på sykkelen etter noen dagers avbrekk. Avbrekket skyldtes forkjølelse og idrettsdager. Søndagen var altså både forkjølelse og idrettsdager historie. Planen var å ta en kort tur men slik ble det ikke. Været var fint og sykkelen trillet lett av gårde, dermed ble det den vanlige ruta på 43 km.  Ingen topptid men det var deilig å være i gang etter nesten en ukes pause. Seinere på søndagen ble det en runde på kjøkkenet. Medisterfarse ble produsert samt en ladning med agurksalat. Siden søndag er hviledag ble det ikke gjort mer den dagen.  

Mandagen som for inntil noen uker siden også var fridag er i stedte blitt en travel dag, slik var det også med denne mandagen. Først som allerede nevnt, sykkeltur, deretter litt mer kjøkkenarbeid. Etter lunch gikk ferden  til skolen hvor halve melodica gruppen skulle ha sin spilletime. For en gang skyld var alle elevene klare klokka 1530. Det ble en snau time med øving på Bjelleklang og Amazing Grace.  Jeg har tenkt jul siden slutten på august, for jeg vet at vi trenger mye tid på å få til julemusikken. Amazing Grace er da ikke julemusikk tenker der nå. Joda her er Amazing Grace julemusikk, i tillegg kan den brukes når vi drar til Jomtien og sjømannskirka i mars. 

Etter øvelsen full fart hjem for å hente Gail. Deretter inn til Bankruat for å rekke ?Kontoret?.  Kontortiden er fra 1600 ? 1700 , men jeg har gitt meg selv dispensasjon slik at jeg kommer seinere. Denne mandagen var jeg på plass 1640 dermed rakk jeg en hel Chang sammen med de andre.  Mens jeg drakk øl med gutta var frua må markedet og shoppet inn middag, grønnsaker og frukt.  Mr PCX skulle bli fullastet på vei hjem i dag også. Litt før 1800 sa jeg takk for meg. På tide å komme seg hjem før det ble mørkt. Mr PCX er født før Honda utstyrte alle hans brødre med LED lys, så Mr. PCX har ikke all verdens kjørelys. Med 9 km uten veilys er det derfor helt greit å komme seg hjem før det blir skikkelig mørkt .  Drikke øl og kjøre MC  det er da ikke lov tenker dere nå. Her i Thailand er promillegrensen 0,5. så en langpils går helt fint.

Vått 

Tirsdag morgen regnet det. Eller på godt norsk: Det bøtta ned. Noen sykkeltur var derfor utelukket. I stedet tenkte jeg at det kunne være greit å bruke  dagen til noe fornuftig. 90 dager på imigration kunne jeg gjøre og hvis det var ledig kapasitet hos Nissan kunne jeg ta Mr.Dark Blue på service. Jeg gikk i safen og fant passet mitt, kikket på lappen far imigration og så at jeg hadde bommet på datoen. Jeg var overbevist om at det var inne den 5. jeg skulle være der, men det var feil. Det var den 18. Dermed ble tur til imigration utsatt inntil videre. I stedet ringte vi til Nissan i Nang Rong. Om vi kunne komme med bilen og ta service? Joda bare å komme var svaret. Lurer på om det hadde gått i Norge? En time senere svingte vi inn på Nissan og stoppet utenfor kundemottaket. I Norge må man parkere ta med serviceheftet og vognkort  gå inn og stille seg i kø, for deretter å ta bussen eller taxi og komme tilbake på ettermiddagen for å hente bilen. Sånn er det ikke her.  I det vi stopper foran kundemottaket kommer to av de ansatte ut. Den ene ber om serviceheftet og gjør tegn til at vi skal bli med inn, den andre kjører bilen rett inn på verkstedet. Gail og jeg blir vist inn på venterommet. Her er det dype skinnstoler, panoramavindu inn til verkstedet, slik at vi hele tiden kan se hva de gjør med bilen, det er en stor tv på veggen og samt kaffebar. Vi får vann, kaffe og litt småkaker. Jeg nipper til kaffen og ser at bilen min blir heist opp på verkstedbukken. Motoroljen blir tappet ut og dekkene blir skrudd av. Endelig ett verksted som faktisk gjør det de skal tenker jeg.  Mekanikeren sjekker slitasje på bremser, blir dekkene rotert. Bakdekk blir fordekk og motsatt. Bra. De dekkene som har sittet bak og nå skal monteres foran blir også avbalansert får de settes på plass.  Bilen blir senket, ny motorolje og nytt oljefilter blir montert. De blir koblet på pc kabel og bilen blir sjekk for feilkoder, alt i orden ser det ut til. Servicen avsluttes med at bilen blir vasket både innvendig og utvendig. Siden bilen ble solgt med gratis service fram til 50 000km skal jeg kun betale for olje og deler. Drøyt 2000 THB  (500 NKR) . Vi blir bukket ut av verkstedet og kjører hjem i ren og pen bil. Nok en gang er jeg strålende fornøyd  med min Nissan forhandler.

Seinere på tirsdag er det klart for nok en korps øving , eller rettere sagt, trompetundervisning. I dag skal det også starte en ny elev. Han skal spille på den gamle trompeten til Em, som nå har blitt reparert. Det er en stolt 10 åring som pakker ut trompeten og får sin første trompettime. Helt ukjent med korpset er han ikke, han har vært litt til og fra på trommer, så han kjenner både meg og musikken.  Det er vanskelig å få noe skikkelig inntrykk etter kun 30 minutter, men eleven er motivert og ivrig så hvis han bare klarer å være litt tålmodig så kan dette sikkert bli bra. Resten av trompetelevene gjør store framskritt denne tirsdagen, så det er en fornøyd lærer som låser musikkrommet klokken 1800 denne kvelden.  Før han drar hjem til en velfortjent Chang.

Onsdagen er svært lik torsdagen. Det regner og det regner. Pga alt regnet i det siste er bakken rundt huset veldig bløt. Derfor er det nå vanskelig å ta ut bilen, rett og slett for at hjula synker ned i jorda og det er lett å kjøre seg fast. Vi må inn til Bankruat for å handle, men jag har ikke lyst til å prøve med bilen sp jeg sier til Gail at vi venter og ser om regnet gir seg utover dagen. Klokka har nesten blitt 12 da det letner. Det er faktisk nesten sol. Vi setter oss på PCX?en kg kjører inn til byen.  Vi er vel innen i butikken i 10 minutter. Da vi kommer ut med posene våre har været skifta fra nesten sol til øsende regn. En titt opp på himmelen tilsier at det ikke er noen vits i vente på at det skal gi seg. Her er det bare å kjøre. Trøsten får være at man blir våt bare en gang.  Våte og kalde kommer vi da hjem. En varm dusj og litt lunch hjelper. En times sløving på sofaen før skole. I dag er det saksofon, lyre, trombone samt de to flinkeste trompetene som skal ha spilletime. I dag setter jeg opp det lille lydanlegget mitt, slik at alle elevene får spille med komp.  Ett populært tiltak. Jeg er ikke ferdig før sent. Både lærer og elever glemmer tiden litt i dag. Det er gøy med komp og elever som får det til.

Torsdag og Buddha dag ja og regn på morgenen. Gail skal i tempelet og drar av gårde litt over 6. Det har regnet i hele natt det er vått ute og det regner fortsatt ørlite. Ingen sykkel foreløpig. Jeg setter meg ned foran pc?n og leser nyheter far steinrøysa. Klokka 0800 har regnet gitt seg, det er skyer rundt omkring men det ser litt lysere ut. Jeg skifter til treningstøy og setter meg på sykkelen. Været blir bedre og bedre mens jeg sykler. Dermed full runde i dag.  Resten av torsdagen forløper som normalt. Litt kjøkken arbeid, før det er skole og øving med melodica gruppe 2.  Vi får øvd inn Amazing Grace sånn delvis samt puset litt på Bjelleklang.

Så om fredagen, dagen hvor det meste av planlegging  går i dass.  Starten på dagen går bra med sykkeltur først. Ett par timer seinere drar jeg og besøker en kamerat og drikker litt kaffe. So far so good.

Siden Mr. Dark Blue snart er ett år er det på tide å ordne forsikringen for det neste året. Agenten som skaffet meg priser for noen uker siden blir ringt opp. Joda, hun er på kontoret, bare å komme, men bilen må være nyvasket. ?Hvorfor det? ? Spør jeg.  Den må fotograferes slik at forsikringsselskapet ser at bilen er hel og pen, får jeg forklart. Bilen er jo nesten ren sier jeg, men nei den må være nyvasket er beskjeden. Dermed er det bare å fylle vann i bøtta og vaske, Siden bilen var nesten nyvasket er det fort gjort.  Ved ankomst hos agenten blir bilen fotografert fra alle vinkler. Damen legger seg faktisk på bakken og tar bilder av undersiden også. Her skal alt dokumenteres. Forsikring og årsavgift for ett år beløper seg til 20500 THB (ca 5100Nkr) . Også ett beløp jeg kan leve med. Da har jeg en super forsikring som vil gi meg helt ny bil hvis denne blir totalvraket, ikke dårlig på en ett år gammel bil.

Jeg har fått forespørsel fra en kamerat i Norge om jeg kan kjøre en slekting av kona hans til Korat for å ordne med pass. Noe jeg selvsagt sa ja til. Jeg kikket på kalenderen og fant ut at den 11. hadde jeg tid til å ta turen. Så etter at vi har vært hos forsikringsagenten går turen hjem til dem for å avtale tur til Korat. Vi har sagt ifra at vi kommer slik at vedkommende skal være hjemme. Det er hun også men moren hennes må vekke henne. Hun ligger og sover. Etetr 10 minutter kommer hun.  Hun holder ett langt foredrag til Gail og Gail svarer. Jeg kikker på klokka og ser at det snart er skoletid for meg, så jeg prøver å avbryte. Etter to forsøk lykkes jeg. Jeg sier at den 11. kan jeg kjøre deg til Korat fro å ordne pass. Hun rister på hodet. Hun skal dra sammen med broren sier hun. Dermed trenger ikke jeg å ta turen.  Dagens første planlagte gjøremål avlyst.

Da jeg ankommer skolen ved 15 tiden er halvparten av elevene klare, resten er opptatt med prøver, men vil komme så fort de er ferdige. Noe de også gjør. Men det blir en dårlig øvelse. Elevene er ukonsentrerte og det er vanskelig å få til noe. Men det er fredag, tenker jeg, og de har hatt prøver i hele dag så de er slitne.  Vi avslutter øvelsen etter en drøy halvtime. Noen ganger er det ikke noe vits å drive på. Etter å ha låst musikkrommet ønsker jeg Nipaporn god helg og sier: ? see you on Monday?. ? Nei det gjør du ikke?, svarer hun. ?Da er det ferie?. ? Vi stenger skolen i dag?, fortsetter hun. Det er den 11. som jeg har forholdt meg til og planlagt ut ifra. Men sånn er det bare. ?Elevene kommer i morgen? , sier Nipaporn i det jeg drar hjem.  Da skjønner jeg hvorfor de var ukonsentrerte i dag. Ferien starter. Dermed 2 planer avlyst, og ingen beskjed til meg.

Da jeg kommer hjem går jeg i gang med å lage pizza. Noen av Gails slektninger er bedt på pizza så i dag må det lages en ekstra stor en. Deigen hever mens jeg lager saus og gjør fyllet klart. Gjestene har fått beskjed om at maten er klar klokka 1830. Men sidne jeg vet hvordan det er med Thaier og klokkeslett bestemmer jeg meg for ikke å sette pizzaen i ovnen før de kommer.  I stedet skjenker jeg meg en øl og setter meg ut for å nyte stillheten. ?Skal du ikke steke pizzaen?? Spør Gail. ?Nei jeg venter til gjestene kommer?, svare jeg. ?men de kommer ikke?, Sier Gail. ?Kommer ikke??  ?Nei de reiste til Bangkok i natt? , svarer hun. Dette har hun visst i hele dag, men å si ifra til meg nei det tenkte hun ikke på. Ja ja da her vi pizza i minst to dager, tenker jeg lettere irritert. Fredag og 3 planer avlyst, uten at jeg fikk beskjed. Dette må være årsværste så langt. Det ble tidlig sengetid i går og jeg var nok litt grinete i går kveld

Satser på at det blir likar neste uke. God helg folkens

 

      

5 ÅRS JUBILEUM OG PARADE LITT FOTBALL OG MYE MORRO

Så var det lørdag og 2 dager med idrettsleker på den lokale skolen er historie. Tidligere år har jeg ledet korpset i paraden og så reist hjem, men i år ble det annerledes. Siden jeg nå bor her i bygda,noe jeg ikke har gjort før, var det helt naturlig å delta i moroa sammen med de fleste andre fra landsbyen. Det var ikke bare skolens elever som skulle bli svette og varme, neida her var det fritt fram for alle, også for undertegnede. Men la meg starte med paraden.

Årets parade var faktisk den 5. i rekken. Dermed er faktisk korpset 5 år i år. Gratulerer til oss! Paraden i 2013 var faktisk den første opptreden korpset gjorde. 

For  5 år siden med lånte uniformer  året var 2013

Den gangen bestod korpset av 4 melodica, 4 trompeter og 7 trommer. På torsdagens parade var vi 29 musikanter. Det har vi fått til takket være alle dere som bidratt med penger og instrumenter. For 2 år siden fikk vi også samlet inn nok penger til egne uniformer. Men nå har vi blitt så mange at vi må ha flere uniformer så håper vi får samlet inn litt mer penger sånn etterhvert..

Som dere ser vi har ikke uniformer til alle

Med 29 musikanter i alderen 8 - 12 år var vi klare for å blåse i gang paraden. De første årene hadde vi 3 tamburer men i år kun en og det er attpå til en av melodicaene som måtte ta jobben. Hvorfor det? Jo fordi 99% av elevene fra 3 klasse og oppover spiller i korpset. Så derfor måtte Elisabeth (hun har Engelsk far) være tambur i år som i fjor.

 Med tamburen på plass, snart klar for avmarsj

0830 var det klart for avmarsj. En runde trommemarsj så oppslag og musikantenes nye favoritt "Super G" runger gjennom bygda. De som ikke er våkne nå ja de våkner ikke. Paraden beveger seg mot skolen og neste marsj er "When the Saints". Dessverre hadde jeg ingen fotograf i år men jeg dristet meg til å filme litt av denne låta mens jeg gikk sammen med korpset. Det hørtes slik ut . https://youtu.be/8Dlq0-YmWkM

Da vi i strålende sol og varme defilerte foran de høye herrer og damer med "Rock Around the Clock" med nogenlunde rette rekker og svette musikanter (sol og mer enn 30 grader mens man spiller og marsjerer det er faen så varmt) tenkte jag at jeg skulle like se det aspirantkorpset i Norge som hadde gjort dette bedre enn oss. Alle blåserne så nær som to begynte å spille i slutten av mai. Neste åt vil jag ha ett korps hvor grunnstammen har spilt i over ett år, det skal bli gøy det.

Til dere som ikke fikk hørt oss, ny sjanse til jul. Som vanlig spiller vi på julaften i Bankruat. Vi har allerede begynt å øve på julemusikken.

Nå var det klart for idrettsleker, det skulle som vanlig konkurreres i mange forskjellige grener. Fotball, fotballtennis, volleyball og bocha. Så her var det noe for enhver smak. Jeg hadde som nevnt tidligere i innlegget tenkt å tilbringe dagen på skolen, men da som tilskuer. Jeg hadde takket nei til å spille fotball på det jeg trodde var to damelag. Jeg ruslet rundt og så på gutta spille fotballtennis, barnehage barna spille fotball og to lokale damelag spille volleyball. Mens jeg sto å så på damene , jeg mener så på volleyball, kommer Nipaporn og Ya bort til meg. "Hvis du blir med å spille fotball i ettermiddag, så skal Ya også spille", sier Nipaporn, "Ok " svarer jeg skal spille. Jeg ser på Ya at dette svaret hadde hun ikke regnet med, nå må hun også spille. Jeg drar hjem med trompeten og  samtidig skifter jeg til noe mer fotball vennlig. Så går turen tilbake til skolen. Jeg rekker akkurat lunch med lærerne. Etter lunch er det fortsatt en stund til min fotballkamp skal gå av stabelen, så jeg bruker tiden på å grue meg samt takke nei til flere tilbud om å drikke på wiskey og øl. Best å være klar i toppen når jeg skal gjøre noe jeg ikke kan, tenker jeg. 

Så endelig er det klart for den store kampen. Old boys mot young girls. Laget mitt består av voksne menner i alderen 40 + til 60+ . Damelaget som vi skal møte har vesentlig yngre spillere. Dette skal bli tøft tenker jeg i det jeg entrer banen barbeint. Det er ingen som har fotballsko eller andre egnede sko. Det å spille fotball i kjipp kjapper er ikke noe særlig så det blir barbeint. Gresset er mykt så det går greit. Bare å unngå å tuppe til ballen, det kan gjøre vondt. 

Jeg skal spille på midtbanen, rektor som er kaptein på laget mener at siden jeg sykler så mye da kan jeg spille midtbane og løpe mye.  Dommern blåser og kampen er i gang. Umiddelbart får jeg ballkontakt. Jeg løper med ballen foran meg ca 10 meter før en av damespillerne henger i skjorta mi og holder meg igjen. Ikke noe frispark her nei. Jeg får sendt ballen over til rektor. Han løper kanskje  5 meter før to damer kaster seg over han og han går i bakken. Dommeren vinker spillet videre. Damene stormer mot mål. To av våre forsvarspillere blir lurt og damene har er alene med keeper. Keeper redder. Kampen bølger fram og tilbake. Det skal jo være en showkamp og derfor er det meste lov. Plutselig har jeg ballen og har åpent leide mot mål. Jeg løper og fyrer av men så kommer en av forsvarspillerne og redder på målstreken, med hendene. Straffe! Men nei. Damene viser to fingre til dommeren. De har to keepere. Dommeren nikker og det blir ikke straffe. Noen minutter seinere er det jeg som skal stoppe ett dameangrep. Jeg roper BØ HER KOMMER JEG på norsk. Damen med ballen skvetter stopper opp og jeg får tatt ballen. Kommentatoren på sidelinjen ler så han rister av Mr Hans. Pause 0 - 0 . Iskaldt vann nytes og jeg kjenner at det verker i i legger og lår. Men jeg er klar for 15 minutter til.

2. omgang blåses i gang.  som i første omgang bølger spillet fram og tilbake. Det er ikke bare jeg som har litt dårlige ferdigheter. Det bommes på ball og det bommes på åpent mål. Det rives i skjorter og det spennes bein på motspillere. Men alle ler og vi har det gøy. Så scorer damene. Herrelaget  må ta seg sammen. Og det gjør vi. Alle mann går i angrep, damene løftes vekk på vår ferd mot mål og der sitter kula i mål bak damelagets 3 keepere. Kampen endte 1- 1. Nå skal det bli spennende å se om jeg kan gå i morgen sier jeg til rektor da jeg drar hjem for å dusje. Vel hjemme blir det en dusj og en pils før en sliten kropp tar kvelden. 

Fredag og dag 2 beina verker og er litt stive men jeg kan gå. Etter å ha gjort unna noe forefallende arbeid går ferden opp på skolen. Da jeg ankommer sånn litt 12 blir jeg først bedt på lunsj men siden jeg spiste før jeg dro takker jeg nei. Jeg setter meg i gresset og ser på jentene som spiller fotball. En av mine naboer setter seg sammen med meg og byr på øl. Jeg takker høflig nei og forklarer at jeg venter til litt seinere. Så kommer rektor bort. Om jeg kan spille volleyball? Joda det kan jeg vel. Jeg går sammen med han bort til volleyballbanen. Landsbymenn mot landsbydamer. Det blir en varm kamp. Sola steiker med på banen og svetten renner. I pausen kommer rektor med en iskald ølboks han dytter den inn i handa mi. Jeg har ikke hjerte til å¨si nei. Ølet glir ned og jeg er klar for ett sett til. Herrene vinner to sett på rad og dermed er kampen ferdig. Jeg får beskjed om at det er ny fotballkamp om 30 minutter. Jeg kikker ut på den store banen som ligger badet i sol. "Skal vi spille der? " spør jeg. Ja det skal vi. 

30 minutter seinere står jeg utpå banen i steikende sol, her får man ta det pent tenker jeg. Ingen av lagene er de samme som i går for nå får alle som vil være med. Mitt lag teller 15 spillere damelaget 17 spillere. Vi er i gang. Det er varmt veldig varmt og kampen får aldri det store tempoet. Men til gjengjeld er det mye show og tull på banen til stor glede for tilskuere.  Pause det står fortsatt 0 - 0 . Øl til alle i pausen. 2. omgang jeg har ballen blir taklet bakfra av en av damene og går i bakken. Jeg kommer meg på beina og blir ropt inn til sidelinjen. Her får jeg ett plastglass med øl, viktig med medisin etter ett slikt fall får jeg beskjed om. Jeg svarer med å danse litt Isandans til stor applaus fra tilskuerne, før jeg går ut på banen. Like etter blåses kampen av. 0-0 da blir det straffespark konkuranse sier rektor. 5 straffer til hvert lag. Det er nå meget høy stemning blant alle spillerne. Damelaget tar sin første straffe og scorer. Han som skal ta herrelagets første bærer tydelig preg av å være dopet på øl og wiskey, han tar fart bommer på ballen og går på trynet. Stor applaus fra tilskuere og spillere. Damelaget skyter over. Herrelaget skyter utenfor. Damelaget scorer. Herrelaget skyter rett på keeper. Damelaget vinner. Vi takker hverandre for kampen. Nå skal det være oppvisningskamp fra to lokale fotballag. Endelig litt skikkelig fotball på banen. Jeg sitter å ser kampen sammen med  naboer og gode venner vi deler ett par øl og har det veldig hyggelig. 

Disse to dagene har vært noen av de fineste jeg har hatt her i Thailand. Det er så hyggelig å få være med på det som skjer i nærmiljøet og det er så herlig å føle seg velkommen blant de andre som bor her. Når landsbyhøvdingen sier at "du er av oss nå" da blir jeg stolt. 

Ha en fin helg folkens

 

 

SNART PARADE

Når dette skrives er det mindre enn ett døgn igjen til vi skal ha bygdas store parade. Paraden vil i år som i fjor og de foregående årene gå fra sentrum og opp til skolen. På skolen skal bygdas og skolens årlige idrettsleker arrangeres . Elevene på skolen skal konkurrere seg i mellom og det skal kåres en mester på hvert klassetrinn, nei forresten to mestre, en jente og en gutt. I tillegg skal lærerne spille volleyball mot ett lag bestående av lokaleungdommer som har gått ut av skolen. I år skal det også være damefotball. To lag bestående av damer i alderen 17 - godt voksne, skal spille. Jeg ble tilbudt jobb som målvakt for det ene laget men takket høflig nei. Trenger de derimot en massør så skal jeg takke ja.

Stevnet går over to dager og er en stor begivenhet er i bygda. De aller fleste vil i disse to dagene tilbringe mye tid på skolen.  Både for å se på, delta eller bare ta del i det sosiale. Siden det er lite trolig at det kommer noe tilbud om å være massør for ett av damelagene, får jeg nok delta i det sosiale. Rusle litt rundt, kjøpe mat fra en av de mange bodene, heie litt på elevene mine og bare nyte livet her på bygda. Holder regnet seg unna vil det bli en folkefest. Blir det regn blir det en våt folkefest. 

Fra den høytidlige åpningen i 2015. Her avlegges den "olympiske ed"

Skriver om dette i neste innlegg. Nå er det på tide å komme seg på skolen for å finpusse de siste detaljene til morgendagens parade.

Ha en fin dag

PLANLEGGE DET ER VANSKELIG DET

Jeg har vel skrevet litt om dette i tidligere innlegg men må nevne det igjen. Det å planlegge noen i forbindelse med skolen og korpset, det er vanskelig det. Denne uken fikk jeg nok ett bevis på det. 

Det er mindre enn en uke til den store paraden. Selv om det begynner å bli ganske bra når vi marsjerer og spiller er det mye å gå på. Så jeg var nå bestemt på å ha full fokus på øving mot parade den uken som ligger bak oss. Mandagen gikk som vanlig melodica gruppen fikk sin tilmålte spilletid og gjør stadig fremskritt, Tirsdagens øvelse med trompetene ble også gjennomført nesten som planlagt. Disse musikantene er også i rute. Onsdag dukket en av tirsdags elevene opp, hun hadde "glemt" spilletimen på tirsdag. Kunne hun få spille nå? Siden hun var tidlig ute og ingen av onsdagselevene var dukket opp ennå sa jeg ja. Vi satte i gang.

In som denne eleven heter er dyktig og veldig musikalsk. Da hun spilte melodica i fjor var hun ofte litt bråkete og utålmodig i timen, men det var fordi hun er så musikalsk at hun lærer så mye fortere enn de andre. Det var nok derfor hun "glemte" timen på tirsdag sammen med de andre trompetene . De de andre terper på, kan hun spille som ingen ting. Etter skoleferien nå i oktober tror jeg at hun skal få spille sammen med Må. Må er den eneste som har spilt i over ett år og har dette skoleåret hatt enkelttimer fordi hun allerede kan det de andre øver på. Jeg tror Må og In kan bli perfekte solister til julekonsertene våre, derfor parrer jeg dem etter høstferien.    

Mens In spilte dukket lyre musikanten opp, hun skulle egentlig hatt spilletime på tirsdag, men ingen hadde gitt henne beskjed. Siden det snart er parade og lyren er ett horn jeg gjerne vil ha med, måtte hun også lures inn nå på onsdag.Hun fikk spille etter In. Nå dukket også saksofon, trombone og Må opp. De ble litt sure da de skjønte at klokka kunne dra seg mot 1800 før alle var ferdige. Ok tenkte jeg kanskje to av dem vil spille i morgen i stedet. Nei det gikk ikke an var svaret. Jeg måtte spørre Nipaporn.  Har de misforstått spørsmålet? I stedet for å holde på til 1800 i dag kan to av dem komme i morgen, seier jeg til henne. "Nei i morgen og fredag er skolen stengt," svarer hun." Lærerne skal på kurs og eleven skal være på en annen skole" . "Beklager at du ikke har fått beskjed før". En uke til parade og vi mister to viktige øvelser, deriblant fredagens felles øvelse. Etter noen år her på skolen er jeg ikke overasket, snarere litt oppgitt. Onsdagen ble det spilling til 1800 med to litt småsure elever på den siste timen. Det var nok ikke den spilletimen de har hatt mest utbytte av.

Nå er det forøvrig lørdag og snart klart for dagens øvelse. Jeg har blitt lovet fullt oppmøte i dag, men vi får se hvor mange som dukker opp. Jeg må også lage en ny plan for neste uke.Vi må legge inn ekstra fellesøvelser mot torsdagens parade. Tror det blir felles øvelse på mandag og onsdag. Så da har jeg en plan. Men nok en gang må jeg være fleksibel og løsningsorientert, vet aldri om det er noe de har glemt å fortelle meg. 

God helg folkens

 

Her fra en tidligere lørdagsøvelse med innlagt pause mitt i ruta vår

LYRE NY TROMPET SNART PARADE HER GÅR DET UNNA

Så vare det lørdag igjen, klokka, her på rismarkene, har akkurat passert 0700. Det er 2 timer til korpsøvelse og rundt 4 tiner til svømming. Været er som følger: 26 grader overskyet med noen truende skyer i en retning og litt lysere i en annen retning. Satser på at de lyse skyene vinner. For vi dag må vi marsjere. Kun en og en halv uke til parade så det er mye som skal på plass.

Dere som følger meg på Facebook så sikkert meldingen om at vi har fått en musikant på lyre. 

Lyre: sånn ser en ny lyre ut, vår er gammel litt rusten men låter helt greit. 

Musikanten på lyre spilte egentlig trompet. Men moren hennes mente hun hadde for svake lunger til å kunne traktere trompeten. Jeg protesterte og sa at det å spille trompet eller ett annet blåseinstrument faktisk gjør lungene sterkere og vil være en fin trening for personer med svake lunger.Men nei moren ga seg ikke så musikanten måtte kutte ut trompeten. Det var da jeg kom på at vi hadde to gamle lyrer liggende.  Den ene av dem viste seg å være spillbar og den låt også rent. Bæresele og stikke (heter det det?) ble kjøpt inn og musikanten ble veldig glad for å få sjansen på lyre. Hun har hatt en spilletime så langt. Siden hun kjenner reportoairet vårt fra tidligere tar hun dette lett. Hun er garantert klar for paraden den 28/9. 

Det gikk kun 5 minutter fra hennes gamle trompet ble ledig til den nok en gang var i bruk. Det måtte loddtrekning til. Hun som vant går i andre klasse og  har nå hatt to spilletimer. Hun er faktisk så ivrig at hun ikke vil gå når spilletimen er over. Da sitter hun ved siden av de andre elevene og følger med og lærer mer. Slike ivrige elever er det gøy å undervise. Han som tapte loddtrekningen må vente noen uker, så vil han også få en trompet og komme i gang. Dette løser vi på følgende måte.

Da vi var på tur til Jomtien i mars fik vi overrakt en gammel men spillbar trompet av en av de som hørte på oss. Denne trompeten har den siste tiden slitt med dårlig og treg 3. ventil. Jeg har gjort det jeg kunne for å fikse det men den har aldri blitt 100%. Det å spille på ett horn som ikke er helt i orden er ikke gøy og man mister fort motivasjonen. Dermed ble det besluttet å kjøpe en ny trompet. Nok en gang ble det ett "Kina horn" fra Lazada. Ja jeg vet hva noen tenker nå. Elendig blikk trompet og leketøy. Men da tar dere faktisk feil. Til vårt bruk er disse billigtrompetene helt ok. Jeg syntes de er lettspilte og helt greie. kanskje ikke den helt store klangen men det holder for oss. Etter en drøy uke ble denne levert på døren til meg. 3200 THB, rundt 800 nkr er mye horn for penga. 

Kina horn fra Lazada

Em  som fikk dette hornet er kjempefornøyd og koser seg med den. 

Endelig fant jeg ett firma som kan reparere instrumenter. De holder til i Bangkok men vi kan sende instrumentene til dem i posten. Nipaporn som har stått for kontakten med dem ordner det slik at trompeten med den dårlige ventilen blir sendt sammen med ett bilde som viser hva som er feil. Gjør de en ok jobb vil de etterhvert få lov til å overhale min velbrukte Conn trompet også. Den lengter ett en kyndig reparatør.

En ventil som  henger

Gutten som tapte denne ukas loddtrekning vil få denne trompeten når den er tilbake fra reparasjon.Dermed vil jeg ha ansvaret for å lære opp 29 musikanter. Ikke rart det har blitt 6 dagers uke på meg. Men en hobby er kjekt å ha så klager ikke.

Drømmen er nå å få noen i Norge til å hjelpe oss. Min avdøde mor gjorde en stor jobb for oss. http://panoramamusikk.no/ i Drammen er en butikk som min mor hadde god kontakt med. Fra dem her det kommet en ny trompet, munnstykker, oljer, pussekluter trommestikker, alt helt gratis. Men etter at min mor døde har vi ingen som kan hjelpe oss lenger i Norge. Så hvis noen som leser dette kunne tenke seg å bidra med noe ikke nøl med å ta kontakt. Min mor  sørget også for å hjelpe oss med å samle inn penger i Norge. Vi har en bankkonto med nr 9710 53 15051 som står i mitt navn Hans Petter Iversen. Så hvis du vil støtte oss med ett lite eller stort beløp på forhånd tusen takk. Vi har også noen instrumenter stående i Norge som trenger frakt til Thailand. Skla du eller noen du kjenner reise og har muligheten til å ta med ett instrument til oss blir vi glade. Ta kontakt.

Vi skulle egentlig marsjert i går fredag, men siden det regnet hele dagen og veiene var både våte og sølete tok vi stå stille øvelse i stedet. Det ble en bra øvelse med 27 musikanter og fullt trøkk. Hele marsjrekka vår ble gjennomspilt og jeg fikk rettet på noen småting.

Jeg har begynt å tenke på jul. Det er ennå lenge til men tida går fort. Det er skoleferie i det meste av oktober så derfor må vi begynne på julesanger allerede i august. Bjelleklang har alle instrumentgruppene øvd inn på enkelttimene og i går prøvde vi for første gang med fullt band. Jeg kan love alle i Bankruat området at det blir spilling den 24/12  som vanlig. Bare å glede seg. Så får vi se hvor mye julemusikk vi får på plass før den tid.

Ny titt ut vinduet. Joda det klarner opp, her skal det bli både marsjering og svømming. I dag er det trompet, trombone og saksofon sin tur til å svømme. Men først marsjere og øve til parade. 

Her er en videosnutt fra gårsdagens øvelse. Litt ustø kameraføring grunnet, dirigering og filming ikke er så enkelt å gjøre på en gang. Alle musikanten bortsett fra to trompeter og en trommis begynte å spille i slutten av mai. https://youtu.be/rhATgyBe_JY

Ha en god helg folkens

 

EN SLANGE, LITT HARD ASFALT, NOEN VEPS OG BIER

Dette innlegget skal handle om insekter, en slange, litt sykling samt litt såret selvtillit.  La meg starte med insektene. 

Her på rismarkene er det rikelig med insekter, faktisk så mye at jeg suger i meg noen på hver eneste sykkeltur. Når jeg drar på litt og begynner å puste med åpen munn kjenner jeg noen ganger at det er "klumper" i lufta. Siden det ikke finnes klumper i lufta er det  fluer eller mygg jeg får i meg. Noen ganger prøver jeg å hoste og rense halsen samt spytte for å få dem ut, men det har aldri virket. De som har greie på det påstår at det er mye proteiner i insekter så derfor får jeg ta det som ett kosttilskudd. Men jeg tenker med gru på den dagen jeg gulper i meg en sint veps, eller en bie. Sinte veps og bier skal det handle om nå.

På skolen er det stort tre, faktisk er det veeeldig stort. Under dette treet er det bord og sittemuligheter, her sitter jeg ofte og venter på elevene mine. Skoledagen er normalt slutt klokka 1600 men alt mellom 1500 - 1630 er normalt, derfor ankommer jeg skolen ved 15 tiden hver dag i håp om å komme i gang litt tidlig. Noen ganger er elevene klare 1500 andre ganger må jeg vente. Denne onsdagen i uka som gikk var de ikke klare. Onsdagen er speiderdag på skolen. Da øves det på flaggheis, oppstilling, det lukes og plukkes søppel, alle elevene er ute sammen med lærerne. Når de har slike dager er de aldri ferdige før 1600. Så denne onsdagen var det bare å sitte og vente under det store treet.

Under det stooore treet 

Jeg sitter og ser på elevene som øver på flaggheis, da jeg får øye på en av lærerinnene. Hun løper og vifter med armene og har litt panikk. Pung (bier) skriker hun i det hun løper forbi med viftende armer. Jeg flirer litt , men det skulle jeg ikke ha gjort. Nå har disse biene oppdaget meg. De er ikke hissige, men de er innpåslitne. Jeg flytter meg og oppdager hvorfor de er så innpåslitne. Rett over meg er det en bikube, så disse biene vil nok ha meg vekk slik at honningen deres er trygg. Jeg flytter meg, ingen grunn til å hisse dem opp  eller  dra på seg noen stikk. Lærerinnen hun skriker til og løper inn i ett klasserom og lukker døra. Etterpå får jeg vite at bier oppunder skjørtet ikke var noe hun satte veldig pris på. Hun kommer ut noen minutter etterpå rød i toppen men uten stikk.  Dagen etter er bikuben fjernet.

Torsdag kveld satt Gail og jeg ute, jeg koste meg med min daglige Chang og bare  nøt stillheten og den lille brisen som var akkurat nok til å holde myggen unna. For meg så er denne skumringstimen på terrassen med ett glass øl samt fred og ro ett av dagens høydepunkt. Det å kunne sitte slik og bare se utover landskapet og nyte, det er balsam for sjelen. Vi tenner ikke utelyset før det er nødvendig. Så hører jeg en moter som dunker som en gammel snekke. Tuk tuk med Kubota motor, lyden er ikke til å ta feil av. Ganske riktig der kommer den dunkende. Den rygger inn til Gails søster og parkerer inntil huset hennes. Foruten sjåføren er det 3 mann til, de sitter på taket av førerhuset. En lang stige ligger på lasteplanet. Søsteren kommer ut, men hva de snakker om klarer jeg ikke å oppfatte. Så kommer de over til oss. Søsteren har fått ett digert vepsebol under taket. Dette skal disse gutta fjerne. Men de må vente til det er helt mørkt slik at vepsen er inne i bolet sitt. Vi får beskjed om å slukke utelys, lukke vinduer og holde oss inne mens de jobber. Denne vepsen er farlig for Falang får jeg beskjed om. Men siden det ikke er helt mørkt ennå skal gutta drikke seg til mot. En stor flaske LaKao går på rundgang. Jeg takker høflig nei og skylder på at jeg har litt vondt i magen. Etter en halvtime er det mørkt, gutta har drukket opp medisinen og er klare til innsats. Stigen blir plassert på lasteplanet på tuk tuken, den er ikke lang nok ellers, og de begynne på jobben med å fjerne vepsebolet. Jeg blir jaget inn og får ikke med meg mer. Dagen etter er det mye veps rundt huset til søstra, de leter nok etter bolet sitt. Så antagelig var ikke all vepsen hjemme da bolet ble fjernet. Da jeg kommer tilbake fra sykkelturen min er vepsen borte. Roen kan igjen senke seg rundt husene våre.

Sykkeltur ja. Denne uka gikk turen nok en gang til Buriram. ikke på sykkel men med bil. Nå skulle  bakhjulet rettes og gearet fikses nok en gang. Frua som skjønte at jeg var irritert og kanskje kunne komme til å heve stemmen ovenfor servicemannen, valgte å vente i bilen. Jeg tok sykkelen av lasteplanet og gikk inn i butikken. Innehaveren (servicemannen) kjente meg igjen og ristet oppgitt på hodet da jeg viste han bakhjulet. Denne gangen byttet han ikke bare eiken som var røket han løsnet og justerte samtlige eiker. Felgen ble rett og fin. Så pekte jeg på gearet og sa at det var kaputt. Denne gangen tok han meg på alvor, han skrudde av drevene og holdt dem opp mot lyset. Det minste drevet var nesten uten tenner, ikke tvil om at dette var kaputt. Han foreslo at jeg byttet hele sulamitten med kjede og det hele. Samt at jeg tok ett sett som var dyrere og garantert bedre kvalitet, og slik ble det. Jeg betalte la sykkelen bakpå bilen og kjørte hjem. Endelig hadde jeg fått viljen min.

 Nye deler på plass klar for første tur

Dagen etter ut på tur, nå gikk det unna, alt fungerte prikkfritt. Ingen fusking i gearet, ingen eiker som knakk, ingen punktering, alt var 100%. Livet på sykkelen var igjen bekymringsløst.

Torsdag morgen 0615 satt jeg igjen på sykkelen, nå hadde jeg syklet helt siden tirsdag med en sykkel som var en sann fest å sykle på. 38 km var tilbakelagt og jeg hadde kun sjarmøretappen på 5 km igjen. Når jeg sykler disse rundene har jeg fått noen faste vaner. Noen steder strekker jeg ut litt muskler og lar rumpa hvile , andre steder er det drikke. Har jeg noe vann igjen i flaska er det på dette stedet jeg pleier å drikke resten. Slik var det også på torsdag. Det heller litt nedover på dette stedet, ikke mye, men nok til at jeg kan drikke uten å tape for mye fart. Da jeg hadde fått i meg resten av vannet skulle flaska tilbake i holderen. Ren rutine som jeg burde gjøre i blinde, men etter å ha bommet noen ganger med dertil påfølgende stopping og henting av vannflaske fra grøfta senker jeg blikket for å få den skikkelig på plass. Flaska er tilbake i holdere, sykkelen holder en fart på rundt 25km/t, jeg hever blikket og får øye på den. En stor jævel av en slange som er i ferd med å krysse veien rett foran meg. Jeg er så nærme at det ikke er mulighet til å kjøre utenom. Full panikkbrems, noe som medfører at bakhjulet først låser seg før det letter. Jeg kommer til å treffe slangen når jeg går på trynet tenker jeg. I det jeg faller klarer jeg å få vridd meg over på siden. Dermed unngår jeg å tryne opp på slangen og sparer nok, i tillegg til mulig slangebitt , ett mulig knekt kragebein. I stedet lander jeg på siden med sykkelen over meg og temmelig mitt i veien. 100 kg lander aldri mykt på hard asfalt. Så rystelsen kan ha blitt registrert som nok en prøvesprenging i Nord Korea, men slapp av, det var bare meg. Litt fortumlet ser jeg etter slangen, den er borte, den fikk nok sitt livs sjokk og kommer aldri mer til å krysse veien når jeg kommer syklende. Litt øm i sida kommer jeg meg på beina. En pickup stopper og spør om det gikk bra, noe jeg kan bekrefte at det gjorde. Når jeg først skulle gå i asfalten så måtet det selvsagt være en av mine bekjente fra bygda som stopper, han driver det lokale MC verkstedet og han og jeg tar av og til en øl sammen. Dermed blir det ikke mulig å holde dette hemmelig.

Siden både sykkel og rytter er like hele kun med litt ømme muskler og såret stolthet, går ferden hjem. En bekymret kone venter på meg da jeg kommer hjem. Joda hun hadde fått beskjed allerede at jeg hadde hatt acident. Jeg forklarer at jeg er like hel så jeg trenger hverken medisin eller doktor.  Da jeg ankommer skolen noen timer seinere og det pekes på meg, skjønner jeg at nyheten har nådd hele bygda. Jeg får mange spørsmål om jeg har det bra og mange mener at denne syklinga mi kan være skummel. For en Farang tåler mye mindre enn en Thai, i vertfall her i Thailand. Uansett så er det hyggelig at folk er opptatt av hvordan det gikk med meg. 

God helg folkens

 

SAMHOLD BLANT BARNA HER PÅ RISMARKENE

Jeg leser jo ofte om mobbing og annen dritt som skjer på norske skoler og i norske ungdomsmiljøer. Det får meg til å tenke hvor heldige barna her i bygda er. Her gjelder Arbeiderpartiet sitt slagord "alle skal med". Kanskje det er fordelen med en liten skole? Alle kjenner hverandre med navn, alle foreldrene kjenner hverandre. Lærerne kjenner alle elevene med navn, nu vel, ikke alle lærene. Han som driver skolekorpset sliter med navnene.Men han jobber med saken og blir stadig bedre.  

På Nongtako skole hvor jeg holder til er  det i år rundt 200 elever, fordelt på 1 - 6 klasse , ja så har vi barnehage og førskole i tillegg. For noen år siden var jeg også engasjert på naboskolen, denne skolen hadde elever fra 1 - 9 klasse, samt førskole. Det var en skole med mellom 500 og 600 elever. Her opplevde jeg heller aldri noe mobbing eller annet tull blant elevene.

 Kanskje Thailandske barn er  mindre egoister enn norske barn?  I Norge gjelder det å ha fine klær den hotteste mobilen perfekt utseendet osv. Her er det skoleuniform , jentene skal ikke ha lenger hår enn til nakken, hvis de har lenger hår skal det være flettet eller satt opp. Guttene skal også være kortklippede. Husker da min stedatter for noen år siden farget håret i skoleferien. Da skolen begynte satt det fortsatt farge igjen i håret. Hun fikk beskjed om at enten måtte fargen vaskes vekk, ellers så måtte håret klippes. Frist? Til neste dag. Sminke? Glem det. Sminke får jentene bruke på parader og opptredener, ellers er det forbudt. Siden alle bruker uniform og må ha tilnærmet samme frisyre og siden sminke stort sett er forbudt er det ingen som skiller seg ut hverken på den ene eller andre måten.  Må nevne at jeg ikke vet hvordan reglene er i resten av Thailand, men her hvor jeg holder til er det sånn.

Når man driver ett skolekorps alene med 27 spillende musikanter så kreves det mye av læreren. Men jeg krever også mye av elevene. Dere er 27, jeg er bare en, pleier jeg å si til dem, så hvis dere vil lære å spille og vil at bandet skal bli så bra at jeg kan forsvare en tur til  Jomtien for å spille, da må dere følge med å holde kjeft når jeg snakker. Ikke alltid, men veldig ofte er det nok til å få full oppmerksomhet. Her som i alle andre settinger er det noen som tar ting veldig lett og noen som trenger litt lenger tid. Det fine er at de som tar det lett de hjelper mer enn gjerne til med å vise de som trenger litt lenger tid.  Med slike elever er det ikke noe problem å lære 27 nybegynnere å spille. Ikke bare å spille men spille så bra at vi faktisk kan opptre og vise oss fram. 

På lørdager, hvor øvelsen er for dem som harv lyst og anledning har det nå blitt en tradisjon og dra å svømme etter øvelsen. På det meste har jeg hatt med 18 barn og det var kun meg som var med som voksenperson. Dette hadde aldri gått med norske barn, men her er de så disiplinerte at det aldri blir noe tull. De har også fått beskjed om at jeg betaler for svømming (og noen ganger leie av badetøy siden ikke alle har)men skal de spise eller drikke der må de ha penger selv.  Dette er ett fattig strøk og ikke alle familier kan sende med barnet 20 Bath eller mer . Men hva skjer? Joda de som har fått med penger deler maten og brusen med dem som ikke har noe. Jeg blir like varm i hjertet hver gang jeg ser dem sitte å kose seg med litt mat og brus på deling. Jeg som voksen kan slappe helt av, de ordner opp selv. 

På lørdagssvømming

Er det aldri noe slåssing eller krangling? Lurer du på nå. Joda det hender at noen blir sinte og slåss litt og at noen gråter. Men det er sjelden. Noen minutter seinere er de stort sett venner igjen. 

Siden jeg har verdens beste elever har jeg nå besluttet å ofre en fridag for å gjøre tilbudet enda bedre og de kommende konsertene enda bedre. Fram til nå har jeg hatt fri søndag og mandag. Men fra i morgen mandag så ofrer jeg mandagene  for å gjøre bandet bedre. 

Så bestill flybillett kom og feire jul her i Bankruat. Vi skal spille for deg på julaften som vi pleier, bare i år enda større og bedre. Vi gleder oss

AUGUST ER HISTORIE SYKLING OG TALLENES TALE

Kjære lesere, jeg må benytte anledningen til å takke for alle råd og tilbakemeldinger på de to siste innleggene som handlet om sykling og sykler. Takk for alle gode råd. Den sykkelen jeg har nå kommer jeg  nok til å ha en god stund. Rett og slett for at mitt  budsjett ikke tillater noen store investeringer for tiden. Jeg har ikke hatt muligheten til å reise for å rette hjulet, så jeg sykler nå med en røket eike og litt kast i hjulet. Det har ikke blitt noe verre så det MÅ holde ett par turer til.

Her en selfie far en av mine turer

Når jeg sykler så bruker jeg sykkelcomputer på telefonen, to stykker faktisk. Før så syklet jeg med telefonen i lomma. Dette medførte ett stort  forbruk av ørepropper. Ledningene ble bøyd og røyk etter noen uker. Så fant jeg  en fin telefonholder på Lazada. Ikke var den dyr heller. Etter at den ble montert har jeg ikke kjøpt nye årepropper en eneste gang. I tillegg er det lett å lese av fart og andre data mens jeg sykler.

Her ser dere telefonfestet. Genialt

Hvilket app bruker jeg?  Jeg bruker Samsung sin app, Health, som underveis gir meg tilbakemeldinger på både fart og distanse. I tillegg bruker jeg en som bare heter Bikecomputer, denne har jeg brukt helt siden jeg startet med sykling her i Thailand. Denne appen har logget samtlige km jeg har syklet den er ikke veldig avansert (jeg bruker gratisversjonen) men den er utrolig stabil. Hver måned fører jeg syklet distanse inn i ett regneark som en slags dagbok. Sånn blir det når man liker å lage statistikk og samtidig har (alt for?) god tid. Siden jeg har disse tallene skal jeg dele noen med dere.

Hittil i år har jeg syklet 5018 km. Noe som for meg er ny rekord. Det beste hele året jeg har hatt hittil var 2015 hvor jeg syklet 4401 km totalt. Så 2017 er allerede etter 8 måneder det beste så langt. August er årets beste måned så langt der logget jeg 950 km, noe jeg er godt fornøyd med. Juli som er nest beste måned ble det logget 714 km. Men som dere vet juli var preget av mye husbygging og det ble derfor mange dager hvor det ikke var tid til å sykle.  Siden jeg startet med mine morgenturer i november 2014 har jeg totalt syklet 13905 km.  Jeg har brukt 4680 Bath på dekk og reparasjoner av syklene mine.  Så km kosten er ikke så veldig stor. 

Om det er trygt å sykle her? Der hvor jeg sykler er det trygt, flotte veier med liten trafikk. Jeg bruker også en gul vest slik at jeg skal syntes ekstra godt. Det som kan være plagsomt er løshunder, disse skal passe på og vokte sin del av gata. En syklist de ikke er vant til å se skal jages. Før så brukte jeg en elektrosjokk sak. Når jeg tok fram den og fyrte av var smellene som oftest nok til at bikkjene bråsnudde og og løp hjem. Men jeg husker en bikkje som ikke var redd den pistolen. En kamerat av meg var ute å gikk og støtte på denne bikkja, jeg hadde forøvrig advart han mot den. Bikkja brydde seg ikke om smellene fra elektro våpenet hans. Den gjorde tegn til å angripe, noe den også gjorde. Min kamerat ventet til hunden var helt innpå han, så satte han pistolen i snuta på bikkja og trykket på knappen. Det virket. Siden den dagen var det nok å ta fram våpenet så stakk bikkja og gjemte seg. Nå bruker jeg ikke dette våpenet lenger.  Jeg har oppdaget at det holder å stoppe og se hardt på disse bikkjene, da gir de seg. Noen ganger får de også en dusj av vannflaska mi. Er dte bnoe thaihunder ikke liker så er det å bli våte.  Bilene tar stort sette hensyn og passere meg med god klaring, noe som ikke alltid var tilfelle i Norge.  Så selv om Thailand har en av verdens verste statistikker når det gjelder drepte i trafikken så føler jeg meg hel trygg. Men bevares det finnes mange veier her i distriktet som ikke er egnet for sykling, men slike veier finnes det også veldig mange av i Norge. Men med min erfaring så langt. Thailand er ett flott sykkelland.

Ha en god helg folkens 

 

SYKKEL OG HJELPSOMME THAIER DEL 2 DYRT OG DÅRLIG

Ett par dager etter turen med med Wilbert var det tid for å skaffe seg ny sykkel. Jeg hadde sjekket Thailands svar på Finn for å se om det var mulig å skaffe seg en brukt sykkel av kjent merke til en god pris. Det var det faktisk, men da måtet jeg reise enten til Pattaya eller Bangkok. Litt lang for kanskje finne ut at annonseteksten ikke stemte eller at sykkelen var solgt mens jeg satt i bilen. I stedet ble det tur til Buriram og servicemannens sin nye butikk. Siden jeg var der sist hadde han flyttet inn i helt ny butikk litt lenger ned i veien. Hans gamle butikk var egentlig ett verksted hvor det sto stablet nye sykler overalt samt at det også hang en god del i taket. Nå hadde han fått seg ett lokale som kunne minne mye om en Norsk butikk, hvor syklene ikke lenger var stablet i høyden men nå sto pent utstilt i lokalet. Sjefen selv var ikke tilstede, men til gjengjeld var det en ung pen dame som villig fortalte om priser og  annet på de syklene jeg kikket på. Etter å ha prøvesittet noen sykler sto valget mellom en Merida sykkel og en Trek sykkel. Trek sykkelen var det kampanje på kunne damen fortelle. Den hadde tidligere kostet 20 000 THB men var nå satt ned til 15 000 THB. I tillegg ville jeg få med gratis hjelm to lykter samt drikkeflaske hvis jeg kjøpte Trek sykkelen. Tok jeg Merida sykkelen, som også var priset til 15 000 var det ikke noe innbakt i prisen. Dermed dreit jeg på draget og kjøpte Trek sykkelen. 

Verste møkkasykkelen jeg noen gang har hatt. Bildet er tatt på en dag den ikke gikk i stykker

Vel hjemme var det klart for prøvetur. Jeg sykler alltid tidlig på morgenen før det blir for varmt, men med ny sykkel så måtet jeg bare ut å teste, selv om temperaturen var på mye over 30 grader.  Allerede etter noen få meter kjente jeg at dette vare andre saker enn min gamle billigsykkel. Da jeg etter en km kom ut av byen og inn på landeveien og kunne tråkke på, lurte jeg på om sykkelcomputeren på telefonen min var helt på jordet. Så fort hadde jeg aldri syklet på denne veien før. Men den var riktig, det var bare det at alt rullet lett og fint. Prøveturen ble på rundt 20 km i varmen. Svett og fornøyd kom jeg hjem og var strålende fornøyd med nyanskaffelsen. Men hvor lenge var Adam i paradis?

Allerede etter 4 uker begynte gearet å fuske. Når jeg kjørte på det tyngste gearet og brukte krefter hoppet kjede over ett tannhjul eller to. Var virkelig kjedet eller tannhjulene i gearet utslitt etter mindre enn 1000 km? Sykkelen ble lagt bak på bilen og ferden gikk tilbake til butikken (legg merke til at jeg ikke lenger kaller innehaveren service mann). Da vi kom var det kun den unge damen som var i butikken. Jeg forklarte henne problemet med gear/kjede. Nei dette hadde ikke hun greie på hun måtte ringe til the boss. Etter en halvtime kom sjefen sjøl. Jeg forklarte problemet nok en gang og spurte om det var så at kjede eller tannhjul måtet skiftes. Nei, han ristet på hodet, kun en justeringssak sa han. Wire og gearskifter ble justert. Nå er det i orden, fikk jeg beskjed om. Jeg tok sykkelen med ut og prøvde den. Det var ikke mulig å komme opp i noe fart utenfor butikken alt for mye trafikk, men det kjentes greit ut. Jeg betalte de 100 Bhatene han forlangte og reiste hjem.

Dagen etter fungerte gearet 100% til jeg hadde syklet rundt 20 km. Så begynte det nok en gang å glippe på det tyngste. Det ble å kun bruke det tyngste gearet når det gikk nedover eller var helt flatt uten motvind. Men nå fikk det være sånn til neste gang jeg skulle til Buriram. Det er tross alt 6 mil hver vei.

Den 17/7 hadde sykkelen rullet 1109 km siden den ble kjøpt. Gearet fusket som vanlig på det tyngste mens de andre gearene var helt ok. Denne morgenen skulle jeg nok en gang bli kjent med en hyggelig Thai. Det ble punktering. Ikke mer enn 10 km fra heimen. Som vanlig stoppet det en bil og tilbød meg å sitte på. Sykkelen ble lagt bakpå og ferden gikk hjem. Som vanlig ville den hjelpsomme sjåføren ikke ha betalt. Men han tok da til slutt i mot min hundrelapp selv om det sikkert bød han i mot. 

Bakdekket var nå ganske så slitt,  jeg så dermed ingen grunn til å lappe, her var det bare å kjøpe ett nytt. 111 mil det var altså så lenge ett moderne bakdekk skulle holde, tenkte jeg mens jeg kjørte til Buriram. Nytt bakdekk og ny slange ble montert. Gearet ble også justert selv om jeg hadde mine bange anelser om at det ikke hjalp. 1100 Bhat fattigere gikk ferden hjem. For den prisen kunne jeg fått tre dekk til min gamle sykkel. Det koster å være kar. 

Gearet var same shit også etter denne justeringen. Nå hadde jeg gitt opp og brukte sykkelen slik den var. Men den 18/8 (ja jeg fører logg) kom det ett lite smell far bakhjulet. Jeg skvatt til å kikken ned. Hjulet gikk skjevt, her måtet det være en eike eller to som var gått. Ganske riktig en av eikene var røket. Jeg bestemte meg for å sykle hjem. Sykkelen var jo kjørbar. Kjørbar var den i 150 meter. Så punkterte den. Den eika som hadde røket hadde hadde røket helt inne ved felgen. Dermed hadde den biten som satt inn i felgen stukket hull på slangen. Bare å begynne å trille. Denne gangen var jeg ganske nærme huste til en av Gails slektninger. Planen var å trille dit og se om de kunne kjøre meg hjem. Så lang kom jeg ikke. En dame på en gammel motorsykkel stoppet. Jeg måtte sette meg bakpå mens jeg holdt i sykkelen. Hun ga gass og vi trillet avgårde. Jeg hadde forsøkt å forklare henne at jeg skulle til huset til slektningene, men nei hun kjørte forbi. 300 meter senere stoppet hun ved ett motorsykkel verksted . Før jeg rakk å si takk eller tilby meg å betale litt var hun borte. Mekanikeren kom ut og jeg pekte på hjulet. Joda, lappe kunne han gjøre. fikse eikene kunne han ikke.Hjulet ble lappet og jeg betalte 20 Bhat for jobben. Det kostet kun 10 men siden jeg ikke hadde lommer fikk han beholde vekslepengene. Jeg kom meg hjem og la sykkelen på bilen. Nok en gang gikk turen til Buriram.

Hjulet ble rettet ny eike ble montert, jeg spanderte også en ny slange. Nok en gang foreslo jeg at det måtte være kjede eller det minste tannhjulet i gearet som var problemet. Men nei. Ny justering. Denne gangen holdt han på i 10 minutter. Han var nå så sikker på at han hadde gjort en perfekt jobb at han ikke ventet mens jeg prøvesyklet. Som vanlig fungerte det utenfor butikken. Jeg reiste hjem 300 Bhat fattigere.

Dagen etter ut på tur, gjett hvor lang jeg kom, Rundt 9 km punktering, på bakhjulet. Som vanlig. Denne gangen var det Gail som kjørte meg til det samme verkstedet jeg hadde vært på dagen før. Mekanikeren så ordentlig lei seg ut da jeg kom. Så jeg fikk Gail til å forklare han at det ikke var han som hadde gjort dårlig jobb dagen før. Da han tok ut slangen kom det en liten eikebit ut. Eksperten i Buriram hadde byttet eike satt i ny slange men glemt å sjekke felgen for løse deler. Slangen ble lappet felgen ble sømfart for flere løse deler og 10 Bhat skiftet eier, dvs det ble som dagen i forveien rundet opp av meg til 20 Bhat. Lykkelig kunne jeg fortsette dagens runde, uten andre problemer enn ett gear som ikke gjorde jobben, men det var jeg jo vant til.

På Verksted med flatt hjul dag 2

Dagen etter gikk turen uten problemer, ja bortsett fra gearet da. Så kom lørdagen og ingen sykling. I går, søndag, derimot var det sykkeltur. Det regnet ganske mye på morgenen så jeg satt værfast i heimen og skrev gårsdagens innlegg, før regnet ga seg og jeg kunne legge ut på runden min. Det var fin temperatur vindstille litt vått her og der men ellers fint å sykle. En titt på sykkelcomputern viste at jeg lå på snittfart langt over det vanlige. KLANG sa det fra bakhjulet. Ganske riktig der hadde det røket en ny eike. "Fy faen for en drittsykkel" , sa jeg til meg selv. Jeg stoppet og så på skaden. Eiken var røket ved navet denne gangen, så sjansene for å punktere ville være minimale. Det var tross alt søndag og de fleste  verksteder har stengt. Jeg bestemte meg for å ta hele runden ferdig. Joda det gikk, med ett bakhjul med betydelig kast i kom jeg rundt. Mens jeg syklet bestemte jeg meg for at nå må jeg finne en annen til å fikse sykkelen eller gi faen i hele møkka sykkelen og kjøpe meg en billig sykkel i stedet. Siden sjansen for å finne en kvalifisert sykkelsmed er relativt liten blir det vel til at jeg sykler så lenge bakhjulet går rundt. Så får jeg se hva jeg gjør etter det. Blir det ny billigsykkel eller kanskje joggesko? 

En ting er dog sikkert. Jeg har kjøpt min siste sykkel av merke Trek. Styr unna det merket folkens.    

  

SYKKEL OG HJELPSOMME THAIER

Som mange av dere vet starter jeg stort sett dagen med en sykkeltur. Da jeg begynte med dette for ett par år siden hadde jeg en gammel brukt sykkel kjøpt for 1500 THB på ett grensemarked  ved Cambodsja (Chong Chom). Denne sykkelen var tung og solid og gjorde en god jobb helt til kranklageret sa takk for seg. Min lokale servicemann bare ristet på hodet. Deler til denne fantes ikke.

Min første sykkel her i Thailand. Bildet er tatt på en tur jeg satt værfast

Dermed måtte en ny sykkel kjøpes inn. Nok en gang gikk turen til Chong Chom, her er det mange tusen sykler å velge i, både brukte og nye. Jeg lette først blant de brukte uten å finne noe som passet til mine krav og lommebok. Så kikket jeg litt på de nye syklene. Prøvde også ett par stykker men prisen var for høy til mitt noe begrensede budsjett. Men tilslutt fant jeg en sykkel som virket grei nok og da jeg hadde prutet ferdig var prisen også innenfor budsjett.

Min nye sykkel av det kjente merke Comp

Lykkelig kjørte jeg hjem med ny sykkel bak på pickupen. Jeg visste at det ikke var noe toppsykkel og at den ikke ville vare evig men det var dette jeg hadde råd til. Sykkelen viste seg å være bra den på tross av prisen.  Mens jeg hadde denne ble turene langsomt økt i både lengde og hastighet. De orginale nylondekkene fra fabrikken var de første som sa takk for seg, noe annet hadde jeg heller ikke ventet. Men da det skjedde hadde jeg flaks, kun 500 m fra heimen sa bakdekket takk for seg og flatet ut. Trille de siste 500 meterne var ikke noe problem. Min lokale servicemann monterte nye dekk både foran og bak og sykkelen var klar til neste dag. Denne sykkelen hadde ett enkelt Shimanogear uten noe finesser, dermed var det helle rikke mye som kunne ryke annet enn gearwire. Så i nesten ett år syklet jeg uten punktering eller annet trøbbel. Men så sa gerawireren takk for seg. 15.km  med bare det tyngste gearet gikk på ett vis. Takker værgudene for at det ikke var motvind den morgenen. Ny wire ble montert samme dag. Men nå begynte kranklageret å synge på siste verset, men jeg tenkte at det er litt tyngre å tråkke men det er bare mer trim. Så jeg fortsatt å sykle. Så, tidlig en morgen 28.km fra heimen låser det seg. Kranlageret har ikke bare sunget på siste vers, nå har det sunget ferdig, det var ikke mulig å tråkke lenger. Jeg tar telefonen for å ringe til frua, hun er på jobb og telefonen ligger under setet på scooteren, ikke noe svar. Jeg begynner å trille. Etter rundt 100 meter stopper en pick up. En eldre herre peker på meg og spør hvor jeg skal. "Bankruat" , svarer jeg. Han skal samme vei, så dermed blir sykkelen lempet bak på pickup'en hans og jeg får plass inne i bilen. Da vi kommer til Bankruat spør han hvor huset mitt er. Jeg forklarer at jeg kan gå herifra. Men nei, han insisterer på å kjøre meg helt hjem. Dermed blir jeg kjørt helt til døra. Jeg har alltid 100 THB i lomme når jeg sykler, i tilfelle det skjer noe. Jeg tar fram pengene og vil betale for hjelpen. Men nei, han vil ikke ha penger. Jeg takker pent for hjelpen og han vinker og smiler i det han kjører avgårde. 

Min lokale servicemann har nå lagt ned verkstedet sitt og flyttet. Kanskje jeg var den eneste kunden? For å få byttet kranklager må jeg til Buriram. Jeg fikk forklart veien av noen som har vært der før. Jeg finner verkstedet, som ikke bare er ett verksted, men en butikk full av sykler. Her er alle de kjente merkene. Mens innehaveren bytter lager på min sykkel kikker jeg på nye sykler til øyet blir stort og vått. Neste gang  skal jeg kjøpe en skikkelig sykkel her, tenker jeg da jeg 500 THB fattigere men med nytt kranklager (som jeg nå har lært heter kassett) kjører hjem. Min billigsykkel er igjen klar til dyst. 

Nå går det noen måneder uten problemer, min daglige runde er nå i underkant av 40. km. Så skjer det noe nok en gang. Pedalen ryker tvers av. Dvs den brekker slik at litt av den sitter igjen inne krankakselen. Nok en gang skjer dette langt hjemmefra. Jeg begynner å trille. En liten hvit bil stopper og damen som kjører lurer på om jeg trenger hjelp.  Jeg gjør jo det, men hun har da ikke plass til sykkelen min.Men hun har ett hus like borte i veien, jeg kan sette sykkelen dert så kan hun kjøre meg hjem og jeg kan hente sykkelen seinere. Slik blir det. Damen kjører meg hjem, jeg henter tar bilen og reiser tilbake for å hente sykkelen. Om damen ville ha penger? Nei, men denne gangen ga jeg meg ikke og truet på henne hundrelappen min. 

Nok en gang gikk turen til Buriram og min nye servicemann. Joda han kunne fikse dette også, men orginale deler hadde han ikke, men hvis det var greit for meg med en brukt krankarm kunne han fikse det her og nå. Sykkelen ble nok en gang fikset og siden jeg likevel var her ble det montert nytt bakdekk og ny gearwire. Sykkelen var som ny i mine øyne. Faktisk litt bedre.

Nå gikk det en lang periode hvor alt virket som det skulle hele tiden, ikke en gang punktering skjedde. Så en morgen avtalte jeg å sykle sammen med en kamerat. Han er noen ør yngre enn meg og har nok en mer sykkelriktig kropp. Men siden han akkurat hadde kjøpt sykkel og dermed ikke var vant til å sykle i varmen tenkte jeg at dette skulle bli jevn match. Selvfølgelig skulle vi ikke konkurere, vi skulle bare ha en hyggelig morgentur sammen. Da vi møttes på avtalt sted hadde Wilbert, som han heter, allerede syklet 9 km hjemmefra. Jeg hadde syklet en km. Vi la i vei i ett ganske rolig  tempo og vi pratet om løshunder som noen ganger kan være ett problem når vi sykler. Men ettersom vi syklet økte farten gradvis og det ble mindre prat. Jeg tråkket og holdt god fart, men la merke til at Wilbert kunne trille og hvile litt innimellom, hvis jeg prøvde det mistet jeg farten. Mine bein var dømt til jobbe hele tiden. 

Wilbert hadde vært hos min servicemann i Buriram og kjøpt en skikkelig sykkel en Merida med 29 tommers hjul. Forskjellen på syklene våre kom virkelig til syne på veien tilbake. Wilbert pratet og trillet avgårde mens jeg svettet og tråkket det jeg var kar om for å holde følge. Det er ikke mange bakker på ruta mi men noen slakke hellinger er det. Der kunne Wilbert ta med seg farten utover sletta, mens mine grove dekk og 26  tommers hjul samt litt slitne hjullagere måtte tråkke. Det siste Wilbert sa til meg da vi skiltes var: " Get a new bike" . Og slik ble det. Noen dager seinere gikk turen til Buriram og min servicemann. Denne gangen for å kjøpe ny sykkel.

Alt om den nye sykkelen i neste oppdatering.    

 

GUTTETUR TIL PATTAYA FOR Å STEMME

Som lovet i forrige innlegg, her skal dere få en rapport fra helgens tur til badebyen Pattaya. 

Tidspunkt for avreise var avtalt til 0700 på lørdag. Og slik ble det. Tre glade herrer på tur for å gjøre sin borgeplikt. Tom og jeg foran og Anton lettere sammenkrøpet i baksetet. Baksete og baksete fru Blom. Det er egentlig ikke noe baksete på Mr Dark Blue, det er mer en benk enn ett sete. Benplass som gjør at selv de billigste flyselskapene har veldig mye mer plass, samt ett ryggstø som er en pute limt fast i veggen til kupeen. Så i dette torturkammeret skulle Anton sitte i drøye 5 timer og 38 mil. Utrolig nok klare han det uten varige men. 

Siden det var trangt for nevnte Anton ble det til at vi foretok en del stopp underveis. Vi hadde  relativt god tid, så ingen grunn til hverken å sprenge fartsgrenser eller avvenne mine to venner fra å røyke. På andre stopp tok undertegnede og kjøpte seg pølse med ketchup. Pølsene blir servert i en plastpose ketchupen sprutes ned i plastposen og det hele spises med en spiss pinne. Fort å spare søppel takket jeg nei til en ekstra plastpose utenpå den med pølsebitene i. Noe som skulle vise seg å være veldig dumt, siden pinnen til å spise pølsebitene med var veldig spiss. Dermed stakk jeg hull i posen men oppdaget det ikke før pølsebitene var spist og min fine hvite t-skjorte  hadde fått en pen stripe av ketchup. Så lærte jeg at det alltid skal være to plastposer når man spiser slike pølser.

Bildet er tatt før pølseulykken

Resten av kjøreturen gikk uten noen større avvik og dermed var vi framme på sjømannskjerka rundt klokka 1300.  Jeg byttet t skjorte før vi gikk inn. Nå hadde jeg sjansen til å søle grøt på den reine skjorta. Vi betalte for grøt og ga beskjed om at vi skulle stemme. Joda, ikke noe problem, men spis grøten først det er flere som skal stemme fikk vi beskjed om. Jeg fikk en diger porsjon med grøt, kanel og smørøye ble det også samt rød saft. Nå skulle det nytes,reine julekvelden. Mens vi spiste kom flere bort og takket for sist. Sist, det var i mars da vi var her på en meget vellykket korpstur. Jeg fikk også se noen bilder fra denne turen og se ett par videoer fra vi spilte. Hyggelig og gøy å se. (for dere som har lyst til å se noe fra denne turen kan klikke her https://www.youtube.com/watch?v=g19ywX2l91o  ) Korpset mitt ble ønsket hjertelig velkommen tilbake neste år. Får vi til 17.mai blir det topp, hvis ikke blir det i slutten av mars.

Så var det tid for stemming. Siden det er hemmelig valg ble vi geleidet en og en inn på kontoret, her fikk vi utdelt stemmeseddel, denne skulle legges i en brun konvolutt som deretter ble lagt i en større konvolutt som ble adressert til stemmekontoret der vi hørte hjemme i Norge. Siden jeg for tiden har adresse hos min datter i Norge, som akkurat har flyttet husket jeg ikke adressen. Men med internett og ett lite søk på meg selv kom riktig adresse opp. Dermed gikk alt i orden og jeg fikk sagt min mening om hvem skal styre i Norge neste 4 år. 

Etter stemmegiving var det shopping. Kirken har en kiosk som selger diverse norske varer. Jeg endte opp med noen bokser med Stabburets makrell i tomat, mine reisevenner var mer sugne på norske smaker og handlet både Mills kaviar og diverse Toro produkter. Så da vi satte oss i bilen for å kjøre til hotellet var vi både mette og ferdigshoppede. Nå skulle bilen parkeres før vi måtet finne ett kontor. Det var jo tross alt lørdag. 

Lørdagskontor ble det 

Etter lørdagskontor en skikkelig middag og ett par øl til var det en mett og fornøyd gjeng som ruslet bort til hotellet. Undertegnede gikk og la seg og drømte om neste korpstur som blir i mars eller mai. 

Søndag morgen og en skikkelig frokost på nabohotellet. Bufeet til 190 B helt ok. Som vanlig spiste jeg såpass at de ikke tjente noe penger på meg samt at jeg kunne skippe lunch. Vinn, vinn for meg.  Da frokosten var fortært ble det ut å gå. Passe temperatur å gå tur i. Innen dagen var omme klokket jeg inn 14 km på telefonen. Helt grei mosjon som ble belønnet med en tur på Svensen Icecream. Dermed var de forbrente kaloriene tilbake i kroppen. Best å passe på vekta. 

Utsikt over Pattaya bukta

Søndagen ble avsluttet med pizza og øl. De to som ikke skulle kjøre dagen etter tok noen flere øl, mens jeg ruslet tilbake til hotellet. Der sparte jeg de penga.

Mandag og frokost klokka 0800, nok en gang bufeet og nok en gang  passe på at de ikke tjener penger på meg. Etter noe som altså ble en solid frokost var det avreise. Anton og Tom skulle nå bytte plass. Tom krøllet seg sammen og fikk plass på bakerste benk. All honnør til både han og Anton som klarte å holde ut baki der i over 5 timer hver seg. Men hva gjør man ikke for å få sitte på med meg? På turen hjem ble det mange kraftige regnskurer. Så hadde vi kjørt MC som vi opprinnelig planla ja da hadde vi blitt skikkelig våte. I stedet satt vi tørt og gått inne i Mr Dark Blue og vi som satt foran nøt turen. 

Når det regner som verst her da er man rett og slett nødt for å slakke farten, rett og slett for at vinduspusserne ikke klarer å ta unna. Dere som kun har opplevd skybrudd i Norge vet ikke hav jeg snakker om. Men ta ett kraftig norsk skybrudd og gang med 10 så er vi der. Når det står på som verst er jeg ofte nede i tilnærmet gangfart på bilen, rett og slett fordi det er vanskelig å se veien.  Selvsagt også med nærlyset tent. Mange Thaier mener nok at jeg er en dårlig sjåfør. Kjører sakte når det regner, kjører med lys på og noen ganger med varselblinkere på i tillegg. En skikkelig god sjåfør her i Thailand han kjører like fort uansett vær, nærlys skal kun brukes når det er skikkelig mørkt, ikke ellers. En middels dårlig sjåfør slakker farten ørlite når det regner, han bruker kun parklys helt til det  blir skikkelig mørkt. I motsetning til meg som har lært å kjøre bil i Norge er jo se fleste thaier, i egne øyne, født ferdig utdannede sjåfører. Det er derfor det nesten aldri er ulykker her. Men nok om det. 

Vi kom oss velberget hjem, vi rakk mandagens kontor og alle var vi enige om at det hadde vært en fin tur.  

17.08.2017

Det drar seg mot valg i gamlelandet og i den forbindelse blir det en tur til storbyen for å stemme. Storbyen i denne sammenhengen er Pattaya. Her er det faktisk 2 steder vi kan forhåndsstemme, både sjømannskirken og konsulatet. Siden vi velger å reise på lørdag og hjem mandag morgen blir det kjerka på oss. Planen er å kjøre hjemmefra ved 7 tiden lørdag morgen, da skal vi være framme ved Sjømannskirken mellom 12 og 13. Dermed skal vi få med både lørdagsgrøt og stemming. Det blir 2 ting på en gang det Hvem er vi? Lurer du på nå. Joda det er mine gode venner Anton og Tom. Opprinnelig var det meningen å kjøre MC og det var faktisk 2 til som ville være med. Så jeg så for meg en liten kolonne som kjørte mot Pattaya Men disse to har måttet trekke seg. På grunn av  regntid og det faktum at en i følge for tiden ikke har en skikkelig langturs MC blir det bil. I stedet for en koseweekend med Røde blir det biltur med Mr.Dark Blue i stedet. Så før jeg heller ta Røde på en langtur om ett par uker.

Mr Dark Blue

Det passer også bra å reise denne helga siden  musikantene mine skal på tur sammen med resten av skolen både fredag og lørdag. Etter forrige ukes konsert er det nå den store paraden i oktober vi øver mot. Så hver torsdag og lørdag fremover blir det marsjering. Marsjering ja. Det er en stor utfordring for trommegutta. Det er varmt det er tungt og attpåtil skal de gå i takt, holde formasjonen samtidig som de spiller. Vi har fått det til tidligere år så vi skal klare det i år også, selv om vi i år ikke har så mange storvokste trommisser. Jeg er også spent på hvordan vår saksofonist vil takle og marsjere med tenorsaksofonen. Jeg har kjøpt inn ny sele til henne men saksofonen er fortsatt like tung. Det finner jeg ut om en time, for da er det marsjøvelse. 

Ellers så er det lite å melde fra bygda. Livet går sin vante gang. Opp om morgenen se på NRK sine nyheter fra dagen i forveien, ut å sykle ett par timer for så  enten å ta unna noe forefallende eller som i dag gjøre ikke noe noen timer. Litt før 1500 ut på skolen og holde på med der til nærmere 1800. Og sånn går no dagan.

Neste oppdatering skal nok handle om Pattaya. Så her er det bare å glede seg

MORSDAG OG KONSERT

Det har blitt en tradisjon på skolen at skolekorpset har premiere på morsdagen. Når musikantene begynner etter ferien i slutten av mai er dette første mål for sesongen. I år er det som tidligere skrevet ett rekordstort korps  Hele 28 musikanter er med i år. Når skolen består av rundt 100 elever (ikke medregnet barnehage og førskole) er dette veldig bra. Siden jeg driver dette helt alene har jeg  nå måttet innføre inntaksstopp, jeg har ikke mulighet til å ha flere elever. For mange korps i Norge ville dette vært ett luksusproblem. For meg er litt trist at ikke flere kan få være med  men de som står på venteliste får sjansen neste år.  I år er det også første gangen vi har rekruttert med tanke på fremtiden. De foregående årene har automatisk de eldste elevene fått spille trompet og trombone, i år er disse instrumentene fordelt fra 2 - 6 klasse, dermed er dette siste året hvor jeg har startet helt forfra. Melodica musikantene, 12 stykker i alt, kommer fra 2 og 3 klasse. Noen av disse musikantene vil neste år begynne på trompet, dermed får jeg elever som allerede kjenner låtene våre, noe som gjør opplæringen på trompet enklere.Nei nå skriver jeg meg helt bort, dette skulle jo handle om morsdagen.

"Vi planlegger å starte 0830" , sa Nipaporn til meg dagen forveien, før hun la til: "Men du vet jo hvordan det er med oss og klokkeslett". Etter noen år her så har jeg fått en viss erfaring med det ja. Derfor svarte jeg bare at jeg skal være på plass i tide. Rundt kvart over åtte var jeg på plass på skolen. Jeg ble ikke overasket over at det var langt igjen til alt var klart. Her var det bare å stresse ned. Alle elevene skulle opptre i dag og det var mange flotte kostymer å se. Jentene sto i kø foran klasserommet til Nipaporn, her var det sminkerom. Som vanlig var vår lokale katoy på plass som sjefsminker. Når man har godt med skjeggvekst og er ganske grov i huden blir man god til å sminke. Vår lokale katoy er nemlig ikke noe femi type, han/hun har kropp som en tømmerhogger og er 190cm høy, ikke lett å finne kjoler og damesko da. Men som sagt det å legge på sminke er han/hun god til. Den ene jenta etter den andre kom ut stolte som bare det med skinnende  lepper og røde kinn. Jeg stilte meg opp i køen til stor latter fra både lærerinner og sminkør. Men jeg ble høflig avvist. Istedet fikk jeg beskjed om å gå opp til fellessalen hvor festlighetene snart skulle starte.  Der ble jeg møtt av rektor som vaiet og jeg vaiet tilbake. I år som tidligere år skulle jeg selvsagt sitte sammen med rektor, landsbyhøvding og representanten for kommunen. Ja det er en stor ære å få sitte på æresplass. Etterhvert ble salen fylt opp av elever og mødre og seremonien kunne starte. 

Salen var full av forventningsfulle elever 

Som vanlig var det først tale av rektor, deretter fellessang til ære for dronningen. Så var det klart for dagens hovedpersoner. Mødrene og bestemødrene. Her på bygda bor de fleste barna sammen med med besteforeldrene. Mor og far er gjerne i Bangkok, Pattaya eller andre steder for å skaffe inntekt til familien. Så i år som fjor var det flest bestemødre i salen, med en og annen mor innimellom. Vi begynte med barnehagen mødrene/bestemødrene til disse barna gikk opp på senen og satte seg, så kom barna og knelte foran sine respektive og overrakte en blomst. Barna fikk så klemmer og ett armbånd med en seddel i fra sin bestemor eller  mor.  Slik gigg det slag i slag til alle elevene hadde vært på senene sammen med sine. Nå var det endelig klart for show. I år var det korpset som skulle åpne forestillingen. 

Musikantene løp til musikkrommet for å hente sine instrumenter. Jeg klarte i alt kaoset og få stemt saksofonen til Preiw og trompeten til Maa. Disse to skulle spille solo sammen og derfor litt viktig at de var sånn nogenlunde samstemte.  Musikantene stilte opp slik vi hadde øvd på dagen i forveien og vi var klare.

"If your happy and you know it clap your hands" runget utover salen. Musikantene ga jernet. Denne låta gikk rett over i "Super G" . Her kom også trommene inn, de gutta sparte ikke på noe, det ble veldig mye trommer. Men låta satt som ei kule.  Vi roet det hele ned med "When the saints" den åpnet stille og rolig kun med tenorsaks. Preiw som saksofonisten heter leverte varene, da hun hadde spilt låte en gang kom Maa snikende inn med trompet, slik at 2. gang ble en duett med saks og trompet nydelig. 3. gang kom hele bandet inn, trommene hadde fått beskjed om å dempe seg litt, noe de faktisk gjorde. "When the Saints ble avsluttet til stor applaus. Vi hadde lagd vår egen versjon av "Old Mc.Donald" i stedet for dyr brukte vi instrumenter, hver gruppe fikk sin solo del. Da trommene  hadde sin solodel var det oppslag til neste låt som var vårt rocke medley med "Rock arond the clock" og Hound dog" . Jeg er alltid litt nervøs før vi skal spille rock, vil trommene få det til? Yes! De fikk det til. Nå hadde de riktignok glemt at de skulle dempe seg, men shit, det svingte som rakkern. En fornøyd dirigent og fornøyde musikanter bukket og tok i mot applaus. 100% perfekt? Nei men vellykket ja!.

Konserten er i gang (foto Nipaporn)

Etter konserten var det ny seremoni. Nå var det æresdiplomer til mødre som hadde gjort en ekstra innsats for skolen. Jeg fikk beskjed om å holde meg på plass noe jeg gjorde, Plutselig var det meg som ble ropt opp. Mr Hans Petter Iversen. Gullkanten diplom i gullramme ble overrakt av rektor som takk for innsatsen. Jeg tørket en liten tåre fra øyekroken. Det er så hyggelig å bli satt pris på.

Æresdiplom høytidelig overrakt av rektor (foto Nipaporn)

Nå var det mer underholdning. Alle klassene hadde øvd inn noe, her var det alt fra dans til synging. Veldig mye fint å se. 5 klasse hadde dradd dansinga litt lenger og danset faktisk en historie med både humor og alvor til stort engasjement fra publikum.  Veldig bra prestert.

Da alt det offisielle var over var det lunch. Ikke nok med at jeg hadde fått æresdiplom, jeg skulle få spise sammen med de peneste damene på skolen. Alle lærerinnene samt min kjære Gail.  

Lunch med damene

Konklusjon en vellykket morsdagsfeiring og en god debutkonsert.      

  

PÅ SERVICE MED MR.PCX

Mr PCX som for de uinnvidde er en Honda pcx 150 hadde rundet 20 000 km og det var igjen tid for service, ikke en stor service men en ganske liten en. Endelig var også garantien gått ut. Dust, tenker du nå. Er han virkelig glad for at garantien har gått ut? Svaret er ja, ihvertfall nå når sykkelen skal på service. Grunnen? Jo jeg trenger ikke lenger bruke de hersens dårlige merkeverkstedene til Honda. Her i byen er vi faktisk velsignet med 4 nei forresten det har blitt 5 stykker, alle like dårlige.

Jeg er nøye når det gjelder mine kjøretøy, de skal holdes i orden og ha den service og pleie produsenten har foreskrevet. Jeg lærte meg tidlig at service hos Honda og Yamaha  det er å skifte olje, klemme litt på dekkene og det er det. Den lange fine sjekklista som står i serviceheftet blir glatt oversett hver eneste gang. Nei forresten ikke helt oversett, de krysser av for at arbeidet er gjort, og signerer og stempler. Så hvis noen vil selge deg en brukt motorsykkel her i Thailand og reklamerer med at alle servicer er fulgt opp på merkeverkstedet så vær skeptisk. De siste gangene jeg har vært på Honda for service har jeg på forhånd gjort litt forarbeidet, Ingen kan eller vil snakke engelsk og mine thaikunnskaper er noe begrenset. Derfor sjekker jeg serviceheftet for å se hva den aktuelle servicen skal inneholde for så å printe ut bilder av en tennplugg hvis denne skal byttes, drivreim hvis denne skal byttes eller sjekkes osv. Det har stort sett fungert men ikke uten at jeg har måttet bruke streng stemme til mekanikeren. Den eneste gangen det ikke har virket var sist Mr.PCX skulle ha service. Olje, tennplugg samt luftfilter ble skiftet, dog ikke uten at jeg måtte insistere. Hvorfor skal du bytte det? Motoren går jo like fint, sier mekanikeren. Men siden jeg er kunden og de faktisk tjener penger på å selge tennplugg og luftfilter ble jobben gjort. Men da jeg ville at mekanikeren skulle åpne for å sjekke drivreim nektet han. Han ristet på hodet og skrev 24 000 på en lapp. Ja jeg vet at da skal reima byttes, men nå skulle den renses  og sjekkes samt at det var en ulyd der jeg ikke likte. Nei, her kom  jeg ingen vei. Bare å gi opp. Så nå har jeg kjørt 4000 km med ulyd i drivverket

Men nå er som sagt garantien gått ut og jeg kan bruke verkstedet med skikkelige mekanikere. Mekanikere som er fulle av olje på både hender og klær og har dreibenk og annet utstyr til å lage deler med på bakrommet. Mr PCX og jeg svinget inn og innehaverens kone som styrer deler og penger lurte på hva de kunne gjøre for oss. Jeg ba om oljeskift og så satte jeg sykkelen på midtstøtta startet den og gjorde tegn til at hun skulle lytte. Hun lyttet og hentet deretter sjefen sjøl. Han satte seg på kne la øret inntil girkassa og lyttet. Han var ikke i tvil. Her må det byttes lager, sa han til meg. "Tar det lang tid og sånn ca hva vil det koste?. Spurte jeg. En time, sa han så snakket han litt med frua som sa 1000 Bhat for alt sammen inklusiv oljeskift. "Bare å sette i gang det" , svarte jeg og gikk og satte meg for å se på.

Det meste av deksler og deler er demointert

Først ble oljen skiftet noe som var fort gjort. Deretter ble det mye skruing på gutta. Utrolig mye plast som skal av for å komme til vitale deler. Men omsider var da hele giret med de ødelagte lagrene ute. Nå var det kjekt å være på ett verksted med fagfolk og skikkelig utstyr. Delene ble tatt inn i det aller helligste og de gamle utslitte lagrene ble fjernet, nye lagre ble montert og det hele kunne settes sammen igjen

Litt av delene

Mye deler å holde styr på, men jeg var helt trygg på at disse gutta visste hva de gjorde. Det stemte, og under en time etter at jeg hadde kommet var Mr. PCX prøvekjørt og erklært frisk. Nå låt maskineriet slik som det skulle, ikke noen rasling i utslitte lager. Jeg betalte de avtalte 1000 Bhat'ene og kjørte hjem, lykkelig over at jeg endelig var tilbake hos gutta på hjørnet. 

Neste uke er Røde som skal ha oljeskift, hvis du lurer: Det er gutta på hjørnet som skal gjøre den jobben også.

SNART ER DET KONSERT

Nå er det noen innlegg siden korpsprosjektet  mitt har fått spalteplass. Siden det drar seg mot konsert så er det på sin plass med en liten oppdatering om det musikalske prosjektet her på rismarkene. 

Fredag 11.august er det feiring av morsdagen på skolen. Den offisielle morsdagen er lørdag 12. august som er dronning Sirikit sin fødselsdag. Jeg har skrevet mye om denne tradisjonen tidligere, så de av dere som liese dere opp på selve feiringen kan sjekke arkivet til bloggen min. 

Tradisjonen tro blir morsdagen vår første konsert dette skoleåret. I år med ett rekord stort band og en alderspredning fra 8 - 12 år. Alle musikantene så nær som to begynte på sine instrumenter da skolen startet opp i slutten av mai. Dette er ikke uvanlig for oss, men i år altså med mye yngre musikanter og mange flere enn foregående år. Nå har vi fire øvelser igjen før debuten og det er fortsatt en del som ikke er på plass. Derfor blir det ikke noe kontor på meg i dag i stedet blir det ekstraøvelse med hele bandet. I morgen blir det enkelttimer for trompetene onsdag blir det enkelttimer for trombone, saksofon samt noen flere trompeter. Generalprøven blir på torsdag. Her skal det jobbes.  Hva skal vi spille på årets konsert? Siden jeg regner med at ingen av dere som leser dette kommer til å sladre skal dere få programmet.

  1. If your happy and you know it (en klassiker som jeg innførte på skolen da jeg underviste i Engelsk for noen år siden ny låt i år med sang)
  2. Super G ( Ny låt i år og den har blitt en favoritt blant trompetene)
  3. Old Mc. Donald (skrevet om teksten den synges men med solistinnslag fra alle instrumentgrupper. Ny av året) 
  4. Rock around the clock/Hound dog ( Her blir det solistinnslag på saksofon )

Tidligere år har jeg brukt litt komp fra Band In a Box programmet mitt på disse konsertene.Men i år skal bandet gjøre alt selv. Som jeg har sagt før 100% perfekt blir det ikke men resten tar vi på sjarmen. Dette skal bli bra. 

Lørdagsøvelsene våre var i fjor preget av dårlig oppmøte, kanskje ikke så rart siden det er barnas fridag og mange liker da å sove lenge akkurat som norske barn. Noen må hjelpe til på familiens farm. I år har derimot fremmøtet vært stort på samtlige øvelse. Grunnen er Frognerbadet. Frognerbadet ligger jo i Oslo tenker dere nå. Å joda det er riktig, men vi har da en avdeling her også. Det å gi Norske navn til en del steder her på bygda begynte vi med for noen år siden. Umulig for oss å huske navnene på noen av de stedene vi likte så derfor ga vi dem norske navn. Jeg kan nevne Bankruat Mjøsa, Øyeren samt Frognerbadet. Når vi norske her nede avtaler å feks møtes på Frognerbadet vet alle hvor det er. Smart ikke sant? 

Men det var lørdagsøvelsene jeg skulle fortelle litt om. Trommegutta har alltid vært de vanskeligste å få til og komme på lørdagene. Men da vi var på korpstur til Jomtien i mars oppdaget jeg hvor glade alle var i å bade og svømme. Derfor sa jeg til Nipaporn: "Si til trommegutta at vi drar og svømmer etter øvelsen på lørdag. Den  lørdag hadde vi full trommerekke, og som lovet ble det tur til Frognerbadet etterpå. Jeg kunne jo ikke gjøre forskjell så lørdagen etter ble det trompet, saksofon og trombone som fikk være med. Så var det melodica sin tur påfølgende lørdag. Slik har det blitt, øve først og deretter svømming. Vedder på at det ikke finnes noe korps i Thailand som er flinkere til å svømme enn oss. Så nå er jeg både musikklærer og svømmeinstruktør og selvsagt sponsor for hele greia.

Fra lørdagens bading

Noen sier til meg: "At du gidder å drive med dette, ikke får du betalt og i tillegg spanderer du inngangsbillett til Frognerbadet hver lørdag". Svaret mitt er som alltid. Det finnes verre ting å bruke penger på.  Ingen av disse barna hadde vært i svømmebassenget hvis ikke jeg hadde tatt dem med. Vi snakker om fattige familier som har mat og tak over hodet men ikke noe særlig mer. Den gleden disse barna viser både når de spiller og når vi svømmer er lønn nok. 

Jeg skriver ikke dette for å forhelige meg selv. Men hvis jeg kan inspirere noen til å gjøre noe lignende hadde det vært skikkelig gøy.

 

Ha en fin uke folkens

 

2 SLANGER OG EN SENG SOM KNAKK

Mye på en gang dette men siden det er helg og dere lesere sikkert har god tid skal dere få alt på en gang.  La meg begynne der gårsdagen innlegg sluttet.

Mandag og klokka var blitt rundt 1800 jeg sa pent farvel til mine kolleger på kontoret, på tide å komme seg hjem. I det gamle huset hadde jeg 10 minutter å gå til kontoret,nå er avstanden 9 km så det ble Mr. PCX som skulle ta meg hjem. Den jobben klarte han fint så  rundt 15 minutter seinere var jeg hjemme. Stedatter og svigersønn var også kommet de skal bo hos oss og leier ett rom i huset. Tar du penger av familien? Er det noen som tenker nå. Selvsagt tar jeg penger av dem. De jobber og dermed må de betale en symbolsk sum til meg for leie av rommet med eget bad samt tilgang til alle fasiliteter. Det hadde blitt helt feil om jeg skulle forsørge dem. Men det var ikke oppdragelse dette skulle handle om.

Da jeg kom hjem satt de utenfor rommet og jeg skjønte at det var noe som ikke stemte. Noon (stedattera) forklarte meg at det var big snake inne på rommet deres. Jeg ville sjekke selv og gikk for å åpne døra og kikke inn. Jeg ble stoppet av mor og datter. Falang hadde ikke greie på slanger så dette var livsfarlig for meg fikk jeg forklart. Gail hadde ringt til "the big boss" som skulle komme å ta den for oss. "The big boss" er forøvrig byggmestern vår, Gail omtaler han som "the big boss" siden hun har jobbet jobbet for han. 

10 minutter seinere kom "the big boss", nå skulle det bli slange jakt. Vår nabo og Gails storesøster var også kommet. "The big boss" var utstyrt med en hakke og Gails storesøster med en trestokk, så våpnene var det ikke noe å si på. Jeg fant meg også en trestokk , men ble høflig men bestemt skjøvet unna. I stedet tok svigersønnen trestokken fra meg og "the big boss", storesøster samt svigersønn gikk inn i rommet. Jeg fikk aller nådigst stå i døråpningen. Slangen skulle befinne seg i ett skap fullt av dekketøy. Jegerne brukte "våpnene" sine for å skyve litt rundt på tallerkener og kjeler. Men ingen slange viste seg. Søstra til Gail pekte på ett kjelehåndtak som stakk fram og mente stedattera hadde sett feil. Men nei, Noon sto på sitt. Det var en stor slange der inne. Søstra til Gail begynte nå å ta ut ting fra skapet, ingen hansker eller annen beskyttelse mot slangebitt. Etter at hun hadde plukket ut litt boller og annet dekketøy så vi den. Den lå inne i en krok innerst i skapet. Svigersønn og "the big boss" hylte som små jenter og hoppet opp i senga som sto like ved skapet. Dette medførte at senga knakk på midten. Der sto disse modige jegerne og var livredde. Gails søster derimot, hun var ikke redd. Hun tok og klemte hodet til slangen ned mot bunnen av skapet slik at hodet var låst. De modige mennene som sto i den knekte senga gjorde ikke mine til å hjelpe. Jeg  gikk bort til søstra ved skapet hun nikket mot stokken hun hadde klemt slangehodet med og gjorde tegn til at jeg skulle holde. Jeg holdt stokken hardt mot slangens nakke (har de nakke?). Lynkjapt tok søstra tak rundt hodet på slangen og ba meg slippe. Slangen var mye lenger enn henne og kveilet seg oppover armen hennes. Slangen ble båret ut av huset og ble slått i hjel med hjelp fra de modige jegerne som nå var kommet ut av den brukne senga. De fleste gangen jeg har vært med på å fange slanger har den blitt tatt vare på, det er jo mat. Denne slangen var ikke noe særlig å spise, kunne søstra fortelle, dermed gikk den i søpla. "The big boss" lovte å komme tilbake dagen etter og reparere senga. 

 Den modige søstra med slangen

Dagen etter kom "the big boss" og fikset senga som han hadde lovet. I tillegg hadde han ned gummilister som ble montert nederst på alle dørene i huset. Nå skulle disse være slangesikre. Slukene på begge badene ble limt med silikon, dermed var de også sikret mot slanger. Av erfaring har jeg lært at utgangsdører ikke skal stå åpne uten at noen hele tiden kan se dem. Snu ryggen til og slangen kan ha sneket seg inn. Spesielt viktig her på rismarkene hvor det er mye dyreliv. Frua mente jeg overreagerte da jeg konsekvent lukket døra som hun satte opp når hun bare skulle ordne noe. Det kommer ikke flere slanger nå fikk jeg beskjed om. Så feil kan man ta.

Tirsdagskvelden, ungdommen var på jobb, bare frua og jeg som var hjemme. Frua hadde dusjet og nå sto jeg i dusjen, det var sengetid. Så roper Gail fra kjøkkenet. "Big  snake big snake!" I bare nettoen kommer jeg til unnsetning og ganske riktig i vinduskarmen på kjøkkenet der ligger det en stor jævel. Den er så lang at den ligger nesten tredobbelt.  Nå vet vi hvor den er så om å gjøre å ikke skremme den slik at den flytter på seg. Siden jeg står i bare nettoen har jeg heller ikke noe våpen å ta den med. Jeg ber Gail stå i døråpningen og følge med mens jeg får på meg litt klær. Iført underbukse og en møkkete t skjorte er jeg klar til kamp. "Wait for sister", sier Gail. Hun går og henter søsteren. Søsteren kommer med en sigd og jeg bevæpner meg med ett mikrofonstativ. Det er mørkt ute og noe annet våpen finner jeg ikke. Vi går til angrep. Slangen flykter bortover benken. Jeg prøver å klemme den fast slik som søtra gjorde i går, men får ikke tak. Søstra som er mer erfaren enn meg klarer det. Hun legger sigden flat og dermed er slangen låst. Jeg prøver å få inn ett drepende slag med mikrofonstativet. Men treffer ikke skikkelig. Slangen klarer i stedet å komme seg løs. Søstra er lynkjapp nok en gang og tar den i hodet og holder den. Nok en gang bæres slangen ut. Søstra holder den så hardt at den begynner å bli slapp. I det vi begge mener at nå kan vi knerte den for godt vrir den seg rundt kommer løs og forsvinner over veien og blir borte. Den berget livet og kommer forhåpentligvis aldri tilbake til oss.

Nå blir utgangsdørene konsekvent lukket, trenger ikke å mase lenger. Jeg har funnet meg en skikkelig treklubbe som står rett utenfor døra i tilfelle nytt besøk. Jeg har også vurdert å gjøre om kjøkkentaket, men velger å se det an. Som en nabo sa. "Det er regntid og huset deres har stått tomt lenge, dermed har det sikkert vært mye slanger rundt huset". I dag er det lørdag og jeg har ikke sett slanger her siden tirsdag. Kanskje den som slapp unna har fortalt de andre om han gærne fallangen i underbukse som prøvde å drepe han. 

NÅ ER VI PÅ PLASS I NYHUSET

Mandag 31/7 var det tid for flytting. Selv om vi hadde flyttet det meste allerede var det mye som skulle på plass. Jeg startet dagen med å ta Røde (250 CBR) en tur til banken. Skulle vi flytte måtte vi jo ha seng samt litt andre møbler. Dette koster penger også her i Thailand og her på bygda er det cash som gjelder. På de fleste steder bare rister de på hodet hvis du kommer med Visa kortet ditt. Cash is king.

 Mandag morgen er forøvrig en dårlig tidspunkt å gå i banken på, spesielt når det var helligdag på fredag og de hadde stengt. Det var mye folk inne i lokalet. Ut ifra nummerlappen jeg fikk utdelt så jeg at det var 15 stykker foran meg. Her var det bare å vente. Det tok vel sånn rundt 40 minutter før det var min tur, så det gikk faktisk ganske raskt. Med penger i hånden var det bare å kjøre ut til nyhuset, her var Gail allerede på plass for å vaske og ordne med litt småtteri. Ved ankomst ble Røde parkert på sin nye parkeringsplass, sammen med Mr PCX som var kjørt ut på søndag. Nå kunne disse to kose seg på den nye mc parkeringa mens Gail og jeg tok hennes 115 ccm Spacy og kjørte inn til byen for å kjøpe møbler. Hvorfor tok vi ikke bilen? Bilen, Mr Dark Blue, sto parkert ved det gamle huset og etter møbelkjøpet skulle jeg fylle han med mer ting og tang for så å kjøre ut til nyhuset. Men møbler først.

Vi ble som vanlig bukket inn i møbelbutikken. Om vi skulle ha alt vi hadde sett på sist? Innehaveren så på oss og smilte. "Nei sa jeg, kun seng og skap". "Sofa og spisebord kjøper jeg når vi får tilbake penger fra husverten på det gamle huset" forklarte jeg Gail. Jeg har av erfaring lært meg at det kan være lurt å holde igjen litt slik at Thaiene skjønner at atm'en ikke er utømmelig. Vi slo til på det skapet og den senga vi hadde sett på sist vi var her, etter å ha gått en liten runde med pruting. Prisen gikk ned fra 29 tusen til 25 tusen, så det lønner seg å prute. Gail forklarte hvordan de skulle kjøre for å finne fram til oss, en bunke sedler skiftet eier og dermed var handelen i boks. De skule levere i løpet av to timer, hvis det var greit for oss at sjåfør og hjelpmann kunne spise lunsj først. Selvsagt var det greit og det passet også fint for oss.  Gail tok scoteren og kjørte ut til nyhuset mens jeg dro til gamlehuset for å fylle opp Mr. Darkl Blue med mer flyttegods.

Da jeg ankom huset med bilen full at ting og tang var det tid for lunsj for oss også. Gail hadde vært borte på restauranten og bestilt mat. En stor porsjon pat kapau til meg og noe fiskegreier til seg selv. Mens vi satt og spiste kom montørene fra 3BB , nå skulle internett kobles til. De strakk kabel fra hovedveien og ned til huset. 2 mann drev med kabel mens nummer 3 spurte hvor jeg ville ha modem. Etter å ha fått anvist plass satte han i gang inne. Effektive gutter. Jeg gikk tilbake til maten. Hadde ikke før fått satt meg så hører jeg en bil oppe i veien, der kommer møblene også. Nå skjer det ting og alt på en gang. Møbelbilen rygger inntil og sjåfør og hjelpmann begynner å laste av. Tilnærmet komplett kaos. 3 mann driver med internett og 2 mann losser møbler. Jeg tar med maten og går rundt hjørnet, Best å ikke være i veien. 

 Kabler til internett strekkes, samtidig kan bilen med møbler skimtes oppe i veien

 Det  ble folksomt foran huset

Sengeramma er montert

Når man kjøper møbler her så er det ikke som i Norge at du må bruke resten av dagen på å skru dette sammen. Neida her går ikke gutta hjem før alt er skrudd sammen og godkjent. Så mens møbelgutta losset og skrudde sammen skap og seng drev internett gutta på med sitt. Dette er fjerde gang jeg får montert internett her i Thailand, disse gutta er de kjappeste og mest effektive jeg har vært borte i. Under en time fra de startet med kabel strekket fra hovedveien til jeg hadde signaler og skrev under på at jobben var gjort. Ny rekord. Sist brukte True nesten en hel dag i det gamle huset. Så bra jobbet 3BB.

Seng og garderobeskap ble også ferdig på en drøy time og dermed var alt klart i god tid før kontoret. Vi har kontor hver mandag og lørdag inne i Bankruat. Dette er en gammel tradisjon, her møtes Nordmenn, Svensker og Dansker og løser verdensproblemer mm. Derfor fikk oppsett av pc og annet forfallende arbeid vente. Kontortiden er hellig. 

Lite ante jeg da jeg glad og fornøyd reiste hjem fra kontoret om hvilket drama som skulle komme når jeg kom hjem. Men det blir neste oppdatering som fort kan komme allerede i morgen.

Ha en god fredag folkens

Les mer i arkivet » Juni 2018 » Mai 2018 » Januar 2018